Download report - Menon

flat lønnsstruktur har Norge bedre konkurranseevne medhensyn til spesialkompetanse og høyt utdannet arbeidskraftenn flere andre vestlige land. Denne fordelen må viutnytte bedre og mer offensivt enn i dag.De mest arbeidsintensive delene av verdikjeden vil imidlertidha dårlige kår i Norge. Derfor er det viktig å omstille.Tradisjonelle produksjonsbedrifter som vil lykkes iNorge må robotisere den norskbaserte del av produksjonen.De arbeidsintensive delene som ikke lar seg robotiserebør overlates til mer kostnadseffektive underleverandøreri lavkostland. Tradisjonelle produksjonsbedriftersom lykkes øker kunnskaps- og tjenesteinnholdet i produkteneog i produksjonsprosessene. Stadig mer av verdiskapingeni den norske del av verdikjeden vil venteligvære produksjon av tjenester. Gjennom oppsplitting avtradisjonelle verdikjeder vil grensene mellom produkterog tjenester viskes ut. Tradisjonelt har utviklingen i industriproduksjonenvært brukt som en indikator på landetskonkurranseevne. Nå må fokus flyttes til hele verdikjeden.Utviklingen i industrirelaterte tjenester blir like viktig åovervåke som tradisjonell industriproduksjon.POLITIKK FOR GRENSELØSE BEDRIFTERDen store næringspolitikken må ha en helhetstilnærming,der økonomisk politikk, skattepolitikk, kompetansepolitikk,forskningspolitikk og mer tradisjonell næringspolitikkgjensidig må understøtte hverandre.Det hjelper lite å føre en nærings- og distriktspolitikk forå styrke konkurranseutsatt næringsliv hvis det samtidigføres en politikk der den offentlige utgiftsveksten presseropp kostnadsnivå, renter og kronekurs. Det fører ikkefrem hvis det gjennom markedsbaserte næringsnøytralevirkemidler i forsknings- og innovasjonspolitikken stimulerestil nye kunnskaper innen for eksempel dypvannsteknologiog marinbiologi, dersom det samtidig føres enstatlig utdanningspolitikk som ikke leverer realfagkompetanse.Det synes å være bred faglig enighet om at bedrifter investererfor lite i forskning og utvikling. Den samfunnsøkonomiskelønnsomheten er større enn den bedriftsøkonomiskefordi kunnskapen følger de ansatte og denansatte er mobil og kan derfor ta med seg kunnskapen tilandre bedrifter og benytte den der. Det er ok for samfunnet,men ikke for den opprinnelige bedriften som derforinvesterer mindre enn ønsket i forskning. Det er godnæringspolitikk å stimulere bedriftenes forsknings- ogutviklingsvirksomhet.Det er ikke lett å konkretisere hvilke produksjons- ogtjenesteområder vi som nasjon bør satse på. Det å prioriterenoen næringsspesifikke områder innebærer dessutenat en samtidig prioriterer bort andre. De konkrete forretningsmessigevalg bør derfor overlates til markedet Selvom næringspolitikken i utgangspunktet bør være generellog nøytral i forhold til ulike næringer og forretningsområder,vil det likevel vise seg at markedet har foretatt sineprioriteringer. Virkemidler som er markedsbaserte ognæringsnøytrale i sin utforming vil gi resultater som byggervidere på dagens næringsstruktur. Markedets prioriteringervil med stor grad av sannsynlighet ekspandere ogforeta nyinvesteringer i randsonen av de næringsklyngerder vi allerede er sterke. Derfor er det ingen motsetningmellom næringsnøytralitet og ønsket om å ha en politikksom understøtter Norges næringmessige sterke sider.På de områder myndighetene har et spesielt ansvar som iplanlegging og ressursbruk innenfor eksempelvis grunnforskningog utdannelse, kan en ikke på samme måteoverlate valgene til markedsbaserte systemer. Men ogsåutenfor markedets ansvarsområder må ressursbruken prioriteresog valg må tas. Jeg er nok av den mening at informasjonom prioriteringer i markedssektoren også er viktignår valgene skal gjøres på viktige infrastrukturområder.Det er mye som taler for at prioriteringene også innenforForskningsrådet og universitetene våre, bør understøtte demarkedsmessige satsinger som er foretatt i våre sterkenæringsklynger. Da gjelder det å ha de rette personer i derette styrer og råd som bærer med seg kompetanse ogkunnskap fra markedssektoren. Bare da vil vi få effektiviteti informasjonsflyten mellom brukere av kunnskap og leverandørerav kunnskap. Bedring i kunnskapsoverføringenmellom det akademiske miljø og næringslivet er etter minmening en kritisk faktor i forhold til økt innovasjonsevnei et mer kompetansebasert næringsliv. Brukerstyrte forskningsprogrammerog andre virkemidler som gir incentivertil økt kunnskapsvandring mellom akademia og næringslivetbør derfor prioriteres.14 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 TOR STEIG