+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FARS FORKJØRSRETT – MORS VIKEPLIKT? ] BETYDNING AV PREFERANSER OG FAKTISK ARBEID–FAMILIETIL- PASNING FOR KJØNNSFORSKJELL I KARRIEREREALISERING. I det følgende benytter vi logistisk regresjon for å undersøke betydningen av preferanser (for karriere og arbeid-familietilpasning) og faktisk arbeidfamilietilpasning (målt ved fordeling av husarbeid, omsorgsansvar og jobbstatus) for kjønnsforskjell i karriererealisering (målt ved plassering på stillingsnivå) blant eliteutdannede mødre og fedre. Modell 1–4 viser betydningen av kjønn for stillingsnivå før og etter kontroll for henholdsvis preferanser og arbeid-familiepraksis. Modell 1 viser at fedre har større sannsynlighet enn mødre for å befinne seg på toppeller mellomledernivå (B = –0,92). Når vi kontrollerer for preferanser (se modell 2), finner vi at preferanser for arbeid-familietilpasning ikke har noen betydning. Preferanser for karriere øker derimot sannsynligheten for karriererealisering. Preferanser har altså betydning for karriererealisering, men ikke for å forklare kjønnsforskjellen, ettersom kjønnskoeffisienten nesten ikke er endret (B = –0,90). Kjønnsforskjell i stillingsnivå kan altså ikke forklares med ulike preferanser for karriere. TABELL 4. Stillingsnivå etter kjønn, preferanser og arbeid-familietilpasning blant eliteutdannede mødre og fedre. Logistisk regresjon Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 4 B (standardfeil) B (standardfeil) B (standardfeil) B (standardfeil) Kjønn (mann = 0) –0,92** (0,09) –0,90** (0,10) –0,61** (0,13) –0,42** (0,14) Preferanse for karriere 0,61** (0,06) 0,60** (0,06) 0,59** (0,06) Preferanse for arbeid–familietilpasning –0,04 (0,14) 0,01 (0,14) –0,08 (0,15) Fordeling av omsorgsansvar –0,46** (0,16) –0,37* (0,18) Fordeling av arbeid med hus og hjem –0,03 (0,09) 0,10 (0,10) Fordeling av jobbstatus/jobbansvar 0,74** (0,08) Alder 0,10** (0,01) 0,11** (0,01) 0,11** (0,01) 0,11**(0, 01) Partners utdanningsnivå –0,05 (0,09) –0,02 (0,09) –0,01 (0,09) 0,25 (0,11) Konstant 0,13 –1,96 –1,62 –2,85 N 2615 2377 2362 2187 - 2 Log likelihood 3193,4 2818,1 2790,1 2476,2 * = signifikant på 0,05-nivå,** = signifikant på 0,01-nivå 263
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så vi at både omsorgsansvar og husarbeid fordeles kjønnsskjevt. Når vi kontrollerer for fordeling av husarbeid og omsorgsansvar (modell 3), ser vi at kjønnsforskjellen i karriererealisering reduseres betraktelig (B = –0,61). Fordeling av husarbeid har ikke signifikant betydning for karriererealisering i denne modellen, 13 det har derimot den kjønnsskjeve fordelingen av omsorgsansvar: Eliteutdannede som har en partner som tar det meste av omsorgsansvaret, har større sannsynlighet for å ha en jobb på toppeller mellomledernivå enn eliteutdannede som tar det meste av omsorgsansvaret selv. Partners jobbstatus ser også ut til å forklare deler av kjønnsforskjellen i egen karriererealisering (B = -0,42). Tabell 3 viste at fedre, i langt større grad enn mødre, oppga at de hadde en jobb med mer ansvar og jobbmessig status enn partner. Også når utdanningsnivå er kontrollert for, finner vi at eliteutdannede mødre og fedre som vurderer egen jobb til å være mer ansvarsfull og med høyere jobbstatus enn partners, har høyere sannsynlighet for egen karriererealisering enn eliteutdannede som lever i parforhold med lik eller lavere jobbstatus enn partner (modell 4). Dersom vi velger en annen dikotomisering, nemlig toppledere versus de to lavere nivåene, finner vi det samme gjennomgående mønsteret. Preferanser forklarer lite, mens arbeid-familietilpasning forklarer mye av kjønnsforskjellen. 14 For å illustrere resultatene fra tabell 4, presenterer vi en figur som viser predikert sannsynlighet for å rykke opp fra laveste stillingsnivå til mellom- eller toppledernivå avhengig av betingelser på hjemmebane. Figur 1 viser predikert sannsynlighet for å være toppeller mellomleder/spesialist for eliteutdannede mødre og fedre på 40 år med gjennomsnittlig karrierepreferanser og høyt utdannet partner. Hvis vi sammenligner mødre og fedre med like betingelser (her: en partner med mindre viktig jobb som tar det meste av hovedansvaret for barna), er forskjellen i predikert sannsynlighet for å være på toppeller mellomnivå svært liten. Dette er imidlertid ikke en utbredt arbeid-familietilpasning for mødre, heller ikke blant de eliteutdannede. Dersom vi legger de kjønnstypiske betingelsene for henholdsvis mødre og fedre i dette eliteutvalget til grunn, øker forskjellene. Når det gjelder relativ fordeling av omsorgsansvar og hvem som har vik- 264
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?