+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FRA FOLKEVALGT TIL UTVALGT ] praksis leder kommunen, gjør tersklene for kvinners politiske deltakelse, representasjon og integrasjon lavere. Det er ikke praksis, verken i kommunepolitikken eller i forskningen, å vurdere kjønnsbalanse i lederposisjonene sett under ett. Dermed unnslipper lederposisjonene en helhetlig vurdering av kjønnsfordelinger, og en skjev kjønnsmaktbalanse får eksistere nærmest upåaktet. Vårt begrep kjønnsmaktbalanse tvinger frem et helhetlig blikk på maktforskjeller, og våre analyser av variasjoner i kjønnsmaktbalanse viser betydningen av slike helhetlige vurderinger og bidrar til innsikter i faktorer som opprettholder eller reduserer kjønnsmaktskjevheter. AVSLUTNING Innledningsvis reiste vi spørsmålet om hvilke faktorer som virker inn på at kvinner som folkevalgte representanter i lokalpolitikken i relativt liten grad blir utvalgt til lederposisjoner. Våre kvantitative analyser har avdekket generelle tendenser. God kjønnsbalanse i kommunestyret er en forutsetning for kjønnsmaktbalanse. Nominasjons- og konstitueringsprosessene blir altså viktige for å rekruttere kvinner til lederposisjoner. Likestillingsvennlige partiorganisasjoner med klare kvoteringspraksiser er viktige faktorer for å få så vel jevn kjønnsbalanse som jevnere kjønnsmaktbalanse. Det er fortrinnsvis i urbane omgivelser, uansett region, vi finner den jevneste kjønnsmaktbalansen. Vi tolker det dit hen at kjønnslikestilling og en mer rettferdig kjønnsmaktfordeling er å betrakte som «moderne» prosjekt. Tendensen til å favorisere menn til lederverv står fortsatt særlig sterkt i lite sentrale kommuner, og der de mindre likestillingsorienterte partiene styrer. Så må en ved hjelp av kvalitative tilnærminger undersøke hvordan partienes praksiser i rekrutterings-, nominasjons-, valg- og konstitusjonsprosesser hemmer eller fremmer kvinners lokalpolitiske integrasjon. Det er mye vi ennå ikke vet om kvinners vei fra folkevalgt til utvalgt, og hvordan en skal oppnå kjønnsmaktbalanse i lokalpolitikken. I denne artikkelen har vi hatt fokus på kjønn og kjønnsforskjeller, og vurdert anerkjennelse av lik verdi for kvinner og menn, gjennom fordeling av lokalpolitisk kjønnsmakt. Også andre forskjellsmarkører må tas med i betraktning når vi diskuterer anerkjennelse av forskjell, og lik verdi i det forskjellige, så som etnisitet, alder, seksualitet og 245
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ] funksjonsevne. Senest i forbindelse med nominasjon i Oslo Høyre ble bruk av «alderisme» påpekt da en 71 år gammel mann med tre stortingsperioder bak seg måtte vike til fordel for en 55 år gammel mann. Og flere etniske minoritetskvinner har påpekt partiers praksis av «tokenism», der én minoritetskvinne får være med på lista, og ikke nødvendigvis på sikker plass. Manglende anerkjennelse av forskjell og mangfold innbyr ikke til omfordelingspraksiser på ledernivå. Det henger sammen med at anerkjennelse av forskjell (her: kjønnsforskjell) og av mangfold (og forskjell i mangfoldet: kvinner og menn i de ulike grupper) ikke nødvendigvis betyr anerkjennelse av lik verdi for kvinner og menn. Et godt utviklet lokaldemokrati i form av deltakelse på like vilkår krever at ulike grupper i samfunnet har reelle muligheter til å ta steget fra folkevalgt til utvalgt. Noter 1. Fremfor å presentere tall for ett av kjønnene (som strengt tatt er tilstrekkelig for leseren), angir vi her begge kjønns andeler av posisjoner for å understreke at det er kjønnsforhold vi vurderer, ikke kvinners situasjon spesifikt. 2. Uttrykket kom fra kollega Jon Helge Lesjø i en samtale om utvalgsmekanismene. 3. Kommuner med under 15 prosent kvinner i kommunestyret. 4. I Johansen (2008) finnes en trykt versjon av spørreskjemaet. 5. Dette poenget er tydelig om vi sammenligner de ulike lederposisjonene. 1) Kommuner med to kvinner i politisk toppledelse (ordfører & varaordfører) har en høyere andel kvinnelige gruppeledere (42 prosent) enn kommuner med én kvinne (30) og ingen kvinner i ledelsen (31). 2) Samtidig har kommuner uten kvinner i toppledelsen høyere andel kvinnelige OU-ledere enn kommuner med én og to kvinnelige toppledere (hhv. 35, 33 og 26 prosent). 3) Andelen kvinnelige OU-ledere øker med antall kvinner som er ledere i andre utvalg (kontroll & administrasjon), mens andelene kvinnelige gruppeledere synker med antall kvinner som er ledere i andre utvalg. 4) Det er en svak og positiv samvariasjon mellom andelene kvinnelige gruppeledere og OU-ledere. 6. Kommuner med færrest antall lederposisjoner (6–7) har ordfører og varaordfører, kontroll- og administrasjonsutvalg, og få partier (2–3). Kommuner med flest lederposisjoner (18–19) har ordfører og varaordfører, kontroll- og administrasjonsutvalg, mange partier (8–9) og mange overordnede utvalg (5–6). 7. Ut fra prinsippet om å velge den enkleste av to modeller som er like gode, valgte vi å utelate variablene. Det er også på sin plass å nevne at det er forsøkt med inkludering av kvadrerte variabler av både «kvinner i arbeidsstyrken» og «antall lederposisjoner», ut fra det at begge variablene viste kurvelineær sammenheng med den avhengige variabelen. Disse forsøkene virket til å forverre modellene. 8. En del lokallag i AP har vært unntak fra denne regelen ved lokalvalget i 2007. 246
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 57: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?