+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

lingspolitikk. Han har utarbeidet en teori for de grunnleggende institusjoner i samfunnet. Men dermed kan vi heller ikke gå til Rawls’ teori for å klargjøre dag til dag fordelingspolitiske mål. Rawls har også et samfunnsmessig primærgode han kaller det samfunnsmessige grunnlaget for selvrespekt. Dette siste godet er, så langt jeg kjenner til, lite omtalt og diskutert, kanskje fordi det anses som opplagt. Med sin bakgrunn i de amerikanske Sørstatene har nok Rawls hatt rasisme i tankene. Men hensynet til selvrespekt må ha konsekvenser for hvordan fordeling foregår. Inntekt fra eget arbeid bidrar til selvrespekt, sosialhjelp oppfattes av mange som ydmykende; det samme gjør inntektsprøving av ytelser. Hensynet til selvrespekt tilsier at vi vektlegger full sysselsetting og rettigheter i fordelingspolitikken. Dette hensynet tilsier også vekt på kvinners rett til egen inntekt fra eget arbeid. FUNKSJONSEVNE – CAPABILITY APPROACH Amartya Sen er opphavsmannen til teorien om kapabiliteter 5 som de grunnleggende mål for fordelingspolitikk – og for økonomisk utvikling og økonomisk politikk i det hele. Teorien har vakt bred internasjonal oppmerksomhet. Den ligger bak FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI, Human Development Index), og det eksisterer en internasjonal organisasjon for studiet av kapabiliteter i teori og praksis (HDCA). Fra Sens side er teorien det filosofiske grunnlaget for en metode til å finne konkrete mål for økonomisk og sosial utvikling. Han kaller teorien en approach, en tilnærmingsmåte, og har bestemt nektet å angi hvilke kapabiliteter han selv anser som grunnleggende. Disse må fastsettes i [ OM ØKONOMISK LIKHET ] 315 hvert enkelt samfunn etter åpen demokratisk diskusjon, mener han. Merk at Rawls gir samme begrunnelse for å velge inntekt og formue som samfunnsmessig primærgode. Utgangspunkter er viktige menneskelige funksjoner; eksempler på slike er å spise seg mett og å kunne bevege seg. En kapabilitet er evnen til å kunne utføre en slik funksjon, hvis man så ønsker. Sen, som har arbeidet mye med sultkatastrofer, bruker ofte tilgang til mat som eksempel. Han illustrerer forskjellen mellom funksjon og kapabilitet ved verbene å sulte og å faste. En som sulter, mangler kapabiliteten til å utøve funksjonen å spise seg mett. En som faster derimot, har kapabiliteten, men velger å avstå fra å utøve den. Det samfunnsmessige målet må være at alle har tilstrekkelig tilgang til mat, men ikke nødvendigvis at alle spiser. I motsetning til Rawls legger Sen vekt på at forskjellige mennesker kan ha forskjellige behov. En gravid kvinne kan for eksempel trenge mer mat enn andre. Hvis formålet er å sikre like kapabiliteter, blir det derfor uriktig å fordele nødrasjoner slik at alle får like mye ris. Et annet eksempel som illustrerer teorien om kapabiliteter, finner vi i en artikkel av Sen om relativ fattigdom (Sen 1984). Der peker han på at en rent relativ definisjon av fattigdom kan gi det absurde resultatet at ingen er fattige i et samfunn hvor alle sulter. På den annen side kan det, i et land hvor fjernsyn er utbredt, være vanskelig for en elev fra et hjem uten TV å følge undervisningen når læreren viser til TV-programmet dagen før. Men i et fattig land uten fjernsyn ville ikke mangelen på fjernsyn bety noe. I begge tilfeller er det en viktig kapabilitet som mangler. I det første, kapabiliteten å spise seg mett. I det andre, kapabi-
liteten å kunne følge med på skolen. Kapabilitetene i seg selv er ikke relative. Men kapabiliteten å følge med på skolen avhenger av relativ økonomisk stilling, kapabiliteten til å spise seg mett avhenger av den absolutte økonomiske stilling. Sen er klar over at det finnes overveldende mange ønskede funksjoner, og ikke alle kan være mål for offentlig politikk. Det er kapabiliteten til viktige funksjoner som skal ivaretas, skriver han. Som nevnt ovenfor, nekter han selv å si hvilke disse viktige funksjonene er. Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum (Nussbaum 2000) har foreslått en liste på ti typer kapabiliteter. Men listen er omstridt, og er dessuten mer rettet mot fattige land enn et land som Norge. HDI, Human Development Index, bygger på tanken om kapabiliteter, og bruker indikatorer for helse og utdanning: barnedødelighet, levealder og lese- og skriveferdigheter. Det er mange likhetspunkt mellom tanken bak kapabiliteter og de nordiske levekårsundersøkelsene. Begge tilnærmingene legger større vekt på hva folk kan gjøre og være med ressursene sine enn hva de har. Begge benytter en samling med indikatorer som ikke blir veid sammen til en indeks som velferd eller inntekt. Videre gjelder begge tilnærmingene en form for likhet i muligheter, men muligheter på hvert tidspunkt i livet, ikke mulighetene på startstreken. Noen få forskere har gjort empiriske undersøkelser av kapabiliteter. Disse viser ganske overensstemmende lister, og er påfallende like de nordiske levekårsundersøkelsene. Verken kapabiliteter eller levekår måler utelukkende fordeling. De måler trekk ved forholdene i samfunnet i videre forstand, blant annet politisk frihet og borgerlige rettigheter. Videre er både levekår og kapabiliteter avhengige av miljø og fellesgoder, som ren luft. [ BOJER ] 316 OPPSUMMERING Det mest anvendte og mest anvendelige mål for fordelingspolitikk er individuell velferd/nytte, operasjonalisert som husholdningenes disponible inntekt per forbruksenhet. Anvendeligheten skyldes at individuell velferd/nytte står sentralt i økonomisk mikroteori og velferdsteori. Statistisk sentralbyrå og tilsvarende institusjoner verden over har modeller og prosedyrer for å beregne virkningen på velferd i denne forstand av både fordelingspolitikk og økonomisk politikk ellers. Problemet med velferdismen er at både teorien og operasjonaliseringen av den, rakner når en går den nærmere etter i sømmene, slik jeg har prøvd å vise ovenfor. Spesielt er det å legge hovedvekten på husholdningen som enhet ikke forenlig med etisk individualisme. Rawls’ begrep inntekt og formue er aldri blitt skikkelig operasjonalisert, selv om det ivrig diskuteres i politisk filosofi. Velferdismen er uholdbar filosofisk, mens Rawls’ ressursisme er for upresis til å kunne anvendes i praksis. Ifølge tilhengerne av capability approach skal økonomiske ressurser fordeles slik at de sikrer kapabiliteten til hver enkelt. Tankegangen er dermed klart forankret i etisk individualisme. Derimot er den ikke knyttet til en overordnet teori som begrunner likhet. Den er også i en viss forstand underbestemt, siden det ikke finnes noen omforent liste over kapabiliteter, eller noen enighet om hvordan de skal operasjonaliseres. Videre er det uklart hvordan de enkelte kapabiliteter skal veies mot hverandre, både for individet og for samfunnet. Til gjengjeld arbeider mange forskere verden over med å utvikle teorien videre. Den står for meg som den mest lovende av de tre typene teorier jeg har beskrevet.
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?