Download report - Menon

langt færre omstillinger dersom vi inntektsmessig haddevokst like «sakte» som OECD-gjennomsnittet.Sterkere globalisering – nye og fornyede markedskrefter?En aktuell vurdering av kommende næringsutvikling oginnretning av næringspolitikken må forholde seg til globaliseringensom synes å skje i et raskere tempo nå enn tidligere.EØS gjør arbeidskraften mer mobil i Europa.Markedskrefter i åpne økonomier vil over tid trekke i retningav internasjonal utjevning av priser på ikke-mobileinnsatsfaktorer. Likevel tror vi at økt arbeidsmobilitet vilføre til lavere lønninger for ufaglært eller lavt utdannetarbeidskraft som i større grad enn før kan erstattes medinnvandrere. Teknologiske endringer gjør tjenester somkan formidles via IKT og globale nettverk til internasjonaleprodukter. Økt tjenestehandel øker muligheten for atvisse typer høyt utdannet arbeidskraft kan erstattes medtjenester importert fra andre land. Lavere transportkostnaderog produktstandardiseringen i EUs indre markedfremmer den internasjonale konkurransen. Det sammegjør WTO-avtalen gjennom fjerning av handelshindre. Pålang sikt bidrar dessuten WTO-avtalen isolert sett til ågjøre tilgang til EUs indre marked via EØS mindre viktig.Skjerpet internasjonal konkurranse på produkt- og faktormarkedenevil påvirke norsk næringsutvikling på fleremåter:• Norske næringer med potensiale for økt eksport vil nytegodt av økt markedsadgang. Særlig gjelder dettenæringer som produserer produkter som har blitt møttmed handelshindre i utlandet. Det åpenbare eksempletfor tiden er fiskeprodukter. Antakelig vil imidlertid norskenaturbaserte næringer generelt – utenom det beskyttedejordbruket – være de som tjener på globaliseringen.• Sannsynligvis vil lønnsmottakerne tape relativt, menikke nødvendigvis absolutt, siden globaliseringen vilføre til høyere global inntekt. Det er ikke gitt at alle landvil tjene på dette, men Norge kan være blant vinnernepga. diversifisert, naturbasert produksjon. Det er for tidligå hevde at de høye oljeprisene gir en antydning omat vi kommer til å tjene på globaliseringen, men denneutviklingen er i det minste i tråd med den generellehypotesen over.• Tjenester som produseres med relativt mye lavt utdannetarbeidskraft vil bli relativt billigere, og det øker isolertsett omfanget av disse næringene i Norge.• Muligens vil også kapital kunne oppnå høyere avkastning.Det vil også være en fordel for Norge gitt størrelsenpå petroleumsfondet nå og i fremtiden. Vi kan altså blien rentenist-nasjon i dobbelt forstand, både via grunnrente(naturrikelighet) og (passiv) «kupongklipping» viakapitalrikeligheten. Siden disse to kapitaltypene i storgrad er statseide i Norge, er det mulig å kombinere enutvikling i retning av skjevere funksjonell inntektsfordelingmed en jevn personlig inntektsfordeling via statskassen.Få land i verden har den muligheten!• Mens økende globalisering antakelig vil være til fordelfor Norge fordi vi lever og vil leve av våre naturfortrinn,vil tradisjonelle industriland som Tyskland og Sverige,kunne få det verre siden deres industri skal konkurreremot asiatisk industri med mye lavere kostnader.Gjennom kobling til de naturbaserte næringene harmange norske industribedrifter bedre forutsetningerenn industri i andre land til å klare seg i den nye internasjonalekonkurransen. Denne mekanismen vil noenkjenne igjen som den gamle ideen om vertikal integrasjon,mens andre vil omtale den mer moteriktig som enklyngeeffekt.4 HVOR ER DET VIKTIGST MED POLITIKK?I hovedsak mener vi at myndighetene har virkemidler somtar sikte på å nøytralisere effektivitetstapet knyttet til vanligeformer for markedssvikt. De blir også brukt. Grønneskatter benyttes. Internasjonale avtaler er ikke grunnen tilat disse satsene ikke er like for alle eller høyere enn i dag.Internasjonale avtaler gir rom for mer jordbruksstøtte enndet som kan begrunnes med markedssvikt i Norge. Det erandre grunner til at stor jordbruksstøtte likevel har oppslutning.Samtidig vil sannsynligvis det faktum at yngremennesker i betydelig omfang forlater bygde-Norge, bidratil at denne støtten ville blitt redusert i årene fremover,også uten liberalisering gjennom WTO-forhandlingene.Norge står for øvrig fritt til å gå raskere frem enn den minimumsfartensom WTO-avtalen setter for nedbygging avhandelshindre. Myndighetene støtter FoU, og det er ikkeutlandet som hindrer oss i å støtte det mer. SND, såkornfondog andre ordninger sikter mot å nøytralisere denmarkedssvikt som asymmetrisk informasjon kan skape ikapitalmarkedet for særlig små bedrifter og nyetablering.Vi tror i likhet med Sandmoutvalget at det ville gi en lavereavkastning på nasjonal sparing dersom deler av petroleumsfondetble kanalisert til norsk økonomi. Den nyligeboomen i riggmarkedet bør være et tankekors for demsom hevder at det er vanskelig å reise risikokapital til norskeinvesteringsprosjekter. Det er ikke enkelt å se hvordankonkurransepolitikken skal bli signifikant bedre;20 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY