+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES DØDELIGHET ] DATA, VARIABLER OG STATISTISKE METODER DATA OG INNDELING I GEOGRAFISKE OMRÅDER. Data er hentet fra Statistisk sentralbyrås database FD-Trygd som inneholder anonymisert individinformasjon fra offentlige registre (Akselsen 2000). Materialet brukt i denne artikkelen består av alle bosatte per 1. januar 1993 som var født 1927–1953 og som altså ville bli 40–66 år i 1993 (N = ca. 1 284 000). Opplysninger om dødsfall 1993–1997, som er utfallsvariabelen i analysene, er koblet til materialet. Ettersom de uføres dødelighet er temaet for artikkelen, er det først og fremst de ca. 190 000 uføretrygdede i materialet og de vel 16 000 dødsfallene blant dem som blir analysert, men totalmaterialet er anvendt for å danne aggregerte variable som indikerer egenskaper ved de geografiske områdene de uføretrygdede er bosatt i. Hva slags områder en skal anvende i studiet av geografisk variasjon, er et komplisert spørsmål. Helst vil vi studere geografisk avgrensete «samfunn», dvs. spatiale enheter der den interne sosiale interaksjon er klart mer intensiv enn de eksterne relasjonene, men det er vanskelig å trekke slike geografiske grenser som tydelig svarer til organiseringen av det sosiale liv. Geografiske områder i Norge er sjelden «isolerte øyer», og hvorvidt en geografisk grensedragning vil tilsvare et fall i intensiteten av sosial interaksjon vil også variere med typen interaksjon. Den geografiske struktureringen av naboskapsrelasjoner er annerledes enn den geografiske struktureringen av arbeidsmarked og kulturkonsum. Forskningen har løst dette problemet på ulikt vis – ved å bruke grunnkretser (Rege et al. 2007), kommuner (Kravdal 2008), økonomiske regioner (Dahl et al. 2006), fylker (Paulsboe 1997; Bratberg, Gjesdal & Mæland 2009) og kombinasjoner av fylker og urbanitet (Aase 1996). De fire hypotesene skissert over refererer til sosiale prosesser som kan være relatert til ulike typer geografiske avgrensninger. Her har jeg derfor valgt å teste hypotesene på en robust måte ved å anvende to typer geografiske områder – først en inndeling i forholdsvis mange mindre enheter, og dernest en inndeling i et begrenset antall relativt store regioner. Kommune/bydels-inndelingen baserer seg på bydelene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim i 1993, samt primærkommunene ellers i landet (tilsammen omlag 480 områder). Mindre kommuner/bydeler 199
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at ingen enheter hadde færre enn omlag 1000 innbyggere alder 40–66 år, for å sikre at det i hvert fall var noen dødsfall (minimum fem) blant områdets uføre i observasjonsperioden. Inndelingen består av 361 kommuner/bydeler. Regioninndelingen tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås inndeling i 90 økonomiske regioner, i tråd med kriterier inneholdt i EUs standard NUTS4 (Hustoft, Hartvedt, Nymoen, Stålnacke & Utne 1999). Økonomiske regioner er områder, enten store bykommuner eller grupper av nabokommuner, som har sammenbindende trekk ved at de for eksempel deler arbeidsmarked, handelssentra, tettsteder/byer m.v. Også mange av de økonomiske regionene er små, og i inndelingen brukt her er naboregioner slått sammen slik at ingen hadde færre enn 200 dødsfall blant uføre 1993–1997. Oslo er delt i Oslo øst og vest, basert på de 27 bydelene per 1993. Dette ga en inndeling i 35 regioner (se vedleggstabell). FORKLARINGSVARIABLE. De individuelle levekårsrelaterte forhold som det refereres til i den første hypotesen, er her målt med kjønn, alder, innvandrerstatus, ekteskapelig status per utgangen av 1992, høyeste registrerte utdanning og inntekt for inntektsåret 1993. Inntekt betraktes som indikator på økonomiske ressurser for materiell levestandard og er derfor målt som summen av familiemedlemmenes samlete personinntekt etter skatt, justert for antall forbruksenheter ved hjelp av kvadratrotmetoden (familieinntekt etter skatt dividert med kvadratroten av antall familiemedlemmer, jf. Epland 2001). Inntektsopplysninger manglet for de som døde i 1993. Om disse inntektene hadde vært gitt, ville de vært urealistisk lave siden de som døde i 1993 ville ofte blitt registrert med betydelig lavere årsinntekt enn vanlig. For å inkludere også de som døde i 1993 i analysene (vel 3000 av de omlag 190 000 uføretrygdede), er de manglende inntektsverdiene erstattet med estimater beregnet ved hjelp av SPSSs «Multiple imputation program» (SPSS 2009:1233–1245). De «imputerte» verdiene er beregnet med «predictive mean matching» basert på 1993- inntekten blant de som døde i 1994 og predikert med kjønn, alder, utdanning, ekteskapelig status, uførestatus per 1. januar 1993 og bostedsregion. Denne metoden erstatter de manglende inntektsopplysningene med en sannsynlig inntektsverdi, det vil si at de som man- 200
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86:
[ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90:
[ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96:
[ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98:
[ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100:
[ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102:
[ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?