Download report - Menon

politikkens samlede effekt på lønnsomheten i ulikenæringer. Samtidig er disse samlede virkningene ipraksis meget krevende å foreta, selv for ett enkelt land.I tillegg skaper sammenligning av enkeltvilkår stortspillerom for særinteresser, og bidrar til uoversiktlighet,ustabilitet og mer administrasjon.2. Bør politikken kompensere for forskjeller i ikke-politiskerammevilkår som produktivitet, lønn og andre faktorpriser?Med fleksible markedsbestemte faktorpriser blir detmeningsløst å avgjøre konkurranseevnen for næringerpå grunnlag av politiske rammevilkår alene. Vi nølermed å nevne slike banaliteter, men hovedårsaken til atf. eks. Kina, har lavere produksjonskostnader enn defleste andre land, er ikke en spesiell næringspolitikk,men at lønningene er lave i forhold til produktiviteten.3. Hvilke andre land skal norsk næringspolitikk sammenligneseg med?4. Hvilken næringsinndeling skal benyttes i kartleggingen ogutformingen av rammebetingelser? For eksempel blir betydningenav gunstige kraftkontrakter langt større formetallindustrien enn for industrien totalt.6 AVSLUTTENDE MERKNADERVi har over uttrykt en viss skepsis overfor dem som tror atman kan oppnå store samfunnsøkonomiske gevinstergjennom næringspolitikken. Det gjøres mye riktig i Norge.Noe av det riktigste er at man ikke gjør en god del tingsom foreslås av aktivistiske lobbyinteresser som vil satsemeget ambisiøst med andres penger. Dessuten mener vi atmulighetene for å påføre økonomien effektivitetstap i storskala i praksis ligger utenfor domenet for den vanligeavgrensningen av næringspolitikken.Dette bør ikke hindre oss i gjøre ting enda bedre. Hvaslags kunnskap er det da som først og fremst trengs? Nårdet gjelder det rent kvalitative budskapet om at eksterneeffekter og andre former for markedssvikt kan berettigepolitikk, tror vi at økonomifaget langt på vei har gjort jobbensin. På det prinsipielle plan er det også godt klarlagthvordan politikken bør innrettes, og at mangelfull informasjonog styringssvikt i praksis innebærer at markedssviktenmå ha et visst omfang før en setter inn selektive tiltak.Det som i langt større grad mangler, er gode tallanslagpå de ulike formene for markedssvikt. Uten slike, står manrelativt hjelpeløs i vurderingen av hva som er riktig doseringav de næringspolitiske tiltakene. Men selv om enskulle lykkes i å finne gode anslag på markedssvikt, vil detvære vanskelig å avgjøre om dagens virkemiddelbrukinnebærer en riktig korreksjon av svikten. Det skyldes atden effektive korreksjonen er et resultat av mange typertiltak som kan forsterke og motvirke hverandre på en mereller mindre uoversiktlig og tilsiktet måte. Vi er her tilbaketil spørsmålet om koherens i politikken. Det ville værefruktbar næringsøkonomisk forskning å redusere disseproblemene.Det er et problem at vi vet for lite både om den samledevirkningen på inntektsnivået i Norge og de næringsmessigekonsekvensene av næringspolitikken på kort og langsikt. Selv om deler av politikken – særlig landbruksstøtten– har vært studert i detalj, kjenner vi ingen samlet gjennomgangav virkningene av politikkområdene. En slikgjennomgang måtte legges opp enda mer ambisiøst enn deberegningene av såkalte effektive satser for næringsstøttesom SSB foretok på 1990- tallet. 11 Den måtte ligge nærmereanalysen utført av det såkalte Normanutvalget iNOU 1991: 28 «Mot bedre vitende», og det er krevende.Et spesielt problem vil være valget av referansepolitikk,dvs. den hypotetiske politikken som den faktiske politikkensammenlignes med. Samtidig er slike analyser av politikk-koherensnyttige å foreta av og til for å vite i hvilkenretning man bør gå for å øke effektiviteten av de uliketyper politikk. Analyser av marginale politikkreformer kangi begrenset informasjon om hvor endringer bør settesinn.Dette blir aktualisert av internasjonale avtaler som begrensernasjonal virkemiddelbruk i den økonomiske politikken.ESAs beslutning om at Norge måtte avvikle regionaldifferensiering av arbeidsgiveravgiften – som i prinsippeter et næringsnøytralt virkemiddel – kan medføre at vi blirnødt til å velge mindre effektive virkemidler i regionalpolitikken.I verste fall kan en bli tvunget til å endreskattesystem og tilskudd slik at en kommer tilbake til enregionalpolitikk med kapitalsubsidier slik vi hadde fremtil slutten av 1970-tallet. Tilsvarende kan resultatet av depågående WTO-forhandlingene om tollreduksjoner pålandbruksvarer bli at det innføres andre virkemidler for ånå ønskede mål både regionalt og næringsmessig somsamlet ikke har så gode makroeffekter.TEMA NÆRINGSNØYTRALITET11 Se Holmøy og Hægeland (1999) for en generell beskrivelse av effektive satser for næringsstøtte. Fæhn, Jørgensen, Strøm, Åvitsland og Drzwi (2001) for densiste av slike oversikter.ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØYØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 25