+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES DØDELIGHET ] medianinntekten for ikke-uføre i bostedsområdet er omregnet til standardavvik, og det samme er de kontekstuelle variablene for områdets uføreandel og dødelighetsnivået blant ikke-uføre. Oddsratioene (OR) for disse tre forklaringsvariablene representerer derfor effekten på uføres dødelighet av et standardavviks endring på variabelen. For å forenkle presentasjonen er kjønn brukt som variabel i modellene, ettersom resultatene i kjønnsspesifikke analyser ikke avvek vesentlig fra resultatene fra analyser for begge kjønn samlet. Fem analysemodeller ble estimert. Modell 1 representerer den første hypotesen og har de individrelaterte levekårsforholdene som forklaringsvariable. De neste modellene refererer til hypotesene 2–4 og inneholder, i tillegg til forklaringsvariablene i Modell 1, variabelen for forskjellen mellom den uføres inntekt og medianinntekten for ikkeuføre i området (Modell 2), områdets uføreandel (Modell 3) og dødelighetsnivået blant de ikke-uføre i området (Modell 4). Den siste Modell 5 inkluderer alle forklaringsvariablene på individ- og områdenivå. Disse fem modellene er først analysert med kommuner/bydeler som geografisk inndeling (tabell 2) og dernest med regioninndelingen (tabell 3). RESULTATER I datamaterialet var 193 013 personer født 1927–53 registrert som mottakere av uføretrygd per 1. januar 1993. Omlag 3400 personer (1,7 prosent) manglet opplysninger for en eller flere av variablene som er brukt i analysene (etter at inntektsverdier var «imputert»). Utvalget brukt i analysene består av 189 636 uføretrygdede og er beskrevet i tabell 1. I løpet av femårsperioden 1993–1997 døde 8,5 prosent. Kvinneandelen i uføreutvalget var 57 prosent, de fleste av de uføre var eldre (47 prosent var 60–66 år i 1993), og innvandrerandelen var tre prosent. Nær tre av fem hadde grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Gjennomsnittlig justert familieinntekt etter skatt i 1993 var omlag 135 000 kroner, og i gjennomsnitt hadde de uføretrygdede omlag 35 000 kroner lavere inntekt enn medianinntekten blant de ikke-uføretrygdede i bostedsområdet. Nedre del av tabell 1 gir en oversikt over variablene på kommune/ bydels- og regionnivå. Etter alders- og kjønnsjustering viser estimatene at 8,3 prosent av de uføretrygdede døde i løpet av femårsperio- 203
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv statistikk Uføreutvalget (uføretrygdede per 1. januar 1993, f. 1927–53, SSBs database FD-Trygd) Antall uføretrygdede med informasjon på alle variable 189 636 Døde 1993–1997 (%) 8,5 I live ved utgangen av 1997 (%) 91,5 Andelen kvinner (%) 57,0 Gjennomsnittlig alder i 1993 (standardavvik) 57,0 (7,4) Andel (%) av de uføretrygdede i alderen 60–66 år 46,9 Gift (per 1. januar 1993) (%) 58,7 Aldri gift (%) 15,0 Skilt, separert, enke/mann (%) 26,3 Innvandrer (%) 2,9 Videregående avsluttende opplæring, samt høyskole/universitet (%) 15,9 Videregående grunnopplæring (anslått 10–11 års utdanning) (%) 26,7 Grunnskole (folkeskole, ungdomsskole) (%) 57,3 Gjennomsnitt husholdningsjustert inntekt etter skatt 1993 i kr 10 000 (standardavvik) 13,52 (5,87) Forskjell til medianinntekt ikke-uføre, kommune/bydel (kr 10 000 (Gj.snitt, st.avvik) 3,46 (5,82) Forskjell til medianinntekt ikke-uføre, regioner (kr 10 000) (Gj.snitt, st.avvik) 3,53 (5,85) Variabler på kommune/bydelsnivå Antall kommuner/bydeler 361 Gjennomsnittlig folketall 1993 i alderen 40–66 3487 (minimum – maksimum) (985 – 28 020) Gjennomsnittlig median inntekt etter skatt 1993, justert, blant ikke-uføre (kr 10 000) 16,86 (minimum – maksimum – standardavvik ) (14,33 – 23,47 – 1,20) Gjennomsnittlig andel (%) uføretrygdede 15,52 (minimum – maksimum – standardavvik) (5,3 – 29,4 – 4,35) Kumulativ dødelighet 1993–97 (%) blant uføretrygdede 8,25 (minimum – maksimum – standardavvik) (2,8 – 15,5 – 1,96) Kumulativ dødelighet 1993–97 (%) blant ikke-uføretrygdede 3,17 (minimum – maksimum – standardavvik) (0,6 – 6,8 – 0,83) Variable på regionnivå Antall regioner 35 Gjennomsnittlig folketall 1993 i alderen 40–66 36 233 (minimum – maksimum) (15 508 – 94 133) Gjennomsnittlig median inntekt etter skatt 1993, justert, blant ikke-uføre (kr 10 000) 17,06 (minimum – maksimum – standardavvik) (15,82 – 20,24 – 1,03) Gjennomsnittlig andel (%) uføretrygdede 15,51 (minimum – maksimum – standardavvik) (7,8 – 23,1 – 3,44) Kumulativ dødelighet 1993–97 (%) blant uføretrygdede 8,32 204
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90:
[ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96:
[ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98:
[ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?