+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ BOKANMELDELSER ] 323 forfatterne er klare på at de ikke var ute etter et representativt utvalg (s. 54) når det gjelder norske helseoppfatninger. Etter min mening er metodekapitlet en av de store svakhetene i boka. Boka bygger på intervju med totalt 80 personer; jevnt fordelt fra et fiskevær nordpå, en kystby i Sør-Norge, en bydel i Oslo, en jordbruksbygd på Østlandet samt en industri/jordbruksbygd på Vestlandet. I tillegg er 14 nåværende og tidligere toppidrettsutøvere intervjuet. Informantene er funnet via nøkkelpersoner i lokalsamfunnet, her forstått som kommunelege, formann i bygdelaget, tillitsvalgte og lignende (s. 53). Det blir lite redegjort for kriterier for utvalg. Heller ikke fremgår det hva som skal til for å definere noen som nøkkelinformanter. Likeså vet vi ikke om hvor mange som takket nei til å la seg intervjue i dette prosjektet. Det er også sparsomt med opplysninger om selve intervjuet, deriblant forskernes rolle. Begge forfatterne har deltatt på hver sin måte under intervjuene. Spesielt er den ene av forfatterne såpass profilert at hans forhold til helse sannsynligvis ikke er ukjent for informantene. Jeg savner en refleksjon over hvordan forskerne bidro til produksjon av materialet. På samme måte savner jeg også en grundigere redegjørelse for analysen av materialet. Helse på norsk er en bok om noen tilfeldige mennesker i Norge og deres tanker om helse. Det er helt greit det. Men det blir ikke greit når forfatterne i sin jakt etter det typiske norske slår på stortromma og glemmer at det er tilfeldig utvalgte personer fra ulike deler av landet som uttaler seg. Dette blir ikke problematisert i boken. Diskusjonene er ofte generelle og konkluderende. For å komme med et eksempel: I kapitlet om familie, nærmiljø og helse blir det kommentert at informantene hadde lite erfaring med omveltning i samlivsmønster, siden det er bare to av informantene som er skilte og fire som lever i samboerforhold. I metodekapitlet fremgår det at resten er enten gifte (54 personer), ugifte (11 personer) eller enker/enkemenn (9 personer). Deretter følger: «Det er imidlertid ikke grunn til å tro at våre informanter av den grunn er mer konservative enn andre i synet på familiens betydning. De lever alle i en tid som for en stor del aksepterer et mangfold i familiekonstellasjoner, …» (s. 244). Ja, de lever i denne tiden, men det er fantastisk å finne et så ensidig utvalg i et land der skilsmissestatistikken er så høy som den er. Utover i boka finnes det flere slike forsøk på å gjennomsnittliggjøre dette utvalget. Det blir derfor litt betenkelig når forfatterne verken i metodedelen eller i resultatdelen har et kritisk blikk på sitt utvalg. Til og med i sluttkapitlet diskuteres data i forhold til norske trekk uten å ta høyde for tilfeldigheten i eget utvalg. Selv om boka er tankevekkende, er den også langtekkelig. Helse på norsk er ordrik. Etter min mening er det litt for mange områder som tas opp, uten at jeg er helt overbevist om at alle disse områdene var nødvendige. Enkelte kapitler kunne med fordel blitt slått sammen og komprimert. Som forsker synes jeg også boka noen ganger blir litt vel enkel og har liten fremdrift. Dette er vel en del av problemet med å lese ei bok der «alle» er målgruppa. Selv om jeg ikke ennå helt vet hva boka handler om, vet jeg mye om hvordan mange i dette utvalget tenker om ulike aspekter av eget liv. For målgruppene som er spesielt fremhevet av forfatterne, skulle jeg tro at denne boka er et etterlengtet bidrag. Disse forskerne har gjort et stort arbeid med å la enkeltmen-
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] neskers stemme kommer fram. Og det er en mangelvare i dagens helsedebatt. Jorid Anderssen jorid.anderssen@uit.no Pernille Rieker og Walter Emanuel Carlsnæs (red.) Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk Oslo: Universitetsforlaget 2009. 246 sider I to tiår har vi referert til vår egen tid som et etterspill – «etter den kalde krigen». Mange forventet at unipolaritet var forspill til en overnasjonal tidsalder slik David Mitrany hadde forespeilet i 1933, og som Francis Fukuyama ønsket velkommen i 1992. Denne troen avfødte tankeretninger som tonet ned betydningen av historisk erfaring og materielle styrkeforhold og i stedet fokuserte på institusjoner og intensjoner. Siden årtusenskiftet har den «politiske tid» tikket stadig raskere. I løpet av overraskende kort tid har store deler av det postmoderne tankegodset – som i Norge var blitt langt på vei dominerende – mistet mye av sin magnetisme. Liberal internasjonalisme sliter i motbakke. Det samme gjør de internasjonale institusjonene, som mange for kun et tiår siden spådde ville overskygge nasjonalstaten. Amerikas overhøyhet i det internasjonale systemet er en overgangsfase. USA tar et steg ned og utfordrerne tar steget opp. Mye tyder på at supermaktenes tidsalder er over og at en ny stormaktsepoke er i emning. Krigen mellom Georgia og Russland i august 2008 har brakt territoriell sikkerhet tilbake på agendaen. For et land som Norge, som har investert mye i det postmoderne verdensbildet (og tilsvarende lite i landets forsvar), er dette urovekkende. Det vil derfor interessere mange når forskerne ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) nå gir ut en bok om nye utfordringer i europeisk sikkerhet. Det er et prisverdig initiativ. Redaktørene av boken, Walter Carlsnæs og Pernille Rieker, legger listen høyt ved å erklære at bokens mål er å gi «et helhetlig bilde av europeisk sikkerhetspolitikk». Kanskje for høyt. Å beskrive militært og sivilt europeisk sikkerhetssamarbeid i teori og i praksis, er en oppgave for et mer vidtfavnende og dyptpløyende verk enn dette. I innledningen tar redaktørene et høyst uvanlig grep når de nevner hvem som ikke har støttet prosjektet. Dette kan kanskje tolkes som at forskerne er revansjesugne – at de vil vise Norges forskningsråd at det var en feil å ikke støtte prosjektet. De 16 forfatterne kommer alle fra Nupi, og boken er således å regne som en oppvisning av instituttets bredde og ekspertise. Tilfanget kunne vært enda bredere. Henrik Thune, som nylig skrev UD-studien Norske interesser, kunne gitt kapitlet om Norges sikkerhetspolitiske utfordringer større intellektuell spenst, og Iver B. Neumann kunne bidratt med kritisk refleksjon omkring småmakters og stormakters oppførselsmønstre under endrede omstendigheter. Nye utfordringer er delt inn i tre sammenvevde deler. Den første omhandler europeiske sikkerhetspolitiske institusjoner, den andre delen fokuserer på ulike sikkerhetspolitiske instrumenter, og den tredje delen analyserer konfliktforebygging og internasjonal krisehåndtering i utvalgte regioner. Boken sporer europeisk sikkerhet gjennom EU, NATO og OSSE. Det blir ikke helt klart hvorfor OSSE fremheves. Å ta med denne i tri- 324
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 139 and 140: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?