Download report - Menon

er tilgjengelig enn om vi lot være og heller kjørte etterupresise og kanskje overflatiske regler. Jeg er overbevistom at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved en slik tilnærmingvil overstige de kostnadene som oppstår fordiman av og til tar feil. I denne vurderingen må man selvfølgeligogså ta med at staten har en merkostnad ved åskattefinansiere sine tiltak, på grunn av det samfunnsøkonomiskeeffektivitetstapet som skattlegging i praksismedfører.For noen sektorer er det å måle samfunnsøkonomisklønnsomhet særlig utfordrende. To eksempler kan væreutdanningssektoren og grunnforskning. Av forskjelligegrunner kan det være vanskelig å beregne hele avkastningenav ressursinnsatsen i disse sektorene. Gevinstenefra f.eks. forskning kan være spredd ut blant et stort antallbedrifter og andre brukere. Dessuten vil det ofte være storusikkerhet knyttet til om resultatet blir godt. Det kan ta årmellom hver gang en forsker kan presentere banebrytenderesultater. Kanskje kommer de aldri. Men når hun får detstore gjennombruddet kan gevinstene være svært store, ogkomme både Norge og verdenssamfunnet til gode. Pådisse områdene går statens ansvar lengre enn hva en økonomiskanalyse kan ta inn over seg. Isteden må vi brukeandre mål når vi skal vurdere hvor mye vi skal investere.Her har derfor staten en særlig viktig rolle. Uten statligintervensjon vil investeringene bli mye mindre enn hvasom er til beste for samfunnet.Jeg vil i denne sammenheng også si litt om konkurransenøytralitet.Dette begrepet kan kanskje oppfattes som envariant av næringsnøytralitet; ikke i form av like rammebetingelserpå tvers av næringer i samme land, men i formav ensartede rammebetingelser på tvers av landegrenseneinnenfor samme næring. Argumentet for konkurransenøytralitetgår som oftest ut på at en næring må hanøyaktig de samme rammebetingelsene som tilsvarendenæring har i land vi konkurrerer med. Jeg vil se det mergenerelt, og si at problemstillingen er om rammebetingelsenefor næringsvirksomhet i andre land kan værerelevante å ta i betraktning når vi skal utforme næringspolitikkeni Norge.Jeg mener at svaret er ja. Riktignok er det neppe godnæringspolitikk å etterligne andre lands rammebetingelserhvis de ville være samfunnsøkonomisk ineffektive i Norge.Men hva som er samfunnsøkonomisk lønnsommenæringspolitiske tiltak her til lands, kan i prinsippetavhenge av hvilke rammebetingelser som gjelder i andreland. For eksempel kan det tenkes at landene kan påvirkehverandres næringspolitikk gjennom bl.a. handelspolitiskdiskusjon i internasjonale fora. Dermed oppstår det ethandelspolitisk spill der det kan være hensiktsmessig åbenytte rammebetingelser som isolert sett kanskje ersamfunnsøkonomisk ineffektive i enkelte sektorer på kortsikt, men som gir gevinster på lengre sikt eller på andreområder.La meg oppsummere. Det generelle målet for næringspolitikkenbør være å legge til rette for samfunnsøkonomisklønnsom produksjonsvirksomhet, samfunnsøkonomiskeffektiv ressursbruk og bærekraftig vekst. Skalen slik politikk gjennomføres, forutsetter det en aktiv rollefor staten. Denne rollen innebærer i alminnelighet ikke atstaten gir alle næringer de samme ordningene. Men deninnebærer at våre prioriteringer må ta utgangspunkt i hvorvi vil få den høyeste samfunnsøkonomiske avkastningen.Unntakene er sektorer hvor samfunnsøkonomisk avkastninggir liten mening. I slike sektorer må staten brukeandre mål når den skal prioritere sin bruk av ressurser.Uansett forutsetter en velfungerende økonomi at statentar en rolle overfor næringslivet. Det er en rolle somregjeringen ønsker å fylle ved hjelp av en aktiv ogmoderne næringspolitikk.Til slutt vil jeg også påpeke at det er en forskjell mellompolitikk og fag. I vårt demokratiske system vil rent fagligevurderinger sjelden være det eneste grunnlaget for de beslutningenesom blir tatt. I de fleste tilfeller blir det ogsålagt vekt på overordnede politiske og samfunnsmessigehensyn. Og politikk er ikke å være nøytral, det er å tastilling og å ville noe.TEMA NÆRINGSNØYTRALITETODD ERIKSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 11