+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

plett med EU og NATO minner om vitsen fra komedien «Blackadder» om de tre store britiske universitetene Oxford, Cambridge – og Hull. OSSE er ganske enkelt ikke i samme liga som EU og NATO. Når man engang velger å ta med OSSE, ville det vært naturlig å ha med et kapittel om Europarådet. Med en nordmann i lederstolen ville nok mange hatt interesse av å høre hvilken rolle denne institusjonen egentlig spiller. De 16 kapitlene forholder seg relativt lojalt til den overordnede planen. Fokus på aktører avløses av instrumenter og, til slutt, utenrikspolitiske handlinger. Utvalget av emner i boka gir et greit bilde av hva forfatterne mener er de sentrale aspektene ved europeisk sikkerhet. I et begrenset format som en bokanmeldelse er det umulig å yte rettferdighet til hvert enkelt kapittel, de fleste er på om lag 10 ark, alt innenfor totalt 246 rikt «fotnotede» sider. Kanskje for fotnotede? Flere av forfatterne har lagt seg til unoten å kildeanvise etablerte fakta. Det er ikke til å unngå at i en bok med 16 kapitler vil enkelte kapitler være sterkere enn andre. Ståle Ulriksens kapittel om europeisk militærmakt, Henning Høgseths kapittel om Afghanistan samt Friis, Lurås og Oslands kapittel om Balkan utmerker seg i positiv retning. Boken byr også på enkelte gjentakelser. For eksempel kunne redaktørene godt unnlatt å gjenta wikipediakunnskap om hva OSSE gjør (51–55, 101–105). Kapitlet om EU som sikkerhetspolitisk aktør er gammelt nytt og virker malplassert all den tid metodologien ikke anvendes som analytisk boksåpner i andre kapitler. Bokens fokus på institusjoner og bruken av akademisk stammespråk gjør at den nok vil slite med å finne lesere utenfor akademiske kretser. Hvis dette ikke er folkeopplysning, åpner det for et [ BOKANMELDELSER ] 325 åpenbart spørsmål: hvorfor ble den ikke skrevet på engelsk? All den tid bokens norske målgruppe mestrer engelsk, kunne det ha økt leserskaren betraktelig og gjort det mulig å inngå i en felleseuropeisk fagdebatt. Spørsmålet blir ikke mindre presserende av at flere av kapitlene er skrevet på dårlig norsk. Operasjonen i Afghanistan er mange ting, men «prestisjefylt» er den ikke. Kapittel 9 utmerker seg i så måte negativt. Redaktørene har vært uheldige med utgivelsestidspunktet. Ratifiseringen av Lisboa-traktaten forandrer EUs sikkerhetspolitiske rammeverk og begrepsapparat og avdanker således deler av boken. Bokens referanser til tre-pilarstrukturen og ESDP er alt utdatert. Dette inntrykket styrkes av at forfatterne refererer uttømmende til den europeiske sikkerhetsstrategien (ESS) fra 2003, men ikke nevner strategiens nyeste inkarnasjon fra 2008. Den som skriver om samtiden kan naturligvis ikke forsikre seg mot forandring. Men det har lenge vært klart at de utenriks- og sikkerhetspolitiske aspektene ved Lisboa-traktaten med stor sannsynlighet ville implementeres. I etterpåklokskapens lys ville et kapittel om grunnlovsprosessen nok ha vært en fornuftig investering. På tross av sin uttalte uavhengighet har Nupi tette bånd til statsmakten. Det innebærer økte krav til varsomhet fra forskernes side. I denne boken tas kanskje denne varsomheten vel langt. Boken lider under en tendens til å nevne institusjoner uten å kommentere deres faktiske rolle. Mislykkede initiativer underrapporteres. En av grunnene til at det sjelden tegnes organisasjonskart over EUs sikkerhetspolitikk, er tradisjonen for ’gartnervirksomhet’ hvor institusjonelle ’frø’ plantes som deler av flernasjonale kompromisser i håp om at de skal vokse
