20.02.2015 Views

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ]<br />

opp til å gro dype røtter og sterke stammer,<br />

noe de ofte ikke gjør. Også NATO<br />

har over de siste to tiårene opparbeidet<br />

seg en hel vrakgård av <strong>for</strong>kortelser på<br />

initiativer som aldri tok av.<br />

Ta NATOs <strong>for</strong>søk på å styrke militærmakten.<br />

Boken refererer til DCI, og Prague<br />

Capability Commitment og NATO<br />

Response Force. Den nevner ikke at DCI<br />

feilet, eller at også Praha-prosessen sliter<br />

med måloppnåelse. Det samme kan sies<br />

om NATO Response Force, som var en<br />

mindre versjon av NATOs Rapid Reaction<br />

Force. Ingen av dem er operative.<br />

Uten kritisk analyse vil leseren ikke vite<br />

om dette er reelle initiativer eller keiserens<br />

nye klær. Dette er en viktig tendens<br />

<strong>for</strong>di det gir innsikt i NATOs nye «<strong>for</strong>svarsplanleggingsprosess»<br />

hvor Norge<br />

har engasjert seg sterkt <strong>for</strong> å rette fokus<br />

tilbake mot territorial<strong>for</strong>svar. Er dette<br />

materielt mulig; er det politisk trolig; er<br />

det institusjonelt sannsynlig? Det verken<br />

spørres eller svares.<br />

Så til fagdebatten. Hvis boken har en<br />

overordnet tanke, så er det at EUs hemsko<br />

er «Manglende organisatoriske<br />

evner» (overskrift s. 32). Det hevdes at<br />

«den kanskje viktigste kapabiliteten som<br />

er nødvendig <strong>for</strong> en aktørs evne til kollektive<br />

handlinger er organisatorisk evne».<br />

Til <strong>for</strong>fatternes heder er dette poenget<br />

mer nyansert enn overskriften gir inntrykk<br />

av. Manglende evne til å koordinere<br />

tas til å inkludere et mer grunnleggende<br />

problem: mangel på vilje til koordinering.<br />

Dette nevnes kort i en bisetning på side 33<br />

og kunne med hell vært gitt større plass.<br />

Underskuddet på politisk vilje er en mer<br />

overbevisende <strong>for</strong>klaring på EUs mangler<br />

som internasjonal aktør. Antagelsen om<br />

at EU representerer framtiden i europeisk<br />

sikkerhet, er normativt partisk. Det ville<br />

ha styrket analysen å problematisere det<br />

antatte interessefellesskapet i EU.<br />

326<br />

For det er der<strong>for</strong> en høflig fiksjon at alt<br />

som står mellom EU og en effektiv utenrikspolitikk<br />

– mellom NATO og seier i<br />

Afghanistan og OSSE og spredning av<br />

vestlige verdier i Sovjetsfæren – er bedre<br />

organisering. Det kan være liten tvil om<br />

at det finnes genuine interessemotsetninger<br />

mellom medlemslandene. Det finnes<br />

makt og motmakt. Saken er den, som<br />

William Wallace har påpekt, at EU har<br />

støtt opp imot medlemmenes suverenitet.<br />

EU er ikke sterkere <strong>for</strong>di medlemsstatene<br />

ikke vil at EU skal være sterkere. Boken<br />

ville hatt større tyngde dersom den institusjonalisme<br />

og konstruktivisme som tas<br />

<strong>for</strong> gitt hadde blitt balansert med et sterkere<br />

innslag av realisme.<br />

Boken hevder å analysere en «sikkerhetspolitisk<br />

kontekst i endring». Det er<br />

påfallende hvor lite plass den bruker på å<br />

beskrive hva de endrede omstendighetene<br />

består i. Hva er nytt? Den mest alvorlige<br />

innvendingen mot boken er at den ikke<br />

fanger opp disse endringene. Jeg sikter<br />

her til at EUs sikkerhetspolitikk har<br />

bremset opp. Mens boken snakker om<br />

«en felles sikkerhetspolitisk orientering»,<br />

snakker toneangivende stemmer i Brussel<br />

nå om re-nasjonaliseringen av europeisk<br />

sikkerhet. Et eksempel: De nye toppjobbene<br />

som utenrikspolitisk høyrepresentant<br />

og rådspresident ble gitt til to ubeskrevne<br />

blad, Catherine Ashton og<br />

Herman van Rompuy. Den tyske avisen<br />

Die Welt beskrev dette som et tilfelle av<br />

«Selbstverzwergung» – selvbedvergelse.<br />

Under klimatoppmøtet i København<br />

ble EU satt på gangen mens USA <strong>for</strong>handlet<br />

bilateralt med Kina, Brasil,<br />

India, Sør-Afrika og Russland. Mange<br />

frykter hva som vil skje med NATO dersom<br />

Afghanistan-operasjonen mislykkes,<br />

samtidig som krigen mellom Russland og<br />

Georgia i Sør-Ossetia har satt territorial<strong>for</strong>svar<br />

tilbake på agendaen over hele

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!