+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FRA FOLKEVALGT TIL UTVALGT ] Hovedbildet for kjønnsmaktfordelingen i 2008 er altså mannsdominans, men med betydelige variasjoner mellom kommuner. Tabell 1 forteller at den gjennomsnittlige fordelingen av lederposisjoner likevel er jevnere for perioden 2007–11 enn for perioden 2003–07, da fordelingen var 27/73 prosent kvinner/menn. Andelen kommuner med kjønnsmaktbalanse har i den samme perioden økt fra 19 til 24 prosent. En middels sterk korrelasjon for fordelingene i 2006 og 2008 (Pearson r = 0,44) tyder på ganske stor stabilitet i andel lederposisjoner for de 144 kommuner som besvarte spørreskjemaet vårt både i 2006 og 2008. I de aller fleste kommuner betyr lav andel kvinner i lederposisjoner i én valgperiode lav andel i den påfølgende perioden, men et standardavvik på 15 prosentpoeng viser at det i noen kommuner har skjedd en stor endring i andelen kvinner i lederposisjoner. FAKTORER SOM KAN SPILLE INN PÅ KJØNNSMAKTBALANSEN – OPERASJONALISERING. Vi betrakter den enkelte kommune som arena med et knippe av muligheter for og hindringer mot å inkludere kvinner i lokalpolitiske lederskap på lik linje med menn. Basert på tidligere forskning om kvinners inntog i folkevalgte organer, fokuserer vi på forhold ved regionen kommunen er plassert i, som en overordnet kulturell ramme for andre faktorer. Vi trekker inn forhold på det kommunale arbeidsmarkedet, aspekter ved den kommunale og den lokalpolitiske kulturen og, til slutt, prøver å finne indikatorer på interne partipolitiske forhold som vi antar virker inn på så vel kvinners ønsker om og muligheter til å få være med å lede kommunen som på portvokternes oppfatninger om kvinner og politisk lederskap (Van der Ros 1979, 1981; Norris & Lovenduski 1995; Raaum 1995). På kommunenivå har vi valgt fire indikatorer for å fange inn kommunal kontekst; disse er region, kvinners yrkesaktivitet, kommunestørrelse og sentralitet. Disse inngår i første trinn av analysen; de betegner mulighetsstrukturer, med stor «avstand» fra vår indikator for kjønnsmaktbalanse, den avhengige variabelen, dvs. andel kvinner i lokalpolitiske lederverv. Med utgangspunkt i diskusjoner om regionale forskjeller i politisk og «kjønnspolitisk» kultur, vurderer vi om dimensjonen region har forklaringskraft for kjønnsfordelingen i lederposisjoner. Raaum (1995) fant at de mest likestilte kommunene, målt ved kvinnerepre- 235
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ] sentasjon i kommunestyret, befant seg på Østlandet og de minst likestilte var kommuner på Nord-Vestlandet. Dette er i tråd med funn av Rokkan og Valen (1962). Ut fra kommunale variasjoner i likestillingsskårer på en rekke indikatorer som SSB fastsetter for å konstruere likestillingsindeksen for kommunene, har region betydning for likestillingspolitiske variasjoner: Oslo og Akershus viser de høyeste skårer, mens Vest- og Aust-Agder har de laveste (SSB 2008b). Samtidig ligger kommuner i fylkene Finnmark og Sogn & Fjordane godt over landsgjennomsnittet. • Som indikator på region benyttes SSBs inndeling etter landsdeler: Nord-Norge (3 fylker), Midt-Norge (2 fylker), Vestlandet (4 fylker), Sørlandet (2 fylker) og Østlandet (8 fylker). En måte å studere næringsstruktur på er å se på kjønnsfordelingen på det lokale arbeidsmarkedet. Det er mulig å tenke seg at dess flere kvinner det er i arbeidsstyrken, dess flere kvinner vil også være integrert i politikken, dvs. inneha innflytelsesrike lokalpolitiske posisjoner. Årsak–virkning-relasjonen er noe omstendelig, men benyttes om kvinners politiske integrasjon på nasjonalt nivå i høyt industrialiserte (vestlige) land. Togeby (1994) beskriver for eksempel sammenhengen mellom kvinners yrkesaktivitet og politisk integrasjon ved at yrkesaktivitet fører kvinner ut av isolasjonen, øker deres ressurser og gir anledning til å styrke deres kollektive erfaringer og bevissthet. Slike forhold kan altså ha innvirkning på tilbudssegmentet. Dessuten blir disse kvinnene mer synlige i samfunnet og i det sosiale, fagpolitiske og muligens også det kommunalpolitiske landskapet, og det kan igjen påvirke etterspørselssegmentet, portvokterne og utvelgerne. • Indikatoren vi bruker er andelen kvinner mellom 20–66 år i arbeidsstyrken i 2007 (SSB 2008b). De to siste variablene vi introduserer som indikatorer for kommunal kontekst er kommunestørrelse og sentralitet. Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det er servicefunksjoner som kommunal service, apotek, bank m.m. Dette indikerer også grad av urbanitet som vi vil fortolke som grad av handlingsrom for kvinner (og menn) og mindre fastlåste institusjonaliserte kulturelle verdimønstre, som igjen kan løse opp kjønnsbestemte hierar- 236
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 47: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?