+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FRA FOLKEVALGT TIL UTVALGT ] lederposisjoner». M.a.o. forventer vi at noen av indikatorene fungerer både som resultatvariabler og som påvirkningsvariabler. Det å identifisere direkte og indirekte effekter kan gjøres ved stianalyse eller SEM analyse, men verdien av slike analyser står og faller med at teoretiske modeller som testes og beregnes, gir rimelige beskrivelser av de reelle kausale strukturer (Skog 1998). Da det i liten grad har vært forsket på faktorer som virker inn på forskjeller mellom kvinners og menns tilgang til kommunale lederposisjoner, og årsaker til variasjoner mellom kommunene, er det en utfordring å presentere en tilfredsstillende teoretisk modell. Derfor har vi her valgt å gjennomføre OLS regresjon. Vi tar imidlertid høyde for at variabler på kommunenivå kan virke inn på variabler på kommunestyrenivå ved å sette inn variabler på kommunenivå i modell 1 og legge til variabler på kommunestyrenivå i modell 2. I tabell 2 gjengis regresjonsanalysen. Her har vi tatt ut indikatorene «kvinner i arbeidsstyrken» (kommunenivå) og «antall lederposisjoner» (kommunestyrenivå) ettersom de viste seg å ha svært liten betydning. 7 TABELL 2. Regresjonsanalyse av andel kvinner i lederposisjoner Modell 1 Modell 2 B SE Beta B SE Beta Konstant –22,53*** 3,85 –6,37 5,20 Antall innbyggere 0,00010** 0,00 0,14 0,00009** 0,00 0,12 Lite sentral kommune –5,36*** 2,03 –0,16 –4,4** 1,85 –0,13 Nord-Norge 9,39** 4,30 0,25 8,04** 3,88 0,21 Østlandet 10,68*** 4,09 0,33 6,82* 3,71 0,21 Vestlandet 7,88** 4,08 0,24 6,22* 3,68 0,19 Midt-Norge 7,65 4,80 0,15 5,92 4,32 0,11 Kvinneandel i kommunestyret 0,75*** 0,11 0,40 Svært likestillingsorientert parti 5,38*** 1,71 0,18 Justert R 2 0,05 0,23 *** Signifikant på 0.01-nivå; ** Signifikant på 0.05-nivå, * Signifikant på 0.1-nivå. B = Ustandardiserte koeffisienter, SE = Standardfeil, Beta = Standardiserte regresjonskoeffisienter. Referansekategorier: Sentral kommune, Sørlandet, Noe likestillingsorientert parti i posisjon. Den multiple regresjonskoeffisienten (R 2 ) indikerer andelen av variansen i avhengig variabel som forklares av modellen. Justert R 2 tar hensyn til at hver ny variabel reduserer antall frihetsgrader, og er derfor et bedre mål enn R 2 ved komplekse modeller. I modell 1 er justert 239
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ] R 2 0,05, og i modell 2 har den økt til 0,23. Forklaringskraften til modell 2 er tilfredsstillende. Ut fra en vurdering av regresjonskoeffisienter kan eventuelle indirekte effekter synliggjøres for variabler på kommunenivå, ved at effekten av de kontekstuelle variablene svekkes fra modell 1 til modell 2. Vi finner da at variabelen Østlandet har en særlig sterk indirekte effekt. Beta (standardisert regresjonskoeffisient) går ned fra 0,33 (modell 1) til 0,21 (modell 2). Beta kan også benyttes som et mål på hvor viktige de ulike forklaringsfaktorene er for den avhengige variabelen. I modell 2 ser vi at indikatoren «kvinneandel i kommunestyret» utpeker seg som variabelen med størst betydning. Beta-verdiene for modell 2 viser at alle uavhengige variabler er relevante. Dette kan også ses ved signifikansverdiene (B/SE = t). Variablene «kvinneandel i kommunestyret» og «svært likestillingsorientert parti» er signifikante på 0,01-nivå, variablene «antall innbyggere», «lite sentral kommune» og «Nord-Norge» er signifikante på 0,05- nivå og variablene Østlandet og Vestlandet er signifikante på 0,1- nivå. Sørlandet er referansekategori. FORHOLD SOM VIRKER INN PÅ KJØNNSMAKTBALANSEN. Med utgangspunkt i resultatene fra regresjonsanalysene mener vi å ha belegg for å hevde følgende med hensyn til faktorer på kommunestyrenivå – det lokalpolitiske landskapet: 1. En rimelig god kjønnsbalanse er en forutsetning for kjønnsmaktbalanse. Det er sterk samvariasjon mellom variablene, og dette viser at representasjon er en forutsetning for integrasjon. På linje med Rokkans teori finner vi at en høy andel kvinner i kommunestyrene er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å sikre en mer rettferdig kjønnsfordeling av ledervervene i lokalpolitikken. 2. Likestillingsideologi til partiet i posisjon virker inn på fordelingen av lederposisjoner. Vår presentasjon innledningsvis viste at de «svært likestillingsorienterte partiene» (AP, SV og V) hadde høyere andel kvinner som gruppeledere enn de «noe likestillingsorienterte partiene» (FrP, H, KrF, Sp, Andre). Regresjonsanalysen viser likeledes at i kommuner der de «svært likestillingsorienterte partiene» 240
Page 1 and 2: Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6: [ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8: [ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10: [ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12: [ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14: [ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16: [ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18: [ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20: [ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22: [ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24: [ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26: [ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28: [ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30: [ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32: [ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34: [ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 51: [ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104:
[ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106:
[ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108:
[ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110:
[ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112:
[ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114:
[ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116:
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118:
[ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120:
[ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122:
[ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124:
[ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126:
ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128:
dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130:
liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132:
BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134:
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144:
FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145:
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?