+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ HALRYNJO OG LYNG ]
også særlig problematisk å regne ut for denne profesjonen ettersom siviløkonomer
kategoriseres sammen med sosialøkonomer eller andre økonomiske og administrative
fag i SSBs statistikk.
3. Det kan ikke utelukkes at ikke-medlemmer ville svart systemisk forskjellig fra
medlemmer, f.eks. i retning av mindre «politisk korrekte» svar. Imidlertid er disse
organisasjonene i større grad profesjonsfaglige foreninger og i mindre grad samfunns-
og forhandlingspolitiske aktører enn tradisjonelle fagforeninger. Dermed
kan man ikke nødvendigvis anta at ikke-medlemmer skulle skille seg systematisk
fra medlemmer når det gjelder spesifikke normative forventninger.
4. Se vedlegg.
5. Vi tar forbehold om at vi opererer med et grovt mål på karriererealisering: en
toppleder i et stort firma er ikke nødvendigvis på samme nivå som en seniorrådgiver
i kommunen. Det vi måler er sannsynlighet for å komme videre fra laveste
nivå.
6. For å kunne sammenligne holdningene i dette eliteutvalget med gjennomsnittsbefolkningen,
er både spørsmål og svaralternativer hentet fra en norsk representativ
undersøkelse (se Wiecek 2003).
7. Spørsmålet «Hvem tar vanligvis ansvar for barnet/barna (eventuelt tok vanligvis
ansvar for mens barnet/barna var i relevant alder)?» hadde opprinnelig fem svaralternativer:
«jeg mest», «mest partner», «vi deler likt», «betalt hjelp» og «andre»
i tillegg til «ikke aktuelt». Svaralternativene «betalt hjelp» og «andre» omfatter
imidlertid svært få (0–0,6 % og 0–1,9 %) og er derfor utelatt i denne analysen.
8. Informantene i underutvalget er hovedsakelig jurister, siviløkonomer og sivilingeniører.
Vi har også inkludert tre informanter med høyere samfunnsvitenskapelig
utdanning med erfaring fra jobb som «management consultant» i store, prestisjefylte
konsulentselskap.
9. Det kvalitative materialet er samlet inn før den kvantitative spørreundersøkelsen
ble gjennomført, og informantene er derfor ikke trukket blant spørreskjemaets
respondenter.
10. De resterende foretrekker en kjønnstradisjonell tilpasning, under 1 % har en
kjønnsutypisk preferanse.
11. 52 % av mennene og 58 % av kvinnene i samme aldersgruppe (30–50 år) i den
representative utvalgsundersøkelsen fra 2003 svarer at det beste for en familie
med barn under skolealder er at begge foreldre arbeider like mye og deler på
ansvaret for hjem og barn.
12. Gjelder svar fra mødre som oppgir å dele likt på indikatorene «stell av barn» 55
vs. 49 %, «bringing/henting av barn» 62 vs. 44 %, «lek og pass av barn» 68 vs.
62 % (Pettersen 2003).
13. Supplerende analyser viser at 62 % av fedrene på toppledernivå har en partner
som gjør mest hjemme, mens denne andelen er redusert til 41 % blant fedre på
laveste stillingsnivå. Svært få mødre har en partner som gjør mest, og fordeling av
arbeid med hus og hjem varierer ikke signifikant med stillingsnivå.
14. Kjønnskoeffisienten reduseres noe mer ved kontroll for karrierepreferanser (fra
–0,75 til –0,64), men reduseres til gjengjeld kraftig og blir ikke-signifikant ved
kontroll for fordeling av omsorgsansvar og partners jobbstatus.
15. Korrelasjonene er signifikante på 0,01-nivå.
276