+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]<br />
På 1970-tallet ble lokale variasjoner i kvinners og menns representasjon<br />
i kommunestyrene studert med utgangspunkt i ulike typer strukturelle<br />
og kulturelle <strong>for</strong>hold ved kommunene. Mulige effekter av både<br />
politiske, sosioøkonomiske, velferdsstatlige og kulturelle <strong>for</strong>hold på<br />
kvinnerepresentasjon (det vi omtaler som kjønnsbalanse) ble målt og<br />
veid. Omfanget av kvinners yrkesaktivitet, utdanningsnivå blant<br />
kvinner og menn i kommunene, grad av urban struktur, barnehagedekning<br />
og oppfatninger om kvinners og menns plass i samfunn og<br />
familie var noen av faktorene som, samlet sett, viste seg å ha betydning<br />
<strong>for</strong> grad av kjønnsbalanse i kommunestyrene (Van der Ros<br />
1979, 1981).<br />
Nina Raaums (1995) analyser fra 1990-tallet underbygget disse<br />
tidligere analyser ved å vise at strukturelle, kulturelle og politiske <strong>for</strong>hold<br />
på kommunenivå <strong>for</strong>tsatt har betydning <strong>for</strong> variasjoner i kvinneandel<br />
i kommunestyrene. Typiske trekk ved «mannsstyrte»<br />
kommuner 3 var at de lå på Sør-Vestlandet, var kjennetegnet ved lavt<br />
innbyggertall, spredt bosetting, høy sysselsetting i primærsektoren,<br />
lav andel kvinner med høyere utdanning og lav oppslutning om partiene<br />
som var først ute med å innføre og praktisere kvoteringsregler:<br />
Arbeiderpartiet, SV og V.<br />
Undersøkelsene tok <strong>for</strong> seg kvinners representasjonsvilkår, dvs.<br />
mulighetsstrukturer <strong>for</strong> å <strong>for</strong>klare variasjoner i kvinners andel i kommunestyrene.<br />
Fokus i denne artikkelen er på kjønnsulikheter i integrasjonsvilkår,<br />
dvs. utvelgelse av kvinner og menn til lederposisjoner.<br />
Er det tale om parallelle sammenhenger mellom strukturelle, kulturelle<br />
og politiske <strong>for</strong>hold på kommunenivå og utvelgelsespraksiser til<br />
lederverv <strong>for</strong> kvinner og menn? Våre antakelser går ut på at noen av<br />
mekanismene som har innvirkning på kjønns<strong>for</strong>delingen i kommunestyrer<br />
også virker inn på kjønns<strong>for</strong>delingen av lokalpolitiske lederposisjoner,<br />
men vi <strong>for</strong>venter også å finne <strong>for</strong>skjeller i muligheter <strong>for</strong><br />
tilgang til kommunestyrer på den ene siden og til lokalpolitiske lederposisjoner<br />
på den andre. Spørsmålet er om, og hvordan, vi empirisk<br />
får målt effektene av slike faktorer.<br />
Konkret vurderer vi effekter av to typer mulighetsstrukturer: 1)<br />
det lokalpolitiske handlingsrom <strong>for</strong> kvinner slik de fremtrer gjennom<br />
indikatorene «kvinneandel i kommunestyre» og «partier i posisjon»,<br />
og 2) den kommunale kontekst, dvs. sosioøkonomiske og kulturelle<br />
230