+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES DØDELIGHET ] uten forklaringsvariable, en såkalt 0-modell, var 0,02494 (ikke vist i tabell), og i Modell 1 var nivå 2-variansen minsket til 0,01919. Omlag 77 prosent av 0-modellens nivå 2-varians gjenstår således i Modell 1, og en kan derfor anslå at kommune/bydelsforskjellene i sammensetningen av de uføres individuelle levekår forklarte 23 prosent av den geografiske ulikheten i uføres dødelighet. Men tydelige kommune/bydelsforskjeller i de uføretrygdedes dødelighet gjenstår etter at sammensetningen av de uføres levekår er tatt i betraktning. I Modell 2 er forklaringsvariablene fra Modell 1 supplert med forskjellen mellom medianinntekten blant ikke-uføre i kommunen/bydelen og de uføres egen inntekt, målt i standardavvik. Dette førte til noe endring av effektene for inntektsvariabelen, noe som tyder på en viss, men ikke betydningsfull, samvariasjon mellom inntektsforskjellen og den uføres egen inntekt. Forøvrig var koeffisientene for de andre individvariablene uendret. Denne inntektsforskjellen hadde klar effekt på de uføres dødsrisiko: OR=1,15. Etter kontroll for individuelle levekår, deriblant de uføres eget absolutte inntektsnivå, økte altså de uføres dødsrisiko jo større gap det var mellom deres egen inntekt og inntektsnivået blant ikke-uføretrygdede i området. I Modell 2 var nivå 2- variansen redusert til 0,01836, omlag 5 prosent lavere enn nivå 2- variansen i Modell 1. Dette indikerer at noe, men ikke mye, av kommune/bydelsvariasjonene i uføres dødelighet henger sammen med inntektsforskjellene mellom uføre og ikke-uføre. I Modell 3 er individvariablene fra Modell 1 supplert med den kontekstuelle variabelen for prosentandelen uføretrygdede i kommunen/bydelen, målt i standardavvik. Modell 3 viser at andelen uføretrygdede i befolkningen ikke hadde noen statistisk signifikant effekt på dødsrisikoen blant de uføretrygdede (OR = 0,99, 95 % KI = 0,97–1,02), og uføreandelen ga ikke noe bidrag til redusert nivå 2- varians. Dette tyder på at hvor utbredt uførepensjoneringen var i området ikke hadde noen innvirkning på de uføres dødsrisiko og heller ingen betydning for de geografiske variasjonene i uføres dødelighet. Modell 4 viser derimot at dødelighetsnivået blant de ikke-uføretrygdede hadde en signifikant effekt på de uføres dødsrisiko (OR = 1,04, 95 % KI 1,02–1,07). Jo høyere dødelighetsnivå blant ikke-uføretrygdede, jo høyere var dødeligheten blant uføre. Her ser vi også en 207
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av nivå 2-variansen, fra 0,01919 i Modell 1 til 0,01643 i Modell 4. I Modell 5 er alle forklaringsvariablene inkludert. Koeffisientene for inntektsavviket mellom uføre og ikke-uføre, for uføreandel i kommunen/bydelen og for de ikke-uføres dødelighetsnivå holdt seg på samme nivå som i Modell 2–4. Nivå 2-variansen ble redusert til 0,01434. Forklaringsvariablene relatert til kommune/bydelsnivået gjorde altså rede for en tydelig del av områdevariasjonen i uføres dødelighet. Siden uføreandelen var uten effekt, var det inntektsavstanden til de ikke-uføre og dødelighetsnivået blant de ikke-uføre som sto for dette forklaringsbidraget. Ettersom 0-modellen hadde en nivå 2-varians på 0,02494, kan vi anslå at forklaringsvariablene anvendt i disse analysene samlet har gjort rede for omlag 43 prosent av kommune/bydelsforskjellene i de uføres dødelighet. Vel halvparten av dette var knyttet til områdeforskjeller i individuelle levekårsrelaterte forhold, mens resten var relatert til inntektsforskjellen mellom uføre og ikke-uføre, og til dødelighetsnivået blant ikke-uføre. For å teste ut om resultatene i tabell 2 holder seg også ved en annen type geografisk inndeling, ble de samme fem modellene estimert med de 35 regionene som nivå 2 (tabell 3). Oddsratioene for både individuelle og kontekstuelle forklaringsvariabler ble praktisk talt de samme når regionene ble brukt (tabell 3) som når kommuner/bydeler ble brukt (tabell 2). En liten forskjell viser seg imidlertid når det gjelder effekten av uføreandelen i området: For begge geografiske inndelinger var oddsratioen marginalt under 1, det vil si en tendens til lavere dødelighet der uføreandelen var høyere, men mens oddsratioen ikke var statistisk signifikant (ved 95 % konfidensintervall) i kommune/bydelsanalysene, var den såvidt statistisk signifikant i Modell 5 i regionanalysen. Tross dette gir regionanalysen grunnlag for de samme konklusjoner som kommune/bydelsanalysen, nemlig at de uføres individuelle levekårsforhold, samt inntektsforskjellen til de ikke-uføre og dødelighetsnivået blant ikke-uføre, var av betydning for de uføres dødsrisiko, men områdets uføreandel hadde minimal betydning. Estimatene for nivå 2-variansen er imidlertid noe annerledes i tabell 3 enn i tabell 2. Generelt er de lavere i regionanalysen enn i kommune/bydelsanalysen, noe som sannsynligvis skyldes at flere enheter har en tendens til å gi større nivå 2-varians enn færre enheter. 208
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90:
[ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96:
[ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98:
[ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?