+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ VAN DER ROS, JOHANSEN, GULDVIK ]
M
ed bakgrunn i de siste tretti års likestillingsdebatt, likestillingspolitiske
målsettinger og partipolitiske kvoteringstiltak,
har forholdet mellom kvinners og menns
representasjon og ledelse av lokalpolitikken bedret seg betydelig.
Figur 1 viser at forholdet mellom kvinners og menns representasjon i
kommunestyrene har endret seg fra en 15/85 prosentfordeling kvinner/menn
1 i 1975 til en 38/62 prosentfordeling i 2007, mens forholdet
mellom kvinners og menns andeler av politiske lederposisjoner,
målt ved ordførervervet, har endret seg fra 2/98 prosent kvinner/
menn på 1970-tallet til 23/77 prosent i 2007.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
1975
1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007
% menn blant
ordførere
% menn i kommunestyrene
% kvinner i
kommunestyrene
% kvinner blant
ordførere
Figur 1. Kvinners og menns andeler av kommunestyrerepresentanter og ordførere,
prosent (Kilde: SSB 2008a)
Kvinners andel i begge typer verv har økt, og det forteller at fordelingen
av menn og kvinner i norske kommunestyrer og blant ordførere
har blitt jevnere de siste tretti år. Det er imidlertid fortsatt slik at det
er en mannsdominans både blant ordførere og kommunestyrerepresentanter.
Vi ser også at den relative økningen i andelen kvinnelige
ordførere er mye større enn økningen av kvinnelige representanter.
I 1975 var oddsen for å finne en kvinne blant kommunestyrerepresen-
Artikkelen bygger på data fra det KS-finansierte prosjektet «Selvsagt – kvinner i politiske maktposisjoner».
Takk til Hege Skjeie, Kjetil Børhaug og Amy Elman for fruktbar kritikk og konstruktive innvendinger underveis.
En stor takk til tidsskriftredaktøren for gode innspill og til de to konsulentene som bidro med verdifulle kommentarer.
222