Download report - Menon

More documents

Recommendations

Info

Figur 1 Hyppighet av forskjellige regjeringsformer i utvalgte land i perioden 1970-95.Kilde: Perotti og Kontopoulos (2002).AustraliaBelgiaCanadaDanmarkFinlandFrankrikeHellasIrlandItaliaJapanNederlandNorgePortugalSpaniaStorbritanniaSveitsSverigeTysklandØsterikeEttparti Koalisjon Mindretall ForretningsministeriumHVORFOR SKULLE EN FLERTALLSREGJERINGVÆRE ANNERLEDES?La oss først se litt teoretisk på hvorfor en flertallsregjeringskulle føre en annen politikk enn en mindretallsregjering,som tilhengerne av en ny regjering forfektet i valgkampen.Sammenlikner vi en ettparti-regjering med en koalisjonsregjeringvil det stort sett være flere interesser representerti sistnevnte. Dermed får vi en slags fangens dilemma-spillhvor nok alle partene ønsker å holde budsjettet balansert,men samtidig ønsker de økte overføringer til sine hjertesaker.Roubini og Sachs (1989a) var blant de første til åpresenterer en tilnærming av denne typen. Hvis det bareer en part i regjeringen vil denne kunne legge forholdsvismye vekt på budsjettbalanse, men dette blir vanskeligerejo flere parter det er i regjeringen. Derfor burde vi se størrebudsjettunderskudd med brede koalisjonsregjeringer.En mindretallsregjering kan sees på som en regjering hvorde partiene som i forskjellige saker støtter regjeringenanalytisk kan sees på som «assosierte medlemmer», så enmindretallsregjering vil da være sammenliknbart med enkoalisjonsregjering med et stort antall partier.En mer formalisert utgave av denne argumentasjon erBalassone og Giordanos (2001) forhandlingsmodell forregjeringer. De tar for seg et parlament med partier somkan klassifiseres fra venstre til høyre. Jo lenger til venstreet parti er jo høyere statlige utgifter ønsker de, men allepartiene ønsker balanserte budsjett så venstresiden ønskerogså høyere skatter. Alle partier får et nyttetap hvis det blirgjennomført en politikk med en annen skattesats eller etannet utgiftsnivå enn deres idealpunkt. Hvis ingen enkeltpartierhar flertall i parlamentet må de danne en koalisjonog forhandle seg fram til en politikk. Det Balassone ogGiordano nå antar er at tapet ved å fjerne seg fra et partisideelle skattenivå er verre for høyrepartier enn for venstrepartier,mens venstrepartiene er mer opptatt av at utgiftsnivåeter nær deres idealpunkt. De viser at under denneforutsetningen vil partiene ofte ende opp med et kompromisshvor utgiftsnivået settes nær idealpunktet til de mestvenstrevridde partene i koalisjonen mens skattenivåetsettes nær idealpunktet til de mest høyrevridde. Sidendette fører til høye utgifter og lave skatter får vi underskuddpå budsjettet, og denne effekten er sterkere jo48 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 JO THORI LIND
større spredning det er i regjeringen. Siden flere partierstort sett fører til mer spredning, får vi også her at underskuddetpå statsbudsjettet er stort med koalisjonsregjeringerog enda større under mindretallsregjeringer.Teoriene om effekten av mindretallsregjering gir altsåtilhengerne av en flertallsregjering lengt på vei rett: Enmindretallsregjering klarer i mindre grad enn en flertallsregjeringå stå som en samlet beslutningstaker, og vil derforofte tendere mot et høyt utgiftsnivå og et lavt skattenivå,noe som fører til underskudd på statsbudsjettet.I norsk sammenheng, hvor budsjettunderskudd ikke ernoe stort problem vil den mest sannsynlige tilsvarendekonsekvensen være at man tilfører petroleumsfondetmindre enn planlagt og derfor ikke holder seg tilHandlingsregelen.HVORDAN STEMMER DETTE MED DATA?Teoriene over kan se fornuftige ut, men på et felt sompolitisk økonomi hvor teoriutviklingen forsatt er på et forholdsvistidlig stadium og det er få etablerte sannheter kanman ikke ha full tillit til teorier før vi vet noe om hvordande passer med data. Det har de siste 15 årene vært gjortflere undersøkelser av effekten av regjeringsformer påøkonomisk politikk. Særlig har budsjettunderskudd ogevnen til budsjettmessige innstramminger blitt studert.Det banebrytende arbeidet er analysene til Roubini ogSachs (1989a,b). De tar for seg et panel av OECD landobservert fra 1960- eller 1970-tallet og fram til 1985, hvorde har data for netto offentlig gjeld som andel av BNP, enindikator for regjeringens enhetlighet, samt diversekontrollvariable. Regjeringsindikatoren de bruker er envariabel som tar verdien 0 for ettpartiregjeringer, 1 forkoalisjoner med to eller tre partier 1 , 2 for koalisjoner medmer enn fire partier og 3 for mindretallsregjeringer.Analysen består i å regressere endringen i netto gjeld, somer et mål på budsjettbalansen, på regjeringsindikatoren.De finner her