20.02.2015 Views

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

plett med EU og NATO minner om vitsen<br />

fra komedien «Blackadder» om de<br />

tre store britiske universitetene Ox<strong>for</strong>d,<br />

Cambridge – og Hull. OSSE er ganske<br />

enkelt ikke i samme liga som EU og<br />

NATO. Når man engang velger å ta med<br />

OSSE, ville det vært naturlig å ha med et<br />

kapittel om Europarådet. Med en nordmann<br />

i lederstolen ville nok mange hatt<br />

interesse av å høre hvilken rolle denne<br />

institusjonen egentlig spiller.<br />

De 16 kapitlene <strong>for</strong>holder seg relativt<br />

lojalt til den overord<strong>ned</strong>e planen. Fokus<br />

på aktører avløses av instrumenter og, til<br />

slutt, utenrikspolitiske handlinger. Utvalget<br />

av emner i boka gir et greit bilde av<br />

hva <strong>for</strong>fatterne mener er de sentrale<br />

aspektene ved europeisk sikkerhet. I et<br />

begrenset <strong>for</strong>mat som en bokanmeldelse<br />

er det umulig å yte rettferdighet til hvert<br />

enkelt kapittel, de fleste er på om lag 10<br />

ark, alt innen<strong>for</strong> totalt 246 rikt «fotnotede»<br />

sider. Kanskje <strong>for</strong> fotnotede? Flere<br />

av <strong>for</strong>fatterne har lagt seg til unoten å<br />

kildeanvise etablerte fakta.<br />

Det er ikke til å unngå at i en bok med<br />

16 kapitler vil enkelte kapitler være sterkere<br />

enn andre. Ståle Ulriksens kapittel<br />

om europeisk militærmakt, Henning<br />

Høgseths kapittel om Afghanistan samt<br />

Friis, Lurås og Oslands kapittel om Balkan<br />

utmerker seg i positiv retning. Boken<br />

byr også på enkelte gjentakelser. For<br />

eksempel kunne redaktørene godt unnlatt<br />

å gjenta wikipediakunnskap om hva<br />

OSSE gjør (51–55, 101–105). Kapitlet<br />

om EU som sikkerhetspolitisk aktør er<br />

gammelt nytt og virker malplassert all<br />

den tid metodologien ikke anvendes som<br />

analytisk boksåpner i andre kapitler.<br />

Bokens fokus på institusjoner og bruken<br />

av akademisk stammespråk gjør at<br />

den nok vil slite med å finne lesere uten<strong>for</strong><br />

akademiske kretser. Hvis dette ikke<br />

er folkeopplysning, åpner det <strong>for</strong> et<br />

[ BOKANMELDELSER ]<br />

325<br />

åpenbart spørsmål: hvor<strong>for</strong> ble den ikke<br />

skrevet på engelsk? All den tid bokens<br />

norske målgruppe mestrer engelsk,<br />

kunne det ha økt leserskaren betraktelig<br />

og gjort det mulig å inngå i en felleseuropeisk<br />

fagdebatt. Spørsmålet blir ikke<br />

mindre presserende av at flere av kapitlene<br />

er skrevet på dårlig norsk. Operasjonen<br />

i Afghanistan er mange ting, men<br />

«prestisjefylt» er den ikke. Kapittel 9<br />

utmerker seg i så måte negativt.<br />

Redaktørene har vært uheldige med<br />

utgivelsestidspunktet. Ratifiseringen av<br />

Lisboa-traktaten <strong>for</strong>andrer EUs sikkerhetspolitiske<br />

rammeverk og begrepsapparat<br />

og avdanker således deler av<br />

boken. Bokens referanser til tre-pilarstrukturen<br />

og ESDP er alt utdatert. Dette<br />

inntrykket styrkes av at <strong>for</strong>fatterne refererer<br />

uttømmende til den europeiske sikkerhetsstrategien<br />

(ESS) fra 2003, men<br />

ikke nevner strategiens nyeste inkarnasjon<br />

fra 2008. Den som skriver om samtiden<br />

kan naturligvis ikke <strong>for</strong>sikre seg<br />

mot <strong>for</strong>andring. Men det har lenge vært<br />

klart at de utenriks- og sikkerhetspolitiske<br />

aspektene ved Lisboa-traktaten<br />

med stor sannsynlighet ville implementeres.<br />

I etterpåklokskapens lys ville et<br />

kapittel om grunnlovsprosessen nok ha<br />

vært en <strong>for</strong>nuftig investering.<br />

På tross av sin uttalte uavhengighet<br />

har Nupi tette bånd til statsmakten. Det<br />

innebærer økte krav til varsomhet fra<br />

<strong>for</strong>skernes side. I denne boken tas kanskje<br />

denne varsomheten vel langt. Boken<br />

lider under en tendens til å nevne institusjoner<br />

uten å kommentere deres faktiske<br />

rolle. Mislykkede initiativer underrapporteres.<br />

En av grunnene til at det sjelden<br />

tegnes organisasjonskart over EUs<br />

sikkerhetspolitikk, er tradisjonen <strong>for</strong><br />

’gartnervirksomhet’ hvor institusjonelle<br />

’frø’ plantes som deler av flernasjonale<br />

kompromisser i håp om at de skal vokse

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!