Download report - Menon

ved omstilling kommer frem. Videre krever det en presisformulering av målsetningen med næringspolitikken.I det neste kapitlet diskuteres målsetningen med næringspolitikken,mens kapittel 3 avklarer de to begrepenenæringsnøytralitet og konkurransenøytralitet. I kapittel 4gjøres det rede for hvilken innsikt vi kan trekke fra økonomiskteori. Med denne bakgrunn kan vi i kapittel 5 gigrunnlaget for næringspolitikken. Videre forklarer kapittel6 hvordan en næringsnøytral politikk kan innebære enaktiv næringspolitikk. Artikkelen avsluttes med en advarselom varsomhet i næringspolitikken og en oppfordringom en streng håndhevelse i konkurransepolitikken.2 HVA ER MÅLSETNINGEN MED NÆRINGS-POLITIKKEN?Målsetningen med næringspolitikken er å sikre en høyest muligverdiskapning gitt landets ressurser. Dette er en målsetningsom synes å ha bred tilslutning både fra politikere,næringslivet og økonomer. I Industriutvalgets rapport(NOU 2005:4) er det denne målsetningen som legges tilgrunn.Fra en økonoms ståsted har denne målsetningen støtte iøkonomisk teori gjennom tre teoremet fra velferdsteorien.Det første teoremet sier at en økonomi med fullkommenkonkurranse vil gi en effektiv utnyttelse av ressursene. Detandre teoremet sier at ved en passende omfordeling av initial-allokeringen,kan vi oppnå en rettferdig fordeling.Disse to teoremene går under betegnelsen velferdsteorienesto hovedteoremet. De slår fast at det ikke er noenkonflikt mellom effektiv ressursutnyttelse og fordeling. Ipraksis er det imidlertid umulig å finne virkemidler foromfordeling som ikke samtidig forstyrrer markedets virkemåte.Men i valget av virkemidler bør vi unngå virkemidlersom skaper ineffektivitet på produksjonssiden.Dette er det tredje teoremet og går under betegnelsenDiamond-Mirrlees-teoremet (se Diamond og Mirrlees(1971)). I følge dette teoremet bør vi altså fortsatt tilstrebemaksimal verdiskapning, uavhengig av fordelingshensyn.Selv om økonomer, næringsliv og politikere synes å enesom at målsetningen med næringspolitikken er å maksimereverdiskapningen, er det grunn til å merke seg at målsetningenikke er helt uproblematisk. For eksempel, hvilkettidsperspektiv skal man ha? Er det dagens verdiskapningvi bør være opptatt av eller er det den fremtidige verdiskapningen.Næringspolitikken bør ha et langsiktig perspektiv,men er det bare hensynet til dagens generasjonersom skal vektlegges, eller skal vi også ta hensyn til fremtidiggenerasjon? En økonom vil svare at vi bør ha en ubegrensettidshorisont, og at vi bør være opptatt av å maksimereden neddiskonterte verdien av fremtidig verdiskapning.Men det leder oss over til neste spørsmål: Hvilkendiskonteringssats skal vi bruke? Valget av diskonteringssatsvil avspeile hvilken vekt vi legger på fremtidige generasjoner,så vi kommer ikke utenom dette problemet. Idenne artikkelen skal vi imidlertid la denne diskusjonenligge og anta at vi kan enest om hvilken vekt vi legger påfremtidige generasjoner og hvilken diskonteringssats somskal benyttes.Et annet spørsmål som målsetningen reiser, er om det erverdiskapningen til nordmenn eller verdiskapningen tilmenneskene bosatt i Norge vi bør være opptatt av. Her kandet være ulike syn, men i denne artikkelen kan vi legge tilgrunn at vi ønsker å maksimere verdiskapningen til de ressursenesom eies av nordmenn. Det betyr at nordmennsaktivitet i utlandet vil telle med, mens den delen av verdiskapningensom foregår i Norge, men som eies av utlendinger,ikke teller med. Om vi velger en annen avgrensing,vil ikke det påvirke de prinsipielle betraktningene i denneartikkelen.3 NÆRINGSPOLITISKE PRINSIPPERGrovt sett kan vi si at det er to grunnleggende forskjelligeprinsipper som er rådende i næringspolitikken. Det enesynet går under betegnelsen næringsnøytral politikk,mens det andre synet betegnes som konkurransenøytralpolitikk. Det er en manglende forståelse for hva som liggeri disse begrepene. For eksempel er det en forestilling omat en næringsnøytral politikk innebærer en passivnæringspolitikk i motsetning til en konkurransenøytralpolitikk som er en aktiv næringspolitikk. Vider er det ogsåen forestilling at en konkurransenøytral politikk er ennæringsvennlig politikk, i motsetning til en næringsnøytralpolitikk. Begge disse forestillingene er gale, og denneartikkelen vil vise hvorfor de er gale. Men da må vi førstrydde opp i misforståelsene om hva som ligger i begrepenenæringsnøytralitet og konkurransenøytralitet.3.1 Hva er konkurransenøytralitet?I den offentlige debatten hører vi ofte næringslivet hevdeat hvis de bare får konkurranse på like vilkår med deres28 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL