+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

[ FOREBYGGING, HVERDAGSLIV OG SAMFUNNSENDRING ] mer. Forebyggende kontroller kan også bli diskutert. Ei forteller: «Det va ho … på jobb som fikk mæ til å ta kreftprøven. Ho spurte mæ ka tid æ sist hadde tatt den. Ho ble helt forstyrra då ho skjønte at æ ikke hadde tatt den på så lenge.» I tillegg til kvinnenes sporadiske samtaler med kolleger, ble alternativ behandling drøftet utenfor husholdet. Både menn og kvinner tok på eget initiativ opp dette temaet. De forteller historier om folk i nabobygdene som hadde fått hjelp fra alternativ medisin. På mitt spørsmål om hvordan de får vite slikt, sier de: «Det er no sånt som snakkes.» Slike ting fikk de vite fra arbeidskolleger, venner og kjente. FOREBYGGING ER INTERNALISERT I HVERDAGSLIVET. Under dette feltarbeidet ser folk legesøking som siste utvei og er mer tilbakeholdne med å søke lege. De er skeptiske til forebyggende undersøkelser og livsstilsrådene som den forebyggende medisinen målbærer. Samtidig er disse rådene blitt en del av deres hverdagsliv. Argumentasjon i forhold til vekt og utseende er viktigere enn helse for valg av livsstil. En større del av befolkningen går også til jevnlige forebyggende kontroller. Folk er blitt mer skeptiske til hva legen kan gi hjelp for, samtidig som de har stor tillit til legen for de lidelsene de bringer dit. Sykdom bringes direkte fra husholdet til lege. Kona er ansvarlig for helse og sykdom i familien og sørger for at mannen søker lege. I likhet med mennene er kvinnene tilsynelatende ikke så opptatt av helse lenger. Hensynet til vekt ser ut til å være minst like viktig som hensynet til helse. FOREBYGGING OG ENDRING I NORDFJORD DISIPLINERING AV HVERDAGSLIVET. Nordfjord i 1981 er et samfunn der forebygging bryter med innbyggernes forståelse av hva helsevesenet skal brukes til. De søker sjelden lege uten at de har klare symptomer. Unntaket er kvinnenes ønsker om cytologi. Hvordan kan vi forklare dette? Ser vi nærmere på hvordan de oppfatter denne prøven, blir det litt mer forståelig. Cytologi angår kvinner, som forvalter kunnskap om helse og sykdom. Til tross for at den medfører en gynekologisk undersøkelse, kan den etter deres mening gi et klart svar på om en kvinne har kreft eller ikke. Dette passer godt med deres forhold til bruk av helsevesenet for øvrig. Lege blir brukt for å avkrefte eller 301
[ ANDERSSEN ] bekrefte sykdom. I tillegg blir denne prøven organisert i fellesskap med andre kvinner. Dette eksemplet viser at befolkningen i 1981 er mottakelig for forebyggende undersøkelser som de kan se en direkte nytte av, og som passer inn i deres forståelse av sykdom for øvrig. I 1993/94 er forebygging noe som opptar folks hverdagsliv. Dette forklares med at det er kommet «nye» sykdommer og utvidet kunnskap. Kvinnene overvåker familiens aktuelle og mulige fremtidige helseproblemer. Mennene godtar kvinnes bestrebelser så lenge det ikke medfører justering av egen hverdagspraksis. Idealet er for kvinnene å være homo medicus. I 2004/2005 er folk tilsynelatende blitt mer skeptiske til medisinen. Nå er også en sunnere livsstil begrunnet med vekt i stedet for helse. Det kan derfor se ut til at utseende betyr mye for både menn og kvinner. Et interessant trekk er at overvåkningsmedisinen er blitt en del av deres dagligliv. Folk har faste innkallinger til forebyggende kontroller. «Kreftprøvene» som kvinnene ikke ville la primærlegen ta, er blitt «noe en gjør». De «riktige» matvarene som mennene ikke likte i 1993/94, er nå blitt en del av deres daglige kosthold. Når folk i 2004/2005 ser tilbake på 90-tallets «helsehysteri», ser det ut til at de synes at overvåkningsmedisinen satte for store krav til justeringen av egen hverdagspraksis. Dette er et paradoks. Det kan se ut til at når atferdsjusteringene er blitt implementert som en vane, som i 2004/05, er justering av atferden ikke lenger en justering, men er blitt en selvsagt ting de ikke reflekterer