Download report - Menon

politikk krever. For det første kreves det at vi kan påvisemarkedssvikten, men det er ikke nok. Vi må også dokumentereat det er en vesentlig markedssvikt som er så storat den oppveier for kostnadene ved å føre en aktivnæringspolitikk. Videre må vi vite noe om størrelsesordenenpå markedssvikten for å vite hvor sterke tiltak vi børsette inn. Et eksempel kan her være på sin plass. Anta atvi er enige om at forskning og utvikling har elementer avfellesgoder og eksterne virkninger som tilsier at vi børsubsidiere den slags aktivitet. Anta videre at vi er enige omat det er betydelig markedssvikt slik at gevinsten ved åsubsidiere er større enn kostnaden. Men når det kommertil spørsmålet om vi bør øke de offentlige tiltakene for åstimulere forskning og utvikling, er det ikke så lett å gi etgodt svar. I dag bruker vi betydelige midler på denne aktiviteten,men hvorvidt dette er for lite eller for mye er verreå ta stilling til. Det krever at vi må vite noe om størrelsesordenenpå markedssvikten 2 .Den andre grunnen til å være varsom i næringspolitikken,finner vi i litteraturen om politisk økonomi. Hvis det er enasymmetri i den informasjonen næringene har om markedssviktenog den informasjonen myndighetene sittermed, kan det åpne opp for ressurssløsende lobbyvirksomhet.Hvis det er slik at en næring som dokumenterer markedssvikt,får spesialbehandling, kan det åpne opp for atogså andre næringer vil kreve spesialbehandling. Formyndighetene kan det være vanskelig å skille ut i hvilkenæringer det faktisk er markedssvikt, og i hvilke næringerdet ikke er det. I tillegg til ressurssløsende lobbyvirksomhetkan dette også lede til en feilallokering av støtte somstimulerer næringer uten markedssvikt til å vokse påbekostning av de næringene vi ønsker skal vokse.REFERANSER:Akerlof, G. (1971): «The Market for Lemons», Quarterly Journal ofEconomics.Diamond, P.A. og J.M. Mirrlees (1971): «Taxation and optimal publicproduction», The American Economic review, s. 8 — 27 og 261 — 278.Krugman, P. (1991a): «Increasing returns and economic geography»,Journal of Political Economy 99, 483 – 499.Krugman, P. (1991b): Geography and Trade, MIT Press, Cambridge.NOU 1989:14 Bedrifts- og kapitalbeskatningen – en skisse til reform.NOU 2003:9 Skatteutvalget. Forslag til endringer i skattesystemet.NOU 2005:4 Industrien mot år 2020 – kunnskap i fokus.Porter, M. (1990): The Competitive Advantage of Nations,MacMillian, London.2 Kanskje konklusjonen bør være at vi bør øke forskningen om størrelsen pådenne markedssvikten?KUNNGJØRING AV STILLINGStipendiat i samfunnsøkonomived Økonomisk instituttNærmere opplysninger fås ved instituttleder Diderik Lund,tlf. 22 85 51 29, e-post: diderik.lund@econ.uio.noeller kontorsjef Merethe Aase, tlf. 22 85 51 25,e-post: merethe.aase@econ.uio.noI henhold til gjeldende regler vil ev. tid som forskningsstipendiat ellertilsetting i annen rekrutteringsstilling helt eller delvis bli fratrukket itilsettingstiden.Ltr.: 39 – 46 (avh. av ansiennitet/kompetanse)Søknadsfrist: 16.1.2006Søknad, CV, bekreftede vitnemål og attester sendes til: Økonomiskinstitutt, postboks 1095, Blindern, 0317 Oslo.Ved Økonomisk institutt er det ledig stillingen som stipendiat isamfunnsøkonomi: Stipendiatens prosjekt må være innenfor internasjonalhandel, økonomisk geografi og internasjonale aspekter avøkonomisk vekst, skatt og næringspolitikk. Stillingen er opprettet iforbindelse med tiltredelse av professor Karen Helene Ulltveit-Moe,som vil være veileder for stipendiaten.Tilsettingen gjelder for en periode på 3–4 år, avhengig av det omfangetsom blir avtalt for pliktarbeid. Økonomisk institutt ønsker flerekvinner i vitenskapelige stillinger. Kvinner oppfordres til å søke.Stipendiater med 4 års tilsettingstid vil få 75 % av arbeidstiden til egenforskerutdanning, mens 25 % vil være pliktarbeid knyttet til instituttet.Det kreves cand.oecon.grad, hovedfag, mastergrad eller likeverdigutdanning innen samfunnsøkonomi. Søkere må tilfredsstille bakgrunnskravenei mikro, makro, matematikk og økonometri for opptaktil phd.programmet i samfunnsvitenskap, studieretning i samfunnsøkonomi,dvs. at tre av de seks emnene som utgjør bakgrunnskravetmå være fullført, se http://www.oekonomi.uio.no/drpolit/StudieplanDet forutsettes at stipendiaten deltar i fakultetets ph.d.program, og atarbeidet skal lede frem til en ph.d.grad i samfunnsøkonomi.Søkere til stillingen må legge fram forslag til prosjekt og fremdriftsplan.Sammen med søknaden sendes CV, attester, eventuelle uttalelser ogpublikasjonsliste. Alt dette skal være i 4 eksemplarer. Vitenskapeligearbeider, herunder masteroppgaver, skal legges ved i 3 eksemplarer.Dersom vitenskapelige arbeider er skrevet med flere forfattere, børarbeidsdelingen mellom disse angis.I vurderingen av søknadene legges det særlig vekt på forutdanningog prosjektbeskrivelse, se:http://www.oekonomi.uio.no/forskning/notat.htmlDet kan bli benyttet intervju i forbindelse med tilsettingsprosessen.Det vises for øvrig til gjeldende retningslinjer for tilsetting istipendiatstillinger ved Universitetet i Oslo:http://www.uio.no/admhb/reglhb/personal/tilsettingvitenskapelig/tilsettingstip.xmlDisse fås også ved henvendelse til instituttet.34 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL