+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ SAMMENDRAG ]
del i kommunestyret. Videre er likestillings- og kjønnspolitisk ideologi og praksis til
partiene i posisjon viktig for kjønnsfordelingen av kommunalpolitiske maktposisjoner
– kjønnsmaktbalansen. Det er verdt å nevne betydningen av region for kjønnspolitiske
maktfordelinger, og på kommunenivå virker kommunestørrelse og sentralitet inn på
den lokalpolitiske kjønnsmaktbalanse.
FARS FORKJØRSRETT – MORS VIKEPLIKT?
KARRIERE, KJØNN OG OMSORGSANSVAR I ELITEPROFESJONER
Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng
Basert på spørreskjema- og intervjudata utforsker denne artikkelen betydningen av
foreldreskap og arbeid-familietilpasning for karriererealisering blant eliteutdannede
kvinner og menn. Vi finner ingen kjønnsforskjell i karriererealisering mellom kvinner
og menn uten barn, men derimot en betydelig forskjell mellom mødre og fedre. Analysene
viser at preferanser i liten grad kan forklare kjønnsforskjell i karriererealisering,
mens faktisk fordeling av omsorgs- og jobbansvar har vesentlig større forklaringskraft.
Vi finner en markant diskrepans mellom likestilte preferanser for tilpasning til karriere
og familie – og kjønnstradisjonelle praksiser. Den kvalitative analysen viser hvordan
både kvinnelige og mannlige informanter med kjønnstradisjonell arbeid-familietilpasning
begrunner sine praksiser i en typisk, men tvetydig fortelling: Den kjønnstradisjonelle
tilpasningen er et resultat av at hans karrierepreferanser har fått forrang foran
hennes. Likevel er tilpasningen i tråd med hennes ønsker, fordi hun syns det er viktig
og meningsfylt å ha mer tid til barna. Både nødvendigheten av og omkostningene ved
mors vikeplikt artikuleres – samtidig som de langsiktige karrierekonsekvensene tones
ned. Gjennom å studere faktiske arbeid-familiepraksiser i lys av preferanser, fornøydhet
og begrunnelser, drøfter artikkelen hvordan kjønnstradisjonelle tilpasninger både
er resultat av ulikestilte betingelser og får ulikestilte konsekvenser.
FOREBYGGING, HVERDAGSLIV OG SAMFUNNSENDRING.
HVORDAN FOREBYGGENDE MEDISIN BLIR EN DEL AV FOLKS
HVERDAGSLIV
Jorid Anderssen
Denne artikkelen ser på hvordan folk forholder seg til forebygging av sykdom over
tid. Studiet er basert på data fra tre feltarbeid i et nordnorsk kystsamfunn over en 25-
årsperiode (1981, 1993/94 og 2004/2005). I denne perioden har bygda gått fra å
være et isolert samfunn til å bli en del av det moderne samfunnet. I mitt første feltarbeid
i 1981 var folk mest opptatt av de sykdommer de sto overfor. De var lite opptatt
av forebygging av sykdom. På 90-tallet var forebygging et viktig aspekt ved livet.
Folk var takknemlige for at de får tilbud om forebyggende kontroller og var opptatt
av hva de selv kan gjøre for å redusere risiko for sykdom. I 2004/05 er folk mindre
opptatt av å snakke om forebygging av sykdom, samtidig som forebygging er blitt
integrert inn i dagliglivet. Endringene i forhold til forebygging av sykdom diskuteres i
forhold til medikalisering, disiplinering og modernisering.
329