+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
funksjonsevne. Senest i forbindelse med nominasjon i Oslo Høyre ble
bruk av «alderisme» påpekt da en 71 år gammel mann med tre stortingsperioder
bak seg måtte vike til fordel for en 55 år gammel mann.
Og flere etniske minoritetskvinner har påpekt partiers praksis av
«tokenism», der én minoritetskvinne får være med på lista, og ikke
nødvendigvis på sikker plass. Manglende anerkjennelse av forskjell
og mangfold innbyr ikke til omfordelingspraksiser på ledernivå. Det
henger sammen med at anerkjennelse av forskjell (her: kjønnsforskjell)
og av mangfold (og forskjell i mangfoldet: kvinner og menn i
de ulike grupper) ikke nødvendigvis betyr anerkjennelse av lik verdi
for kvinner og menn. Et godt utviklet lokaldemokrati i form av deltakelse
på like vilkår krever at ulike grupper i samfunnet har reelle
muligheter til å ta steget fra folkevalgt til utvalgt.
Noter
1. Fremfor å presentere tall for ett av kjønnene (som strengt tatt er tilstrekkelig for
leseren), angir vi her begge kjønns andeler av posisjoner for å understreke at det er
kjønnsforhold vi vurderer, ikke kvinners situasjon spesifikt.
2. Uttrykket kom fra kollega Jon Helge Lesjø i en samtale om utvalgsmekanismene.
3. Kommuner med under 15 prosent kvinner i kommunestyret.
4. I Johansen (2008) finnes en trykt versjon av spørreskjemaet.
5. Dette poenget er tydelig om vi sammenligner de ulike lederposisjonene. 1) Kommuner
med to kvinner i politisk toppledelse (ordfører & varaordfører) har en høyere
andel kvinnelige gruppeledere (42 prosent) enn kommuner med én kvinne (30)
og ingen kvinner i ledelsen (31). 2) Samtidig har kommuner uten kvinner i toppledelsen
høyere andel kvinnelige OU-ledere enn kommuner med én og to kvinnelige
toppledere (hhv. 35, 33 og 26 prosent). 3) Andelen kvinnelige OU-ledere øker med
antall kvinner som er ledere i andre utvalg (kontroll & administrasjon), mens
andelene kvinnelige gruppeledere synker med antall kvinner som er ledere i andre
utvalg. 4) Det er en svak og positiv samvariasjon mellom andelene kvinnelige
gruppeledere og OU-ledere.
6. Kommuner med færrest antall lederposisjoner (6–7) har ordfører og varaordfører,
kontroll- og administrasjonsutvalg, og få partier (2–3). Kommuner med flest
lederposisjoner (18–19) har ordfører og varaordfører, kontroll- og administrasjonsutvalg,
mange partier (8–9) og mange overordnede utvalg (5–6).
7. Ut fra prinsippet om å velge den enkleste av to modeller som er like gode, valgte vi
å utelate variablene. Det er også på sin plass å nevne at det er forsøkt med inkludering
av kvadrerte variabler av både «kvinner i arbeidsstyrken» og «antall lederposisjoner»,
ut fra det at begge variablene viste kurvelineær sammenheng med den
avhengige variabelen. Disse forsøkene virket til å forverre modellene.
8. En del lokallag i AP har vært unntak fra denne regelen ved lokalvalget i 2007.
246