Download report - Menon

EIERSTYRING. I tillegg til å påvirke bedrifters utvikling oglønnsomhet gjennom tilførsel av komplementære ressurser,har eierne en styringsrolle som i faglitteraturen kalles«corporate governance» (Shleifer og Vishny, 1997), ellereierstyring på norsk. Eiere velger styret og ansetter ogavsetter (gjennom styret) selskapets ledelse. De bestemmerkapitalstruktur og utformer mål og incentivsystemerfor ledelsen. De siste årene har eierstyring fått stadigøkende oppmerksomhet, ikke minst som følge av skandalenei Enron, ABB og Skandia. Også som forskningsfelt hareierstyring fått økende oppmerksomhet, for eksempelblant finansøkonomer på Handelshøyskolen BI (Bøhren,2005).Aktørene i det norske eier- og kapitalmiljø (blant annetEierforum, Oslo Børs, FNH, NHO og Den NorskeRevisorforening) har gått sammen om å utvikle felles retningslinjerfor eiersstyring og selskapsledelse i Norge.Hensikten med dette er som følger:Formålet med anbefalingen er at børsnoterte selskaperskal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjørrolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelseutover det som følger av lovgivningen. Anbefalingenskal styrke tilliten til selskapene og bidra til størstmulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere,ansatte og andre interessenter. (Eierskap og selskapsledelse,2004).Dette er for øvrig et eksempel på private aktører i en deltilfeller er i stand til å regulere seg selv, noe som redusererbehovet for statlig regulering og som samtidig illustrerer atarbeidsdelingen mellom regulerende myndigheter ognæringsliv ikke alltid er like tydelig. Redaktørplakaten imedia er et annet eksempel på det samme.3.3 Næringspolitikk kan styrke eiermiljøenesverdiskapingsevneOvenfor har jeg argumentert for at eierskap spiller ikkebare én, men mange viktige roller for produktivitet ognasjonal verdiskaping. Spørsmålet er hvilke næringspolitiskeimplikasjoner – om noen – det er naturlig å trekke avdette. Næringspolitikkens formål er å øke den langsiktigeverdiskapingen ved å styre markedsmekanismer i samfunnsøkonomiskfornuftige retninger. Etter min meningbør næringspolitiske virkemidler mot eierskap rettes motfire mål; a) styrke kapitaltilførselen til tynne og prematurenæringsmiljøer; b) stimulere omfanget og bredden i detnorske eiermiljøet; c) styrke markedene for selskapskontroll,både på og utenfor Oslo Børs; og d) styrke Norgesattraktivitet som lokaliseringssted for hovedkontorer. I detfølgende beskrives og begrunnes noen virkemidler somkan rettes mot disse målene:Et generelt virkemiddel for stimulering av private eiermiljøerer statlige fond-i-fond. Som beskrevet tidligere i artikkelener dette statlig kapital som utelukkende har avkastningsom mål og som kun investerer i aktive eierfond.Oppnås avkastningskravet, får Staten i pose og sekk; tjenerpå investeringene og stimulerer samtidig økonomiensproduktivitet. Argentum er en slik kommersiell statlig forvalterog er Norges eneste rene fond-i-fond innen aktiveierkapital. Formålet med Argentum er å bidra til å sikretilgangen på internasjonal risikokapital og selskapet skalvære en pådriver for å utvikle et miljø for aktiv eierkaptiali Norge. Argentum vil være fullinvestert i 2005.Ved utgangen av 2004 hadde de investert drøyt NOK1,8 milliarder av totalt 2,45 milliarder i ti norske og nordiskeinvesteringsfond for risikokapital. Det er fremdelesuklart om myndighetene vil etablere et nytt fond. For å stimulerebredden og kompetansen i det norske eiermiljøetbør Staten trappe opp investeringene i norsk eierfondgjennom Argentum eller gjennom konkurrerende selskaper.I tynne/svake næringsmiljøer blir eiermiljøene lett små oglite spesialiserte. Dermed vil også tilgangen på kompetentrisikokapital være liten. Muligheten for spesialisering erliten fordi tilgangen på oppstartsbedrifter med betydeligkommersialiseringspotensial er begrenset. For å stimuleretil nyskaping i slike næringsmiljøer, kan det være behovfor selektive virkemidler. De planlagte såkornfondene iNord-Norge er eksempler på virkemidler rettet mot oppstartsbedrifteri svake næringsmiljøer. I den utstrekningdet eksisterer eller er grunnlag for å etablere privatesåkornfond, er det en fordel å benytte en fond-i-fond ogsåher, det vil si et eller flere statlige såkornfond som operererpå samme måte som Argentum og investerer i privatesåkornfond som er lokalisert i Nord-Norge og hvor investeringsmandateter avgrenset til bedrifter i landsdelen.Dette vil være et eksempel på et informasjonseffisient virkemiddel,fordi det statlige såkornfondets kompetanse- oginformasjonsbehov begrenses til å vurdere de privatesåkornfondenes investeringskompetanse. Sagt på enannen måte overlates investeringsbeslutningene til privateaktører som har region- og markedsspesifikk kompetanse44 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN