Download report - Menon

fikant positiv effekt på både hvor store sentralmyndighetensutgifter er og hvor stort budsjettunderskudd den har.Så langt har vi sett på underskudd på statsbudsjettet somen enhetlig variabel, men den kan selvsagt komme av toting: Enten er utgiftene for høye eller inntektene for lave.Teoriene vi så på til å begynne med gikk i stor grad ut påat brede koalisjoner har mange gode formål de vil gi pengertil, og derfor får høye utgifter. Perotti og Kontopoulos(2002) bekrefter at dette er tilfellet: Jo flere partier somer med i regjeringen, jo større blir statens totale forbruk.De ser dessuten på en ny faktor, antall ministere iregjerningen som har ansvar for utgiftsposter. Dettekan sees på som et mål på hvor mange særinteresserregjeringen har egne talspersoner for, som igjen sier noeom hvor fragmentert den er. De finner som forventa at joflere utgiftsministere det er, jo høyere blir statens utgifter.Derimot har verken antall partier eller antall utgiftsministereveldig stor effekt på underskuddet, siden høyereutgifter i stor grad blir kompensert med høyere skatter.Unntaket her er hva de kaller svake regjerninger, nemligmindretallsregjeringer og forretningsministerier. Disse serut til å ha en lavere evne til å heve skattene, og ender derforoftere opp med underskudd på budsjettet.EN RØD-GRØNN REGJERINGSom vi ser er ikke effekten av å gå fra en mindretallsregjeringtil en flertallsregjering overveldende stor. Enannen vesentlig forskjell på den nye og den gamle regjeringener at den nye er ideologisk klart til venstre for dengamle. Enkelte kommentatorer, særlig de med en mindrepositiv innstilling til den nye regjeringen, hevdet i forkantat dette ville gjøre den nye regjeringen til en fare forøkonomien. Perotti og Kontopoulos (2002) inkluderteogså et mål på regjeringens ideologiske ståsted i analysenesine, og det viser seg at ideologi ikke har så mye å si.Effektene er generelt ikke statistisk signifikante, og er ikkekvantitativt store. Effekten på statens utgifter av å gå fraekstrem høyre til ekstrem venstre er omtrent like stor somå få to nye ministere med ansvar for å bruke penger.Effekten på budsjettbalansen er omtrent tilsvarende.Der ideologi ser ut til å ha en effekt er når man skalstramme inn finanspolitikken. Tavares (2004) har tatt forseg flere episoder av innstramminger i diverse land og settpå hvor varige effektene av en økonomisk hestekur harvært i den påfølgende treårsperioden. Han finner at høyreorienterteregjeringer får dette bedre til hvis innstrammingengjøres gjennom høyere skatter, mens venstreorienterteregjeringer får det bedre til hvis de gjør detgjennom kutt i utgiftene. Forklaringen er trolig at enhøyreorientert regjering sender sterkere signaler om at eninnstramming virkelig er nødvendig når de firer på sinhjertesak lave skatter og vise versa for venstreorienterteregjeringerKONKLUSJONERBør vi tro at det blir store endringer av å nå ha en flertallsregjering?Teorien en positiv til dette synet, men denempiriske støtten til tesen er mindre overbevisende. Det erting som tyder på at bredere regjeringer ofte går forhøyere utgiftsnivåer, men dette klarer de stort sett å tainn igjen gjennom skatteseddelen. Derimot har svakeregjeringer ofte vanskeligere for å øke inntektene, så overgangentil en sterkere regjering kan føre til bedret budsjettbalansegjennom økte skatter. Dette tilsier da at dennye regjeringen skulle ha noe lettere for å gå tilbake tilHandlingsregelen enn den forrige hadde. Når det gjeldereffekten av en mer venstreorientert regjering kan nok detteføre til et høyere statlig forbruk, men empirien tyder påat dette stort sett blir kompensert ved høyere statlige inntekter,så tilhengere av Handlingsregelen bør fortsattkunne sove trygt om natta.REFERANSER:Balassone, F., og R. Giordano (2001): «Budget deficits and coalition governments.»Public Choice 106: 327-49.de Haan, J., og J.-E. Sturm (1997): «Political and economic determinants ofbudget deficits and government spending: A reinvestigation.» European Journalof Political Economy 13: 739-50.Edin, P.-A., og H. Ohlsson (1991): «Political determinants of budget deficits:Coalition effects versus minority effects.» European Economic Review 35:1597-1603.Perotti, R., og Y. Kontopoulos (2002): «Fragmented fiscal policy.» Journal ofPublic Economics 86: 191-222.Roubini, N., og J. Sachs (1989a): «Political and economic determinants ofbudget deficits in the industrial economies.» European Economic Review 33:903-38.Roubini, N., og J. Sachs (1989b): «Government spending and budget deficits inthe industrial countries.» Economic Policy 8: 99-132.Tavares, J. (2004): «Does right or left matter? Cabinets, credibility and fiscaladjustment.» Journal of Public Economics 88: 2447-68.Volkering, B., og J. de Haan (2001): «Fragmented government effects on fiscalpolicy: New evidence.» Public Choice 109: 221-42.50 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 JO THORI LIND