Download report - Menon

– og som har incentiver til å maksimere fondenes avkastning.Dersom eksisterende eller potensielle såkornmiljøerer for små, bør Statlig såkornfond som gjør direkte investeringervurderes.I umodne men lovende næringer, for eksempel bioteknologi,er det også grunn til å tro at tilgangen på kompetentrisikokapital er liten. Årsaken er at risikoen er høyfordi teknologi og markeder er lite utviklet, og fordi detmangler spesialiserte leverandører, nærhet til avansertekunder og etablerte selskaper med internasjonale distribusjonskanalerog markedsrelasjoner. Denne typen bedrifterutvikles ofte i tilknytning til universitets- og forskningssentreog gjerne i grenseflatene mot sterke næringer. Foreksempel er flere av bioteknologiselskapene i Norge koblettil sjømatnæringen og de store landbrukssamvirkene.Derfor er det større sannsynlighet for at bedrifter i«lovende næringer» blir fanget opp av private eiermiljøer.Overfor disse er det kanskje mer fornuftig å stimulerenyskaping gjennom offentlige midler til kunnskapsinvesteringer,i tillegg til generelle virkemidler for stimulering avprivate eiermiljøer.Det blir ofte uttrykt bekymring for at Norge er i ferd medå bli et filialland. Særlig knytter denne bekymringen tilutenlandske oppkjøp av norske bedrifter, men også norskeideselskaper har flyttet ut hovedkontoret, og det erheller ikke opplagt at utenlandske oppkjøp fører til athovedkontoret forsvinner eller endog svekkes. 12 Likevelmener jeg at bekymringen for filialisering bør tas alvorlig,fordi hovedkontorer tar investeringsbeslutninger og andrestrategiske beslutninger, og de rommer mye spesialisertkompetanse. Hydro og Orkla har finansielle muskler tiloppkjøp som er langt større enn hele det norske privateequity-miljøet til sammen. Konsernsjef i Orkla, DagOpedal, har nylig uttalt at selskapet akter å bli mer markertei markedenes for selskapskontroll fremover.Det er liten tvil om at globaliseringen fører til økt konsentrasjonav hovedkontorer, for eksempel i London. Det erderfor gledelig at Norges attraktivitet som lokaliseringsstedfor hovedkontor er blitt styrket som følge av skattereformen.Dersom et norsk konsern har datterselskap i landmed lav eller ingen selskapsskatt, vil konsernet kunne taoverskuddet inn til hovedkontoret i norge skattefritt. Deter først når eierne tar gevinsten ut til personlig forbruk atdet beskattes med 28% utbytteskatt.4 AVSLUTTENDE KOMMENTARNorsk næringspolitikk bør ha to mål: å øke innovasjonsevnenog produktiviteten i norsk næringsliv, samt å sikreat Norge er et attraktivt investeringsland. Denne artikkelenhar primært handlet om politikk rettet mot innovasjonog produktivitetsutvikling. Spesielt har jeg fokusertpå virkemidler for å stimulere norske eiermiljøers effekt pånæringsdynamikk og derigjennom på produktivitet. Jeghar argumentert for at virkemidlene som hovedregel børvære generelle og informasjonseffisiente, og jeg holdt fremstatlige fond-i-fond som et eksempel på et slikt virkemiddel.Kunnskapsinvesteringer bidrar også til innovasjon ogproduktivitetsvekst, og SkatteFunn er holdt frem som eteksempel på et generelt og informasjonseffisient virkemiddelpå dette området. Samtidig har jeg påpekt at det erargumenter for å rette kunnskapsinvesteringer mot sterkenæringsmiljøer, med andre ord en strategisk satsing medselektive virkemidler.Virkemidlene for å stimulere til innovasjon og produktivitetsveksthar i tillegg en positiv effekt på Norges attraktivitetsom vertsland for næringsvirksomhet fordi de styrkerkvaliteten på innsatsfaktorer og næringsmiljøene sombedriftene etablerer seg i. Norge konkurrerer med andreland om å tiltrekke og beholde kapital og kompetanse,med andre ord bedrifter og mennesker innenfor landetsgrenser. Norges attraktivitet (for både norske og utenlandskeinvestor) er en funksjon av pris og kvalitet på det totalesettet av innsatsfaktorer som bedrifter får tilgang på nårde gjør investeringer i Norge. Prisen på innsatsfaktorerbestemmes av skatte- og avgiftspolitikken og av makroøkonomiskstabilitet og utvikling.Den primære effekten av å lykkes i lokaliseringskonkurranseer investeringsvekst, mens den primære effekten avfruktbar dynamikk er innovasjoner og produktivitetsvekst.Samtidig er det en gjensidig – dialektisk – sammenhengmellom fenomenene: Sterk dynamikk fører til at kvalitetenpå Norges ressurser (teknologi, kompetanse,læringsmiljøer) styrkes, noe som gjør landet mer attraktivtå drive næringsvirksomhet i. Tilsvarende vil tiltrekning avinnovative og høyproduktive bedrifter stimulere næringsdynamikken,noe som hever produktiviteten og i sin turgjør Norge enda mer attraktivt. Det er slike selvforsterkendefenomener som gjerne kalles klyngemekanismer(Porter 1998); (Reve and Jakobsen 2001), og som også eridéen bak en endogen vekstteori.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET11 Hva som skjer med norske hovedkontorer etter utenlandske oppkjøp er en av problemstillingene som studeres i prosjektet Grenseløs verdiskapning.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 45