+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES DØDELIGHET ] Den andre hypotesen knytter seg til helseulikhetsforskningens funn om at ikke bare lav inntekt i seg selv, men dessuten lav inntekt i forhold til det som er vanlig i det omliggende samfunn, kan ha negative helsekonsekvenser (Wilkinson 1998; Elstad & Dahl 2009). Lav relativ inntekt kan innebære at en mangler de økonomiske ressursene som trengs for å delta på lik linje med andre i lokalsamfunnets sosiale liv, for eksempel i sosiale sammenkomster, organisasjoner og fritidsaktiviteter. Lav inntekt i forhold til «folk flest »i lokalsamfunnet kan derfor bidra til sosial eksklusjon og føre til psykologisk stress i form av opplevd utenforskap, lav selvfølelse, frustrasjon, håpløshet og andre typer reaksjoner som både direkte kan svekke organismen og dessuten utløse mer helseskadelig atferd. Negative helseeffekter kan utløses av den sosiale avstand som genereres av forskjeller i materielle ressurser (Marmot 2004; Wilkinson & Pickett 2009). Hypotesen er at jo mer de uføres egen inntekt avviker negativt fra det som er vanlig i det omliggende samfunn, jo mer vil de risikere sosial marginalisering med påfølgende uheldige helseeffekter. Innfallsvinkelen for å undersøke dette er å analysere om de uføres dødsrisiko er relatert til inntektsforskjellen mellom de uføre selv og inntektsnivået blant de ikkeuføretrygdede i lokalsamfunnet, og videre om disse inntektsforskjellene bidrar til forklaringen på de geografiske forskjellene i uføres dødelighet. Den tredje hypotesen refererer til selektive mekanismer i lokalsamfunn og trygdeforvaltning. Graden av helsesvikt når uføretrygd tildeles kan spille en rolle for den uføres dødsrisiko. Hvordan trygdetildelingen foregår, kan variere mellom områder. Etter lovens bokstav kan uføretrygd innvilges om helseproblemene medfører at arbeids- og inntektsevnen er blitt varig redusert med minst 50 prosent. Formuleringen forutsetter skjønn og fortolkning, og praksis kan variere i tid og rom. Det er hevdet at tilstrømningen til uførepensjonen har sammenheng med lokale arbeidsmarkedsforhold (Rege, Votruba & Telle 2005; Fevang & Røed 2006) og med holdninger til arbeid («Der arbeidsmoralen er høy, vil terskelen for å søke om uførepensjon også være høy» (Bragstad & Hauge 2008:21)). Ifølge en studie er det også en tendens til at der mange er blitt uføretrygdet i de foregående årene, vil dette ha såkalte «social interaction effects» som innebærer at flere av de gjenværende også vil søke uføretrygd (Rege, Votruba & Telle 2007). 197
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne innebære at høy uføreandel i et område reflekterer at helsesviktkriteriet har vært mindre strengt anvendt. Om de innvilgende instanser er mer inkluderende i hva slags helseproblemer som kvalifiserer for trygd, kunne dette resultere i en større uførepopulasjon i området, men samtidig i lavere dødelighet blant de som er blitt trygdet. I tråd med dette er det faktisk vist at siden 1970-årene har de uføretrygdedes overdødelighet, relativt til dødeligheten ellers i befolkningen, minsket (Abrahamsen 1988; Paulsboe 1997; Gjesdal et al. 2007). Dette kunne tyde på at høyere uføreandel i befolkningen henger sammen med redusert overdødelighet blant de uføre. Samvariasjonen mellom uføretilstrømning og dødelighet er likevel kompleks. Paulsboe (1997) viser at de uføretrygdedes overdødelighet sank systematisk med tildelingsår i hele perioden 1970–1988 – jo seinere trygden ble innvilget, jo lavere var de uføres dødelighet relativt til ikkeuføre – men dette skjedde både i perioden da tallet på nye uføretrygdede var relativt konstant fra år til år (1970–1982) og i den påfølgende perioden da tallet på nye uførepensjonister økte for hvert år (1983–1988). Dette tyder på at redusert overdødelighet blant uføretrygdede ikke nødvendigvis reflekterer mer inkluderende helsesviktkriterier, men kan også skyldes andre forhold som bedre helsetjeneste og generell heving av uføres levestandard. Hva enn fortolkningen er – den tredje hypotesen er at områder med særlig høy andel uføretrygdede vil ha lavere dødelighet blant de uføre. Den fjerde og siste hypotesen knytter de geografiske variasjonene i de uføres dødelighet til den generelle geografiske ulikheten i dødeligheten. I Norge er det påvist vedvarende mønstre av geografiske forskjeller i levealder og dødelighet, både mellom fylker og mellom andre typer geografiske inndelinger (Aase 1996; Berntsen 2009). En mulighet er at de geografiske variasjonene i de uføretrygdedes dødelighet reflekterer de generelle geografiske dødelighetsforskjellene. Over livsløpet har selvsagt de uføretrygdede på mange vis delt livsvilkårene til hele befolkningen i området, og derfor kan det tenkes at områder med høy dødelighet blant de som ikke er uføretrygdet, også vil ha høy dødelighet blant uføretrygdede. Følgelig undersøker jeg om dødelighetsnivået blant ikke-uføre bidrar i statistisk forstand til å gjøre rede for de geografiske variasjoner i uføretrygdedes dødelighet. 198
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 61 and 62:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90:
[ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96:
[ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98:
[ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?