+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

sakens natur tillater» (s. 417). Et hovedfunn er at helse er en helhet, og kan ikke sees løsrevet fra resten av livet. Alle livets områder er en kilde til god, men også dårlig helse. Fysiske forhold, biologi, og natur virker sammen med personlige egenskaper og skaper helse. Helse er en erfaring i det enkelte menneskes liv, som er ulikt andres liv. Derfor må helse relateres til den virkeligheten den enkelte er i. Helse er derfor et individuelt og dypt personlig fenomen. Alle mennesker er forskjellige. Det som er bra for én, er ikke nødvendigvis bra for en annen, derfor har vi ulike helseoppfatninger. Nøkternhet og måtehold på alle måter blir fremhevet som viktige helsetrekk. Likeså er fred og ro og natur viktige kilder til god helse. Helse er også innvevd i det sosiale livet. Helse er relasjonell, og derfor er omgivelsene viktige for å skape god helse. Folk har også et sterkt likhetsideal, men da i forståelsen likeverd heller enn helsekonformitet. Samtidig som helse er individuelt, er informantenes helseopplevelser lite preget av selvdyrking og en moderne livsstil. Forfatterne mener at en individuell helseforståelse kanskje alltid har vært der, men at «det moderne» bare har gjenoppdaget den. De ser at individualisme er del av en typisk norsk helseoppfatning. Medisinen har heller ikke sterk innflytelse på folks helseoppfatninger. Når deres informanter opplever at «helsen er vevd inn i kroppen, sjelen, samlivet, familielivet, arbeidsplassen, Gud, naturen og samfunnet – er ikke det en invitasjon til medisinsk kolonisering av livsverdenen, politikken og religionen. Det er en markering av at helsen er mye større enn de medisinske bitene» (s. 438–39). Helse i denne studien er å finne likevekten i tilværelsen og bevege seg mot egne mål, å tilpasse seg og fungere i hverdagsliv og [ BOKANMELDELSER ] 321 arbeid. Disse helsekriteriene er unike og er ifølge forfatterne langt utenfor medisinens innflytelsessfære (s. 421). Menigmanns helseforståelse er forskjellig både fra den medisinske og politiske verden. Derfor er det et demokratispørsmål hvem sin helseforståelse som skal ha forrang og prege de andre forståelsene. Boka konkluderer med at enkeltmennesket er best i stand til å bestemme over egen helse. Andre helseforståelser bør derfor være bidragsytere og ikke makthavere over menneskers helse. Helse på norsk er en ambisiøs bok, og den er lang. Når to nestorer innenfor hvert sitt fagfelt (samfunnsmedisin og antropologi) går inn i et slikt prosjekt, er det kanskje ikke overraskende. I boka deler de sjenerøst av egne erfaringer og personlige refleksjoner. Ikke rart at de 80 kvalitative intervjuene som skaper data for denne boka har ligget og modnet i et tiår. Totalt er boka på nærmere 500 sider. Den er delt inn i 14 kapitler. Boka åpner med de obligatoriske delene der det redegjøres for bakgrunn og metode. Datapresentasjonen starter med en diskusjon av helsebegrepet. Deretter følger ni kapitler som diskuterer helse i forhold til områdene kropp, natur og miljø, livsstil, personlige egenskaper, familie og nærmiljø, arbeid, økonomi, politikk, helsetjenester, og til sist religion. Siste kapittel er et refleksjonskapittel kalt «Lærdommer». Boka må leses i forhold til at det er en vid målgruppe for boka. Den er derfor ikke skrevet som en typisk fagbok om legfolks helseforståelser. Selv om boka er lang, er den ikke vanskelig å lese. Språket er enkelt. Gode oppsummeringer og overganger gjør det lett å følge forfatternes diskusjoner og resonnementer fra kapittel til kapittel. I tillegg er det gjort et betydelig arbeid med å finne norske
[ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ] folkeviser, salmer og ordtak som illustrasjoner for de ulike temaene som behandles i hvert kapittel. Denne diktningen fungerer ofte som en presisering og problematisering. Samtidig blir stoffet levende og morsomt å lese. Data er ofte presentert i form av sitater som er lange nok til at personene vokste fram for meg som leser, spesielt siden disse sitatene ofte er koblet opp mot annen informasjon om informantene. Forfatterne viser vei gjennom forskningstradisjoner på helsefeltet, både norsk og internasjonalt. Funn blir diskutert og sammenlignet med andre studier, ofte blir de klassiske studiene trukket fram. Bare for å få en innføring i denne litteraturen er boka verdt å lese. Forfatterne utvikler også mange treffende begreper. Totalt fremstår den som en tankevekkende bok, basert på et grundig arbeid ispedd kloke og ærlige betraktninger fra fagfolk som har arbeidet med helse i flere tiår. Siden det meste av helselitteraturen omhandler helse som fravær av sykdom, er det etter min mening et godt grep å flytte fokus fra helsens farer til helsens kilder. Når forfatterne finner at folk snakker overraskende lite om risiko, forbruk og moderne selvdyrking, er de selv inne på at det kan ha sammenheng med at de ønsket å studere helse som et positivt begrep. Hva er så helse for disse menneskene? Boka prøver egentlig ikke å gi svar på det. Helse er noe som er vevet inn i livet til folk. Den er vanskelig å begrepsfeste. Mens begreper er faste og klare, viser dataene at helse er flytende, utydelig, og består av mange komponenter. Forfatterne fremhever nettopp dette for å vise at det ikke er hensiktsmessig å søke etter én definisjon av hva helse er. Boka viser klart at levekår i sin videste betydning får følger for menneskers helse 322 (s. 430). Slik Askeladden leter etter mulige skatter i alt, leter forfatterne etter helse i alle livsområder. Som Askeladden finner de helse overalt. Men da som en kilde til god, men noen ganger også dårlig helse. På denne måten blir alt som har med våre levekår og trivsel en del av helsa. Dette er noe av problemet med boka. Hva handler den egentlig om? Slik jeg ser det handler den om hvilke ting folk vektlegger ved det gode liv. Forfatterne kaller det helse, selv om de er åpne for at andre kaller det trivsel eller gode levekår. Av intervjuguiden går det fram at forfatterne ikke bare lar folk selv definere egen forståelse av helse. De spør også spesifikt om hvordan informantene vurderer forholdet mellom ulike livsområder og helse. De leder altså informantene inn på de områdene de vil studere. Kapitlet om religion er et fint kapittel. Til tross for dette sitter jeg igjen med følelsen av at hvis ikke forfatterne hadde holdt folk i handa og ledet dem godt inn i denne delen, ville ikke informantene trukket fram sammenhengen mellom religion og helse på egen hånd. Samtidig er forfatterne ærlige på at de faktisk leder informantene inn på dette området. Jeg må likevel innrømme at det er interessant å lese deres betraktninger om dette temaet. Så enkelt er det når en har Askeladden som ideal for sitt arbeid. De bruker som tidligere nevnt selv Aristoteles for å vise denne tvetydigheten med boka. For meg dukker et mer nærliggende norsk ordtak opp: «som du roper i skogen får du svar». Selve tittelen gir forventninger om et innblikk i norske helseoppfatninger: «Helse på norsk». Undertittel: «God helse slik folk ser det». Boka har en tynn redegjørelse for hvordan disse menneskene er plukket ut. Dette gjelder selv om
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66:
[ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68:
[ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70:
[ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72:
[ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74:
[ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76:
[ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78:
[ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80:
[ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82:
[ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113 and 114: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 115 and 116: [ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I ti
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 137 and 138: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 139 and 140: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?