+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

FOREDRAG / AKTUELL DEBATT Om økonomisk likhet ENGLISH TITLE: ABOUT ECONOMIC EQUALITY HILDE BOJER hilde.bojer@econ.uio.no I begynnelsen av mai 2009 avga regjeringens fordelingsutvalg sin innstilling (NOU 2009:10). Fordelingsutvalget hadde som mandat å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller i Norge, hva årsakene var, hvordan de har utviklet seg over tid, og eventuelt komme med forslag til tiltak for en jevnere fordeling. Et oppdrag utvalget imidlertid ikke fikk, var å gjøre rede for hva som ligger i uttrykket «økonomiske forskjeller», og hvilken fordeling det er ønskelig å gjøre jevnere. 1 Men det er langt fra entydig hva vi skal mene med økonomisk likhet og ulikhet. Når folk gjør forskjellige valg i livet, vil likhet langs én økonomisk dimensjon føre til ulikhet langs en annen. For lønnstakere vil likhet i timelønn innebærer ulikhet i årsinntekt hvis folk har forskjellig arbeidstid. Som kjent er deltidsarbeid en viktig årsak til at kvinner i gjennomsnitt har lavere årsinntekt enn menn har. Likhet i årlig lønnsinntekt innebærer ulikhet i livsinntekt hvis folk har utdanning av forskjellig lengde, ulik pensjonsalder, eller av andre grunner forskjellige perioder med ulønnet fravær fra arbeidslivet. Her også er det forskjeller mellom kvinner og menn på grunn av kvinners ulønnede omsorgsarbeid. Likhet i inntekt, enten det er årsinntekt eller livsinntekt, innebærer likevel økonomiske ulikheter hvis det er forskjeller i formue og gjeld. Barnefamilier har typisk høy familieinntekt, men også mye gjeld, sammenlignet med alderspensjonister som har lavere inntekt, men som normalt er gjeldfrie og med penger i banken. Vi må også skjelne mellom individuell inntekt og husholdningsinntekt. Likhet i individuell inntekt gir ulikheter i husholdningsinntekt mellom enslige og familier. Inntekt og formue må ses i forhold til hvor mange de er i husholdningen: like husholdningsinntekter vil gi ulikhet i tilgang til økonomiske goder hvis husholdningene har forskjellig størrelse. Endelig kan det være en motsetning mellom likhet i husholdningsinntekt og økonomisk likestilling mellom kvinner og menn. Her er det mange økonomiske variabler å velge mellom, og valget av variabler er viktig både for hva vi ønsker å observere, og for fordelingspolitikken. Vi kan også spørre hvorfor, og i hvilken grad, økonomisk ulikhet er uønsket. Nå er samtlige tenkere i den vestlige tradisjon etter opplysningstiden enige om at alle mennesker, i hvert fall alle voksne menn, på en grunnleggende måte er moralsk like og likestilte. Som et minimum er det enighet om likhet i slike borgerlige rettigheter som likhet for loven og lik stemmerett. Men når det gjelder økonomisk likhet, rår det uenighet. Vi kan skjelne mellom to ekstreme tankeretninger. På den ene side finner vi liberalistiske retninger, som 311 © UNIVERSITETSFORLAGET TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING VOL 51, NR 2, 311–317
ikke er tilhengere av noen form for statlig fordelingspolitikk. På den annen side har vi forskjellige typer av økonomisk egalitarianisme, tilhengere av økonomisk likhet. Det er blant disse tenkerne at spørsmålet reiser seg om hva slags økonomisk likhet man ønsker. De fleste mennesker er vel i praksis et sted mellom de to ekstremene. Diskusjonen om hva slags økonomisk likhet er likevel av interesse, fordi den samtidig er en diskusjon av hva kriteriene er for det gode samfunn, og hva målene bør være for statlig politikk i allmennhet, og for statlig fordelingspolitikk spesielt. Jeg skal ikke i det følgende drøfte videre begrunnelsene for hvorfor økonomisk likhet er ønskelig, 2 men nøye meg med å drøfte de viktigste oppfatningene av hva økonomisk likhet kan eller bør være. La meg først peke på det opplagte, nemlig at økonomisk likhet ikke er det samme som at alle skal være like på andre måter enn økonomisk: økonomisk likhet innebærer ikke kulturell, religiøs eller annen konformisme. To av vår tids mest fremstående egalitære filosofer, John Rawls og Amartya Sen, er helt klare på dette. John Rawls var uttrykkelig liberal; han var den første som klart formulerte en teori for økonomisk egalitær liberalisme. Et liberalt samfunn, skrev Rawls, er et samfunn som gir plass for mange ulike, ja, usammenliknbare, oppfatninger av «det gode» (Rawls 1982). Det skal være full frihet for enhver til å velge sin egen livsførsel, sitt prosjekt for livet, så lenge denne friheten ikke går ut over andres tilsvarende frihet. Innenfor denne rammen av politisk, kulturell og religiøs frihet, forsvarer Rawls det han kaller forskjellsprinsippet: at økonomisk ulikhet bare kan tillates hvis den er til fordel for den gruppen som [ BOJER ] 312 kommer dårligst ut. Med økonomisk ulikhet mener Rawls ulikhet i «inntekt og formue» regnet over hele livsløpet. Amartya Sen (Sen 2008) på sin side peker på at folk er forskjellige, og har ulike behov. Derfor mener han at likhet i inntekt og formue, eller i økonomiske ressurser, ikke sikrer likhet i levekår. Dette mener han verken Rawls eller økonomisk velferdsteori tar tilstrekkelig hensyn til. Rawls og Sen er enige om de grunnleggende borgerlige friheter og rettigheter. De er også enige om at frihet er frihet til, ikke bare frihet fra, og at frihet til å velge sitt liv krever tilgang til økonomiske goder. Derfor er de også enige om at et samfunn bør bygge på grunnleggende økonomisk likhet, men de er uenige om hva slags økonomisk likhet. VELFERD, NYTTE, LYKKE Intuitivt virker det rimelig at målet for både økonomisk politikk og fordelingspolitikk skal være velferden til befolkningen. Hvis vi tolker begrepet velferd tilstrekkelig vidt, er det nesten umulig å mene noe annet. Debatten om «likhet i hva?» kan på en måte forstås som en debatt om hva en skal mene med velferd. Men i de teorier for rettferdighet som kalles velferdistiske, er begrepet velferd mer presist. I de fleste empiriske analyser av økonomisk ulikhet, i økonomisk velferdsteori og i filosofiske debatter om likhet tolkes den enkeltes velferd som nytten hennes, slik nytte er definert i utilitarisme og økonomisk nytteteori. 3 Den enkeltes nytte, eller velferd, er den subjektivt opplevde tilstand av velvære eller lykke. Hva som gir velferd, bestemmer den enkelte selv, ut fra sine egne preferanser (konsumentsuverenitet). Velferdisme (welfarism) er et samlenavn for teorier som legger til grunn at størst
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?