+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ ELSTAD ]
blant ikke-uføre i området). Flernivåanalyse er den mest adekvate teknikken
for å analysere denne typen data og hypoteser. Teknikken setter
en istand til å undersøke simultant effektene av forklaringsvariablene
på de to nivåene, den gir estimater for konfidensintervall som tar hensyn
til at antallet nivå 2-enheter er færre enn antallet nivå 1-enheter, og
en kan også bruke teknikken for å anslå hvilket bidrag de forskjellige
forklaringsvariablene gir til oppklaringen av områdevariasjonene
(Strabac 2007:174).
Jeg bruker en dikotom utfallsvariabel: død/ikke-død 1993–1997.
Ettersom fordelingen av dødsfallene over årene 1993–1997 knapt
varierer mellom de geografiske områdene, ville analyseteknikker som
tar hensyn til når i perioden dødsfallet skjedde, ikke gi noen fortolkningsmessig
gevinst. Data er analysert med Gllamm, et program som
inngår i Statas programtilbud (GLLAMM 2009; Rabe-Hesketh &
Skrondal 2008). «Random intercept»-modeller er estimert, og tabellene
rapporterer faste («fixed») effekter i form av oddsratioer (OR) og
dessuten den geografiske (nivå 2)-variansen og et «goodness-of-fit»-
mål, -2LL, for hver analysemodell. Modellene har som forutsetning at
effektene av individvariablene er noenlunde lik i alle områder, mens
«intercept» antas å variere mellom områdene, og nivå 2-variansen for
«intercept» indikerer størrelsen på den geografiske variasjonen i de
uføretrygdedes dødelighet for de forskjellige analysemodellene.
I analysene er aldersvariabelen seksdelt (40–44, 45–49 osv. til
60–63 og 64–66) og brukt som en kontinuerlig variabel. Alternative
alderskodinger er utprøvd, blant annet alder pluss alder kvadrert,
uten at dette har noen innvirkning på koeffisientene for de andre forklaringsvariablene.
Variabelen for ekteskapelig status er dikotomisert
i gift/ikke-gift uten å skille mellom aldri gift og før gift, ettersom testanalyser
viste minimale forskjeller mellom koeffisienten for de to
ikke-gift-kategoriene. Relativt få av de uføretrygdede hadde utdanning
utover de to laveste utdanningsnivåene. Utdanning er målt ved
en tredelt kategorisk variabel. Inntekt (familieinntekt etter skatt i
1993, justert for forbruksenheter) er brukt som kategorisk variabel
med fire verdier i analysene. Sammenhengen mellom de uføres inntekt
og dødsrisiko var ikke lineær, og testanalyser tydet på at denne firedelte
kategoriske variabelen representerte sammenhengen på en adekvat
måte. Variabelen for forskjellen mellom de uføres inntekt og
202