en klart signifikant, og kvantitativt ganskestor, effekt av bredden på regjeringen på underskuddet påstatsbudsjettet, noe som tyder på at teoriene vi så på overhar noe for seg og kommentatorene som forfekta en flertallsregjeringsfortreffelighet hadde rett.Men indikatoren på regjeringsform som er brukt her erproblematisk, noe Edin og Ohlson (1991) først påpekte.Når vi har indikatorer som kan ta mer enn to verdier måvi anta at alle økningene har den samme effekten. Herinnebærer det at å gå fra en ettpartregjering til en topartiregjeringhar samme effekt på økt gjeld som det å gå fra enflertallsregjering med fire eller flere medlemmer til enmindretallsregjering. Det er langt fra opplagt. Edin ogOhlson bruker de samme dataene som Roubini og Sachs,men skiller mellom effekten av hvert av nivåene påden politiske indikatoren. Det viser seg at dette gir ganskeforskjellige resultater. Det er minimal forskjell på de forskjelligeformene for flertallsregjering, mens den storeeffekten kommer av å gå fra en flertallsregjering til enmindretallsregjering. I tråd med funnene over er underskuddetpå statsbudsjettet større under en mindretallsregjeringenn under en flertallsregjering.Men så viser det seg at ting ikke er så enkelt. de Haan ogSturm (1997) har tatt for seg Roubini og Sachs sine data idetalj og finner mange tilfeller av feilklassifisering.De hevder faktisk at nærmere halvparten av regjeringeneer feilklassifisert. For Norges del har de for eksempel ikkefått med seg at Ap-regjeringen mistet flertallet i Stortingetetter valget i 1961 eller at overgangen fra Willoch Itil Willoch II førte til at regjeringen fikk flertall. Når degjentar analysen på det korrigerte datasettet visere det segat stort sett all effekten av regjeringsform på budsjettbalansenforsvinner. Flere andre forfattere har ogsåkommet til den samme konklusjonen med å brukeforskjellige sammensetninger av land man ser på ogvariabler man tar med, så det er lite som tyder på noensammenheng mellom regjeringsform og endringer istatens gjeld.Disse studiene har sett på veksten i total offentlig gjeld,mens regjeringen bare vil påvirke gjelda til sentralmyndigheten.For å bøte på dette bruker Volkerink og de Haan(2001) data på totale utgifter fra sentralmyndigheten ogunderskuddet på sentralmyndighetens budsjett. Detteregresserer de på antallet effektive partier i regjeringen,som er definert som en delt på kvadratet av hvert partisandel av regjeringsmedlemmene. Med n partier er målet1/n hvis alle er like store, men bli mindre hvis et parti erdominerende. Dette plukker opp at regjeringen er mindrefragmentert hvis det for eksempel er et stor og et lite partiframfor to like store. Analysen deres viser at fragmenteringmålt ved antall effektive regjeringspartnere har en signi-AKTUELL KOMMENTAR1 Roubini og Sachs (1989a) hevder nivå 2 å bare være for toparti-koalisjoner, mens Roubini og Sachs (1989b) sider detter to- og trepartikoalisjoner, noe som ogsåstemmer med dataene deres.JO THORI LINDØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 49
Page 4 and 5: INFORMASJONTo priser for masteroppg
Page 6 and 7: INTERVJUsom har størst sannsynligh
Page 8 and 9: INTERVJUDe som kjenner Knut N. Kjæ
Page 10 and 11: noe med. Dessuten avhenger utformin
Page 12 and 13: TEMA FINANSTOR STEIGSjeføkonom i N
Page 14 and 15: flat lønnsstruktur har Norge bedre
Page 16 and 17: næringsstrukturen, må man også t
Page 18 and 19: innenfor helse og omsorg utgjorde 1
Page 20 and 21: langt færre omstillinger dersom vi
Page 22 and 23: utviklet en annen spontan «magefø
Page 24 and 25: litikk som nest-best løsninger for
Page 26 and 27: REFERANSER:Bye, T. og J. Larsson (2
Page 28 and 29: ved omstilling kommer frem. Videre
Page 30 and 31: Figur 1I/P* 1TX2Produksjonstilpasni
Page 32 and 33: offentlige står for forsyningen sl
Page 34 and 35: politikk krever. For det første kr
Page 36 and 37: ansatte ut i arbeidsledighet. Ropet
Page 38 and 39: For lettere å holde orden på begr
Page 40 and 41: elser. Det foregår en lokalisering
Page 42 and 43: Denne kompetansen krever næringssp
Page 44 and 45: EIERSTYRING. I tillegg til å påvi
Page 46 and 47: Det innebærer at politiske virkemi
Page 50 and 51: fikant positiv effekt på både hvo
Page 52 and 53: Den metodiske arven fra finanslitte
Page 54 and 55: Figur 1Pris(opsjonsverdi)V*McDonald
Page 56 and 57: økende vedlikeholdskostnader kan s
Page 58 and 59: lignbare skip (150,000-170,000 dwt)
Page 60 and 61: nomi. Det kan delvis skyldes forskn
Page 62 and 63: 62 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005
Page 64: Retur:B-BLADSamfunnsøkonomenes For

Download report - Menon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?