Download report - Menon

edrifter i tynne/svake næringsomgivelser vil jeg anbefaleselektive kapital-stimulerende virkemidler for å stimulerenyskaping i distriktene.2 NÆRINGSNØYTRALITET OG PRINSIPPER FORNÆRINGSPOLITIKK2.1 NæringspolitikkNæringspolitikk dreier seg om politiske virkemidler for åstyrke næringslivets verdiskaping, både gjennom å påvirkenæringsstruktur, stimulere innovasjon og redusere(nasjonal og internasjonal) friksjon i økonomien. Det erimidlertid ikke lett å gi en presis definisjon av begrepet,noe som også påpekes av Hope (2002). 2 I det såkalteSandmoutvalget brukes næringspolitikk«…i betydningen en politikk som skal legge til rettefor størst mulig verdiskaping i norsk økonomi, gitt deressursene som er tilgjengelige». Videre heter det at«dette innebærer en forståelse av næringspolitikkhvor offentlige tiltak er direkte rettet mot kilder tilineffektiviteter i økonomien og innrettet på en sommåte som i minst mulig grad fører til andre tilpasningerenn det som skal til for å korrigere for markedssvikt.»(Finansdepartementet 2004)Det er naturlig å tolke Sandmoutvalget dit hen at næringspolitikkeni prinsippet kan romme alle politikkområder,så lenge de tilfredsstiller kravene i sitatet ovenfor. 3 Dettekan fremstå som litt vel omfattende, blant annet fordi detaller meste av næringspolitikken da ligger utenfornærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. Detblir derfor ofte operert med et skille mellom den «brede»og den «smale» næringspolitikken.Næringspolitikken kan beskrives på ulike måter og langsflere akser; for eksempel langs dimensjonene selektiv-nøytralog aktiv-passiv. Mange setter tydeligvis likhetstegnmellom aktiv og selektiv og tilsvarende likhetstegnmellom en passiv og nøytral politikk. Dette er i beste fallupresist. Det finnes mange eksempler på aktiv nøytralpolitikk, for eksempel Argentum, et statlig fond-i-fondsom investerer i aktive eierfond (private equity og venturecapital) uavhengig av næring, region eller land. Konkurransepolitikkener også næringsnøytral og har de sisteårene blitt stadig mer aktiv, faktisk i en del tilfeller proaktiv.Samtidig er det mye som tyder på at tilhengere av en aktivnæringspolitikk har en selektiv politikk i tankene. Som jegkommer tilbake til er det ulike virkemidler som etterspørres,med forskjellige mottakere og basert på sprikendebegrunnelser. I den forbindelse er det viktig å påpeke atselektive virkemidler ikke nødvendigvis må rettes motnæringer i tradisjonell forstand. Politikken kan gjerne væreselektivt rettet mot små bedrifter i motsetning til store, tilunge bedrifter på bekostning av gamle, eller mot konkurranseutsatte,kunnskapsbaserte, FoU-intensive eller multikulturellebedrifter. Det er litt for mange av oss som harfestet oss ved den tradisjonelle næringsinndelingen, noesom lett bidrar til at vi låser oss fast i gamle tanker nårnæringspolitikken skal utformes.2.2 Generelle virkemidler og nøytrale effekterNæringsnøytralitet kan enten forstås som likhet i vilkåreller likhet i resultat. Her kan det være greit med et enkelteksempel: Frem til 2006 har kapitalinntekter blitt beskattetmed en flat sats på 28%, mens arbeidsinntekter harblitt beskattet med en progressiv sats som for høye inntekterhar vært svært mye høyere (på det meste 56% marginalskattpluss arbeidsgiveravgift). Disse satsene har værtlike for alle bedrifter, men siden bedrifter har ulik faktorsammensetting,har den økonomiske effekten blitt ulik. 4Gitt at kapital- og arbeidsmarkedene fungerer noenlundeeffektivt, har den totale skattebelastningen vært betydeliglavere for kapitalintensive enn for kunnskapsintensivebedrifter. 5TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET2 Hope referrerer i note 10 i sitt innledningskapittel til en del nyere definisjoner av næringspolitikk. De har til felles at de er upresise og vide, for eksempel«Industrial policy is an elusive concept, which can cover almost everything bearing on industry» (Frederico og Foreman-Peck, 1999).3 Dette understøttes av at gruppen presiserer: «For eksempel kan støtte til forskning på konkurransepolitikk eller regulreing av forurensing være samfunnsøkonomiskgod næringspolitikk.» (Sandmoutvvalget: 17)4 Skjevheten i effekt er mindre enn de nominelle satsene tilsier, fordi inflasjon har ulik effekt på kapital- og arbeidsinntekt. I følge Johan C. Løken vardenne svakheten ved et nominalistisk skattesystem erkjent ved utformingen av skattereformen i 1992 og en viktig årsak til at kpaitalskatten ble sattså lavt som 28%.5 Skattereformen har ført til at disse skjevhetene er nesten borte, men de har dukket opp et annet sted i skattesystemet i stedet: I skjermingsgrunnlaget,som legges til grunn for å beregne hvor stort utbytte aksjeselskaper kan ut uten utbytteskatt, inngår realkpapital men ikke kunnskapskapital.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 37