over. Dette kan illustreres med at både menn og kvinner til og med gjør narr av egen tidligere opptatthet av kosthold og helse. Det tyder på at disse vanene har blitt så innvevd i dagliglivet at de ikke ser forbindelsen med dagens hverdagsliv og «helsehysteriet» på 90-tallet. Er da forebygging som vane mindre disiplinerende enn forebygging som overveid handling? Ønsket om å holde seg slank ser ut til å være med på å påvirke hverdagslivets valg, slik «fetthysteriet» gjorde på 90-tallet. Det er likevel en forskjell. Kroppsvekt kobles ikke så sterkt til forebyggende medisin som fetthysteriet. Mens forebygging av overvekt fra det offentliges side er behandlet som et helseanliggende, oppfatter folk i denne bygda kroppsform først og fremst i forhold til utseende. Sunt kosthold er en måte å holde vekta på. Det kan derfor se ut til at selv om begrunnelsen er en annen, er folks levemåte 302
Page 1 and 2:
Denne digitale versjonen av TfS er
Page 3 and 4:
TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Ut
Page 5 and 6:
[ ELSTAD ] Forskningen om uføreord
Page 7 and 8:
[ ELSTAD ] (Mykletun & Knudsen 2009
Page 9 and 10:
[ ELSTAD ] standen i en befolknings
Page 11 and 12:
[ ELSTAD ] Slike prosesser kunne in
Page 13 and 14:
[ ELSTAD ] er slått sammen slik at
Page 15 and 16:
[ ELSTAD ] blant ikke-uføre i omr
Page 17 and 18:
[ ELSTAD ] TABELL 1. Deskriptiv sta
Page 19 and 20:
[ ELSTAD ] TABELL 2. Flernivåanaly
Page 21 and 22:
[ ELSTAD ] tydelig reduksjon av niv
Page 23 and 24:
[ ELSTAD ] Dette kan fortolkes som
Page 25 and 26:
[ ELSTAD ] terte livsbetingelser va
Page 27 and 28:
[ ELSTAD ] Ingen sammenheng mellom
Page 29 and 30:
[ ELSTAD ] dem, fikk ikke støtte.
Page 31 and 32:
[ ELSTAD ] NAV (2009), NAV Arbeids-
Page 33 and 34:
[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES
Page 35 and 36:
[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64: [ HALRYNJO OG LYNG ] Økt utdanning
Page 65 and 66: [ HALRYNJO OG LYNG ] som bærere av
Page 67 and 68: [ HALRYNJO OG LYNG ] at deres prefe
Page 69 and 70: [ HALRYNJO OG LYNG ] arbeid-familie
Page 71 and 72: [ HALRYNJO OG LYNG ] UAVHENGIGE VAR
Page 73 and 74: [ HALRYNJO OG LYNG ] og forklarer e
Page 75 and 76: [ HALRYNJO OG LYNG ] FAKTISK ARBEID
Page 77 and 78: [ HALRYNJO OG LYNG ] I tabell 3 så
Page 79 and 80: [ HALRYNJO OG LYNG ] mellom de like
Page 81 and 82: [ HALRYNJO OG LYNG ] Har dette med
Page 83 and 84: [ HALRYNJO OG LYNG ] Sitatene over
Page 85 and 86: [ HALRYNJO OG LYNG ] omsorgsansvar:
Page 87 and 88: [ HALRYNJO OG LYNG ] Vi finner imid
Page 89 and 90: [ HALRYNJO OG LYNG ] også særlig
Page 91 and 92: [ HALRYNJO OG LYNG ] Douglas, Mary
Page 93 and 94: [ HALRYNJO OG LYNG ] Wærness, Kari
Page 95 and 96: [ ANDERSSEN ] Idenne artikkelen vil
Page 97 and 98: [ ANDERSSEN ] bygging integrert i d
Page 99 and 100: [ ANDERSSEN ] MIN STUDIE Selv om de
Page 101 and 102: [ ANDERSSEN ] ene. Tilfeldige samta
Page 103 and 104: [ ANDERSSEN ] både menn og kvinner
Page 105 and 106: [ ANDERSSEN ] NORDFJORD 1993/94: DU
Page 107 and 108: [ ANDERSSEN ] kreft avslørt ved en
Page 109 and 110: [ ANDERSSEN ] for å prate om det.
Page 111 and 112: [ ANDERSSEN ] mammografi.» Der ble
Page 113: [ ANDERSSEN ] teller om vektøkning
Page 117 and 118: [ ANDERSSEN ] kunnskapen ble formid
Page 119 and 120: [ ANDERSSEN ] med. Folk er i 2004/2
Page 121 and 122: [ ANDERSSEN ] Noter 1. ICD er den i
Page 123 and 124: [ ANDERSSEN ] Sachs, Lisbeth (1996)
Page 125 and 126: ikke er tilhengere av noen form for
Page 127 and 128: dyre preferanser og Sens innlærte
Page 129 and 130: liteten å kunne følge med på sko
Page 131 and 132: BOKANMELDELSER Odd Gåsdal og Allan
Page 133 and 134: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
Page 141 and 142: SAMMENDRAG GEOGRAFISKE FORSKJELLER
Page 143 and 144: FORFATTERE ANDERSSEN JORID f. 1955.
Page 145: [ TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING
show all

+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?