+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ SAMMENDRAG ] del i kommunestyret. Videre er likestillings- og kjønnspolitisk ideologi og praksis til partiene i posisjon viktig for kjønnsfordelingen av kommunalpolitiske maktposisjoner – kjønnsmaktbalansen. Det er verdt å nevne betydningen av region for kjønnspolitiske maktfordelinger, og på kommunenivå virker kommunestørrelse og sentralitet inn på den lokalpolitiske kjønnsmaktbalanse. FARS FORKJØRSRETT – MORS VIKEPLIKT? KARRIERE, KJØNN OG OMSORGSANSVAR I ELITEPROFESJONER Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng Basert på spørreskjema- og intervjudata utforsker denne artikkelen betydningen av foreldreskap og arbeid-familietilpasning for karriererealisering blant eliteutdannede kvinner og menn. Vi finner ingen kjønnsforskjell i karriererealisering mellom kvinner og menn uten barn, men derimot en betydelig forskjell mellom mødre og fedre. Analysene viser at preferanser i liten grad kan forklare kjønnsforskjell i karriererealisering, mens faktisk fordeling av omsorgs- og jobbansvar har vesentlig større forklaringskraft. Vi finner en markant diskrepans mellom likestilte preferanser for tilpasning til karriere og familie – og kjønnstradisjonelle praksiser. Den kvalitative analysen viser hvordan både kvinnelige og mannlige informanter med kjønnstradisjonell arbeid-familietilpasning begrunner sine praksiser i en typisk, men tvetydig fortelling: Den kjønnstradisjonelle tilpasningen er et resultat av at hans karrierepreferanser har fått forrang foran hennes. Likevel er tilpasningen i tråd med hennes ønsker, fordi hun syns det er viktig og meningsfylt å ha mer tid til barna. Både nødvendigheten av og omkostningene ved mors vikeplikt artikuleres – samtidig som de langsiktige karrierekonsekvensene tones ned. Gjennom å studere faktiske arbeid-familiepraksiser i lys av preferanser, fornøydhet og begrunnelser, drøfter artikkelen hvordan kjønnstradisjonelle tilpasninger både er resultat av ulikestilte betingelser og får ulikestilte konsekvenser. FOREBYGGING, HVERDAGSLIV OG SAMFUNNSENDRING. HVORDAN FOREBYGGENDE MEDISIN BLIR EN DEL AV FOLKS HVERDAGSLIV Jorid Anderssen Denne artikkelen ser på hvordan folk forholder seg til forebygging av sykdom over tid. Studiet er basert på data fra tre feltarbeid i et nordnorsk kystsamfunn over en 25- årsperiode (1981, 1993/94 og 2004/2005). I denne perioden har bygda gått fra å være et isolert samfunn til å bli en del av det moderne samfunnet. I mitt første feltarbeid i 1981 var folk mest opptatt av de sykdommer de sto overfor. De var lite opptatt av forebygging av sykdom. På 90-tallet var forebygging et viktig aspekt ved livet. Folk var takknemlige for at de får tilbud om forebyggende kontroller og var opptatt av hva de selv kan gjøre for å redusere risiko for sykdom. I 2004/05 er folk mindre opptatt av å snakke om forebygging av sykdom, samtidig som forebygging er blitt integrert inn i dagliglivet. Endringene i forhold til forebygging av sykdom diskuteres i forhold til medikalisering, disiplinering og modernisering. 329
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955. Dr.philos. i sosiologi, Universitetet i Tromsø 1998. Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Universitetet i Tromsø siden 1998. BOJER, HILDE f. 1939. Cand.oecon., Universitetet i Oslo 1965. Professor emeritus ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ELSTAD, JON IVAR f. 1948. Dr.philos. i sosiologi, Universitetet i Oslo 2000. Forsker I ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) siden 1996, og professor II ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo siden 2006. GULDVIK, INGRID f. 1955. Dr.polit. i statsvitenskap, NTNU 2005. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer siden 2006. HALRYNJO, SIGTONA f. 1970. Cand.paed., Universitetet i Oslo 1998; har levert avhandling for ph.d.- graden i sosiologi og skal etter planen disputere ved ISS, Universitetet i Oslo juni 2010. Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet siden 2002. JOHANSEN, VEGARD f. 1978. Ph.d. i statsvitenskap, NTNU 2009. Seniorforsker ved Østlandsforskning siden 2007. LIDSKOG, ROLF f. 1961. Fil dr i sosiologi, Örebro universitet 1994; teol dr i etikk, Örebro universitet 2007. Professor ved Örebro universitet siden 2000. LYNG, SELMA THERESE f. 1972. Cand.polit. i sosiologi, Universitetet i Oslo 2002. Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet siden 2003. TOJE, ASLE f. 1974. Dr.Phil. i international relations, Universitetet i Cambridge 2007. Gjesteforsker ved Det Norske Nobelinstitutt. VAN DER ROS, JANNEKE f. 1947. Cand.polit., Universitetet i Oslo 1979. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer siden 2005. 330
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90:
[ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?