+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FRA FOLKEVALGT TIL UTVALGT ] konkurranse om disse vervene, og vi har notert en skjev fordeling av slike verv i menns favør. Omfordeling av maktposisjoner krever både anerkjennelse av forskjell og av lik verdi (Fraser 1997). Forskjell er nok anerkjent – kvinner og menn oppfattes som forskjellige. Vår fortolkning av tallene er at det er kvinners «like verdi», og især lik verdi som leder, som så langt ikke er anerkjent i en del sammenhenger. MULIGHETSSTRUKTURER – HVILKE FAKTORER PÅVIRKER KJØNNSMAKTBALANSEN? Vi søker etter strukturelle forklaringer på variasjoner i kvinners tilgang til lokalpolitiske lederposisjoner. Her bygger vi videre på tidligere studier av nasjonale variasjoner i demokratisering ved å ta utgangspunkt i kontekstuelle faktorer. Allerede tidlig på 1960-tallet kommenterte Rokkan og Valen kjønnsforskjeller i tilgang til politiske posisjoner, og tilskrev disse for en stor del kulturelle forhold og tradisjonelle oppfatninger omkring kvinners plass – indikert empirisk ved region og urbaniseringsgrad (Rokkan & Valen 1962). I en mer (post-)moderne språkform, og i Frasers terminologi, vil det disse forskerne fant kunne betegnes som regionale variasjoner i institusjonaliserte kulturelle verdimønstre omkring kjønn og lederskap, dvs. at menn er normen og anses som bedre egnet til politisk lederskap enn kvinner. Andre faktorer som indikerer variasjoner i kulturelle verdimønstre, som partiovervekt av mindre kjønnssensitive og likestillingsorienterte partier i visse regioner, har tidligere blitt påpekt som en barriere for en balansert kjønnsrepresentasjon i kommunestyrene (Van der Ros 1979). En annen faktor Rokkan og Valen trekker inn er strukturelle forhold ved politikken som antall seter å fordele og posisjonens betydning (eksempelvis medlemskap i et lokalpolitisk utvalg versus i formannskapet). Betegnende nok er det kun tilbudssvikt forskerne viser til når de fortolker sine funn, ikke institusjonaliserte kulturelle praksiser i etterspørselsessegmentet, dvs. blant rekrutteringsagentene og portvokterne: The actual chances of representation are in fact much larger in the smallest communes than in the cities, but social, educational and cultural barriers are so much stronger in the traditional environment of the rural periphery and make for decisively lower supplies of potential recruits (Rokkan & Valen 1962:137, vår utheving). 229
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ] På 1970-tallet ble lokale variasjoner i kvinners og menns representasjon i kommunestyrene studert med utgangspunkt i ulike typer strukturelle og kulturelle forhold ved kommunene. Mulige effekter av både politiske, sosioøkonomiske, velferdsstatlige og kulturelle forhold på kvinnerepresentasjon (det vi omtaler som kjønnsbalanse) ble målt og veid. Omfanget av kvinners yrkesaktivitet, utdanningsnivå blant kvinner og menn i kommunene, grad av urban struktur, barnehagedekning og oppfatninger om kvinners og menns plass i samfunn og familie var noen av faktorene som, samlet sett, viste seg å ha betydning for grad av kjønnsbalanse i kommunestyrene (Van der Ros 1979, 1981). Nina Raaums (1995) analyser fra 1990-tallet underbygget disse tidligere analyser ved å vise at strukturelle, kulturelle og politiske forhold på kommunenivå fortsatt har betydning for variasjoner i kvinneandel i kommunestyrene. Typiske trekk ved «mannsstyrte» kommuner 3 var at de lå på Sør-Vestlandet, var kjennetegnet ved lavt innbyggertall, spredt bosetting, høy sysselsetting i primærsektoren, lav andel kvinner med høyere utdanning og lav oppslutning om partiene som var først ute med å innføre og praktisere kvoteringsregler: Arbeiderpartiet, SV og V. Undersøkelsene tok for seg kvinners representasjonsvilkår, dvs. mulighetsstrukturer for å forklare variasjoner i kvinners andel i kommunestyrene. Fokus i denne artikkelen er på kjønnsulikheter i integrasjonsvilkår, dvs. utvelgelse av kvinner og menn til lederposisjoner. Er det tale om parallelle sammenhenger mellom strukturelle, kulturelle og politiske forhold på kommunenivå og utvelgelsespraksiser til lederverv for kvinner og menn? Våre antakelser går ut på at noen av mekanismene som har innvirkning på kjønnsfordelingen i kommunestyrer også virker inn på kjønnsfordelingen av lokalpolitiske lederposisjoner, men vi forventer også å finne forskjeller i muligheter for tilgang til kommunestyrer på den ene siden og til lokalpolitiske lederposisjoner på den andre. Spørsmålet er om, og hvordan, vi empirisk får målt effektene av slike faktorer. Konkret vurderer vi effekter av to typer mulighetsstrukturer: 1) det lokalpolitiske handlingsrom for kvinner slik de fremtrer gjennom indikatorene «kvinneandel i kommunestyre» og «partier i posisjon», og 2) den kommunale kontekst, dvs. sosioøkonomiske og kulturelle 230
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 41: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96:
[ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98:
[ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?