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] opp til å gro dype røtter og sterke stammer, noe de ofte ikke gjør. Også NATO har over de siste to tiårene opparbeidet seg en hel vrakgård av forkortelser på initiativer som aldri tok av. Ta NATOs forsøk på å styrke militærmakten. Boken refererer til DCI, og Prague Capability Commitment og NATO Response Force. Den nevner ikke at DCI feilet, eller at også Praha-prosessen sliter med måloppnåelse. Det samme kan sies om NATO Response Force, som var en mindre versjon av NATOs Rapid Reaction Force. Ingen av dem er operative. Uten kritisk analyse vil leseren ikke vite om dette er reelle initiativer eller keiserens nye klær. Dette er en viktig tendens fordi det gir innsikt i NATOs nye «forsvarsplanleggingsprosess» hvor Norge har engasjert seg sterkt for å rette fokus tilbake mot territorialforsvar. Er dette materielt mulig; er det politisk trolig; er det institusjonelt sannsynlig? Det verken spørres eller svares. Så til fagdebatten. Hvis boken har en overordnet tanke, så er det at EUs hemsko er «Manglende organisatoriske evner» (overskrift s. 32). Det hevdes at «den kanskje viktigste kapabiliteten som er nødvendig for en aktørs evne til kollektive handlinger er organisatorisk evne». Til forfatternes heder er dette poenget mer nyansert enn overskriften gir inntrykk av. Manglende evne til å koordinere tas til å inkludere et mer grunnleggende problem: mangel på vilje til koordinering. Dette nevnes kort i en bisetning på side 33 og kunne med hell vært gitt større plass. Underskuddet på politisk vilje er en mer overbevisende forklaring på EUs mangler som internasjonal aktør. Antagelsen om at EU representerer framtiden i europeisk sikkerhet, er normativt partisk. Det ville ha styrket analysen å problematisere det antatte interessefellesskapet i EU. 326 For det er derfor en høflig fiksjon at alt som står mellom EU og en effektiv utenrikspolitikk – mellom NATO og seier i Afghanistan og OSSE og spredning av vestlige verdier i Sovjetsfæren – er bedre organisering. Det kan være liten tvil om at det finnes genuine interessemotsetninger mellom medlemslandene. Det finnes makt og motmakt. Saken er den, som William Wallace har påpekt, at EU har støtt opp imot medlemmenes suverenitet. EU er ikke sterkere fordi medlemsstatene ikke vil at EU skal være sterkere. Boken ville hatt større tyngde dersom den institusjonalisme og konstruktivisme som tas for gitt hadde blitt balansert med et sterkere innslag av realisme. Boken hevder å analysere en «sikkerhetspolitisk kontekst i endring». Det er påfallende hvor lite plass den bruker på å beskrive hva de endrede omstendighetene består i. Hva er nytt? Den mest alvorlige innvendingen mot boken er at den ikke fanger opp disse endringene. Jeg sikter her til at EUs sikkerhetspolitikk har bremset opp. Mens boken snakker om «en felles sikkerhetspolitisk orientering», snakker toneangivende stemmer i Brussel nå om re-nasjonaliseringen av europeisk sikkerhet. Et eksempel: De nye toppjobbene som utenrikspolitisk høyrepresentant og rådspresident ble gitt til to ubeskrevne blad, Catherine Ashton og Herman van Rompuy. Den tyske avisen Die Welt beskrev dette som et tilfelle av «Selbstverzwergung» – selvbedvergelse. Under klimatoppmøtet i København ble EU satt på gangen mens USA forhandlet bilateralt med Kina, Brasil, India, Sør-Afrika og Russland. Mange frykter hva som vil skje med NATO dersom Afghanistan-operasjonen mislykkes, samtidig som krigen mellom Russland og Georgia i Sør-Ossetia har satt territorialforsvar tilbake på agendaen over hele
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 137: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?