+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ FARS FORKJØRSRETT – MORS VIKEPLIKT? ]
Mors tilpasning etter fars jobb tolkes likevel som et resultat av samordning
og valg de som familie er sammen om (2006:104).
Jensen er kritisk til et analytisk ståsted som vektlegger uerkjent
underordning i asymmetriske kjønnsrelasjoner, fordi hun mener at
forskeren da gir inntrykk av å ha tilgang til kvinners egentlige beveggrunner
som er skjult for kvinnene selv. Forskeren frakjenner dermed
kvinnene deres autonomi, og gjør seg dessuten skyldig i det Boudon
kaller en subjektiv fortolkning, som innebærer at forskeren ikke ser
den sosiale realiteten hun søker å forstå (Boudon 1981; Jensen 2006).
Ifølge Jensen blir det særlig problematisk å fortolke hennes kvinnelige
informanter som underordnede ettersom de er utdannede og reflekterte.
Vi vil hevde at forskerens «bevisbyrde» her like gjerne kan snus
på hodet: Når man forutsetter at høy utdanning og høyt refleksjonsnivå
er betingelser som gir immunitet mot å gå inn i en underordnet
posisjon og at sosiale aktører må sees som autonome i sine valg, er
det også en viss fare for at deler av aktørenes sosiale realitet unnslipper
forskerens fortolkning (som jo uansett må være subjektiv). Selv i
analyser som vektlegger informantenes uttalte preferanser, motiver og
lyster, bør forskeren ikke bare ta informantenes fortellinger som «face
value», uten å drøfte hva som fremstår som legitime måter å artikulere
og begrunne egne valg og praksiser på.
Når det gjelder norske eliteutdannede kvinner og menn, finnes det
lite empiri om hvordan arbeid-familietilpasninger praktiseres, erfares
og artikuleres. For å besvare spørsmålet om – og hvordan – foreldreskap
og fordeling av omsorgsansvar bidrar til å opprettholde manglende
kjønnslikestilling i det norske arbeidslivets elitedivisjon,
trenger vi data både om betingelsene for eliteutdannede mødres og
fedres arbeid-familietilpasninger og hvilke konsekvenser tilpasningene
får for karriererealisering. I denne artikkelen presenterer vi ny
empiri bestående av både spørreskjema- og intervjudata som gjør det
mulig å belyse ulike sider ved denne komplekse problemstillingen.
Spesifikt søker vi å besvare følgende tre forskningsspørsmål:
1) Om vi finner betydelige forskjeller i karriererealisering mellom
norske eliteutdannede kvinner og menn med og uten barn.
2) Om kjønnsforskjell i karriererealisering kan forklares med ulike
preferanser for karriere og arbeid-familietilpasning eller med ulik
255