Download report - Menon

noe med. Dessuten avhenger utformingen av de næringspolitisketiltakene både av hvilken informasjon myndighetenehar om markedenes virkemåte og av hvor presiseog fleksible reguleringsmekanismer som står til disposisjon.En næringspolitikk som er forankret i samfunnsøkonomiskeprinsipper er ikke passiv. Dersom vår målsetninger å sikre at det er de samfunnsøkonomisk mestlønnsomme prosjektene som blir realisert, vil det forutsetteat staten tar en aktiv rolle. En slik aktiv politikk vil barevære nøytral i den forstand at den ikke favoriserer enkeltnæringereller enkeltaktører uten at det er begrunnet ihensynet til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.De grunnleggende eksemplene på avvik mellom privat- ogsamfunnsøkonomisk lønnsomhet er velkjente. Denbedriftsøkonomiske lønnsomheten er høyere enn densamfunnsøkonomiske hvis en bedrift forurenser omgivelseneog ikke stilles overfor kostnadene ved miljøskadene.Regjeringens målsetning om økt bruk av miljøavgifterer et grep for å korrigere slik tilpasning.Det motsatte, at den samfunnsøkonomiske avkastningenoverstiger den bedriftsøkonomiske, vil være tilfelle nårbedriften ikke får full avkastning av sine investeringer.Forskningsvirksomhet i en bedrift kan være et eksempel.En rekke studier viser at forskningsvirksomhet kan hastørre verdi for samfunnet enn for bedriften som finansiererforskningen. Her har staten en rolle ved å bidra tilfinansiering av slik virksomhet. Regjeringen vil øke satsingenpå næringsrettet forskning.Et ytterligere eksempel er næringsklynger. Næringsklyngerkan defineres på litt forskjellige måter, men det jegsikter til her, er der hvor inntjeningen hos selvstendige,uavhengige virksomheter blir høyere dersom disse virksomheteneopererer i et fellesskap enn dersom de operertehver for seg. Skal bedriftene realisere gevinsten klyngenkan gi, må et visst antall av dem koordinere sine etableringsbeslutninger.Staten kan ha en rolle i å hjelpe til meddenne typen koordinering av individuelle beslutninger.Regjeringens mål om å gjeninnføre bestemmelser innenforEØS-avtalens rammer med sikte på å regulere nedleggelserav lønnsomme bedrifter er blitt møtt med kritikk. En lovsom fungerer etter denne hensikten, vil ikke alltid virkenøytralt. Det kan imidlertid ikke betegnes som dårlignæringspolitikk å f.eks. legge til rette for at virksomhetsom er bedriftsøkonomisk ulønnsom, men samfunnsøkonomisklønnsom, får en mulighet til å unngå nedleggelse.Vil en næringspolitikk i pakt med samfunnsøkonomiskeprinsipper bety at staten gir like mye til alle næringer? Påingen måte. Det er sannsynligvis enklere å oppnå høysamfunnsøkonomisk avkastning i bransjer som allerede eretablert nasjonalt, enn innenfor andre næringer. Noenformer for ny teknologi vil være enklere å ta i bruk i Norgeenn andre former for ny teknologi, og dette vil ha betydningfor hvor høy avkastning vi kan vente av disseinvesteringene over tid. Det er grunn til å tro at vi fårhøyere avkastning av forskning innenfor fagdisiplinerhvor vi har et etablert fagmiljø med høyt faglig nivå, enndersom vi sprer den faglige satsingen på et veldig bredtspekter av emner. For mange typer tiltak vil derfor en godnæringspolitikk kunne innebære prioritering mellombransjer og næringer, dersom dette gir den bestesamfunnsøkonomiske avkastningen.Et problem knyttet til å bruke lønnsomhet som et utgangspunktfor hvilke tiltak man skal prioritere, er at det kanvære vanskelig å gi entydige mål på hvor stor den bedriftsøkonomiskeog samfunnsøkonomiske lønnsomheten av etprosjekt eller et tiltak faktisk er. Jo større usikkerhet somhefter ved en slik måling, desto større er usikkerhetenknyttet til hvordan staten bør prioritere sine ressurser.Stor usikkerhet kan også gjøre det vanskelig å evaluerehvor berettiget en forespørsel om støtte er. Vil statligstøtte faktisk gi en samfunnsøkonomisk meravkastning,eller kommer den bare til erstatning for privatinvesteringsinnsats? Når man vurderer næringspolitisketiltak, er det viktig å ta dette problemet på alvor. Det eralltid en kostnad knyttet til å bruke statlige midler til ågjennomføre prosjekter som ikke har en samfunnsøkonomiskmeravkastning, fordi ressursinnsatsen skjer påbekostning av andre potensielt mer lønnsomme prosjekter.Enkelte ville kanskje argumentere for at disse problemeneer så store at det beste man kan gjøre er å velge en passivnæringspolitikk. Til dette vil jeg si at vi alle står overforbetydelig usikkerhet når vi tar våre valg. Jeg tror at bådeenkeltpersoner, bedrifter og staten vil oppnå en bedre tilpasningdersom vi tar hensyn til den informasjonen som10 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ODD ERIKSEN