Download report - Menon

For lettere å holde orden på begrepene velger jeg å kallevirkemidler med likhet i vilkår (det vil si at alle bedrifterhar samme muligheter eller begrensninger) for generellevirkemidler, mens nøytralitet defineres som likhet i effekt.Politiske virkemidler er dermed enten generelle ellerselektive, mens effektene av disse virkemidlene er nøytraleeller skjeve. Det innebærer at et politisk virkemiddelsom SkatteFunn er generelt (i prinsippet tilgjengelig foralle bedrifter) men ikke nøytralt (fordi det gir redusertskatt for forskningsintensive bedrifter). 6 SkatteFunn er etvirkemiddel for å stimulere og øke forskningsinnsatsen inorsk næringsliv, så skjevheten i effekt er ønsket fra myndighetenesside. Bevilgninger til brukerstyrte forskningsprogrammerer et selektivt virkemiddel, også det medskjeve effekter. Her er imidlertid presisjonsnivået på skjevhetenhøyere. Mens SkatteFunn er blindt med hensyn tilhvem som skal få støtte og hva slags type forskning somskal utføres, er brukerstyrte forskningsprogrammer rettetmot bestemte forskningsfelt og næringsaktører. Det illustrererat nøytralitet i effekt kan vurderes på ulike aggregeringsnivåer,selv om det er vanskelig å tenke seg politiskevirkemidler som har helt nøytrale effekter. 7Selektive virkemidler er normalt mer målrettet og spissetmed hensyn til effekter enn hva generelle virkemidler er,men ikke alltid. Selektive virkemidler kan også benyttes tilå rette opp skjevheter som eksisterer som følge av markedssviktog dermed ha nøytralitet som siktemål. Det vilfor eksempel være tilfelle med miljøavgifter. I den samfunnsøkonomiskelitteraturen finner man også en retningunder navnet «gradual reform» som peker på at næringspolitiskevirkemidler kan benyttes for å korrigere skjevhetersom følger av andre næringspolitiske ordninger. 8 Foreksempel blir den negative effekten for konsumenter avimport på landbruksvarer kompensert for gjennom laveremat-moms.Hva er begrunnelsen for at næringspolitikken bør baserespå generelle virkemidler? Generelle virkemidler er enkle åtolke, kommunisere og administrere. De blir gjennomsiktige,krever få saksbehandlere og lite byråkrati. Generellevirkemidler krever dessuten færre endringer. Dermed blirnæringspolitikken mer forutsigbar. Et tredje argument erat generelle virkemidler reduserer særinteressers mulighetfor påvirkning. Dermed reduseres incentivene til lobbyvirksomhet.Det er også viktig å påpeke at selektive virkemidlersom gir fordeler for noen, gir ulemper for andre. Debattenom kraftsubsidier illustrerer dette. Det nyopprettedeNHO-forbundet Norsk Industri har tatt til orde for atkraftkrevende industri bør få reforhandlet sine gunstigekraftkontrakter. Det er ikke vanskelig å være enig i atbillig strøm som styrker kraftkrevende industris internasjonalekonkurranseevne er positivt. Problemet er atkraftsubsidiene ikke bare fører til styrket konkurranseevnefor bedriftene som får subsidiene, men også til atnæringsstrukturen vris i en kraftintensiv retning. Det ermulig at dette er fornuftig, men da må man enten sannsynliggjøreat det eksisterer markedssvikt (for eksempelpositive teknologi- og kunnskapseksternaliteter) somrettes opp gjennom subsidiene eller man må begrunnesubsidiene med andre politiske mål enn samfunnsøkonomiskavkastning.Selv om det er mange fordeler med generelle virkemidler,kan det argumenteres for at det er lettere å treffe måletmed selektive virkemidler. Eksempelvis har vi lenge settbruk av selektive virkemidler som differensierer mellomregioner, i form av differensierte arbeidsgiveravgifter,frakttilskudd etc. Og som tidligere nevnt er enkeltepolitikkområder nærmest selektive av natur, for eksempelforskning, utdanning og infrastruktur. I den næringspolitiskedebatten er det særlig to alternativer til næringsnøytralitetsom har fått stor oppmerksomhet; strategisksatsing på næringsklynger og (internasjonal) konkurransenøytralitet.6 Analyser fra Norges Forskningsråd viser at det er de store teknologi- og kunnskapsintensive næringene som i størst grad benytter seg av mulighetentil å finansiere forskning gjennom SkatteFunn. IKT-næringen sto for 881 av ca. 6000 tildelte prosjekter til og med 2004 med et samlet skattefradragpå nesten 300 millioner kroner. Også havbruk er tungt representert, med 348 godkjente marine prosjekter i 2004.7 SV’s Inge Ryan har i disse dager lansert et forslag om å gi ansatte 40% av stemmeretten på aksjeselskapers generalforsamlinger. Forslaget vil neppeha særlig gunstige samfunnsøkonomiske effekter, men det er faktisk et eksempel på et generelt virkemiddel som slår likt ut for alle bedrifter, med andreord nøytrale effekter.8 Når man vurderer næringspolitikkens nøytralitet, er det ikke opplagt om det er en den samlede økonomiske effekten som skal være nøytral eller omdet er de enkelte politikkområdene. Selv om en samlet vurdering på et prinsipielt plan kan være fornuftig, vil det være umulig å operasjonalisere enslik forståelse av nøytralitet, så jeg synes det er naturlig å tolke nøytralitet som like effekter innenfor hvert politikkområde. Det er heller ikke opplagtat en slik samlet vurdering er prinsipielt fornuftig, fordi de enkelte politiske virkemidlene ikke bare har en økonomisk verdi for bedriftene, menogså (intenderte eller ikke-intenderte) vridningseffekter.38 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN