Download report - Menon

lignbare skip (150,000-170,000 dwt) der det finnes godedata for fraktrater og priser for nye og brukteskip. Meglerhonorarer o.l. ble skjønnsmessig anslått.Parametrene i den stokastiske prosessen ble estimertukentlig over en 12-årsperiode som et glidende gjennomsnittover de foregående tre år. 13 Prisene for brukte skipble oppdatert månedlig.I dette tilfellet er det forskjellene i fraktrater og andre prisersom avgjør om det kan være lønnsomt å handle. Hvisfraktratene blir tilstrekkelig høye i bulkmarkedet relativttil tankmarkedet, bør en kjøpe seg opp i det førstnevnte ogned i det sistnevnte markedet. Figur 4 viser utviklingenover perioden 1994-2005.Den sorte kurven i midten viser forskjellen mellom bulkraterog tankrater. Ytterkurvene viser når en ut fra entryexit-modellenbør bytte markedssegment. Tersklene erberegnet ukentlig basert på estimater for stokastiske fraktratevariable,bruktpriser m.m.. Merk hvordan avstandenmellom terskelverdiene for switching vokser mot slutten.Det skyldes økt usikkerhet, som skaper større tilbakeholdenhetmed alle investeringer. En viktig grunn til den økteusikkerheten er en stadig mindre flåte av kombinasjonsskipsom kan drive i begge markeder.Ut fra et likevektsargument følger det (litt forenklet) atbruktprisene vil justeres slik at forskjellen i fraktrater børligge mellom terskelverdiene (Leahy 1993). Hvis ikke blirdet forventningsmessig renprofitt av å skifte markedssegment.Figuren viser at det gjennomgående ikke er noenrenprofitt, men med noen få unntak. Et rederi som opprinneligdisponerte et bulkskip, burde mot slutten av år2000 ha solgt det og kjøpt et tankskip, for så å gjøre detmotsatte mot slutten av år 2003. (Årsskiftet 2004-2005var en ekstremt turbulent periode der en strengt tatt burdebyttet igjen, men mange ville nok nøle med å følge enmodell slavisk i en slik situasjon.)10 ET OFFENTLIG UTBYGGINGSPROSJEKTDenne artikkelen har gitt noen glimt inn i teorien omrealopsjoner, supplert med empiri fra kvantitative analyser.Dette er viktig nok, men realopsjoner dreier seg ommer enn formell teori og empiriske studier. Mange investeringsproblemersom preges av irreversibilitet og usikkerhet,kan ikke kvantifiseres så presist. Hvordan forholdeseg til realopsjoner i slike sammenhenger?Oppblåsingen av en del realopsjonsverdier bla. i forbindelsemed Enron-skandalen i USA, viste at teorien kanmisbrukes. Dette bør ikke hindre opsjonstenkningen i åfå gjennomslag i andre sammenhenger enn der et godttallmateriale muliggjør solide kvantitative analyser.Å neglisjere opsjonsverdier kan bli like galt, for en opsjoner normalt ikke verdiløs selv om den er vanskelig å tallfeste.Martha Amram, forfatter av en lettfattet, anerkjentfremstilling av teorien (Amram og Kulatilaka 1999),hevder at realopsjoner er viktigere som «a way of thinking»for beslutningstagerne enn som kvantitativ metode.Selv om det ikke er noe enten-eller, kan hun ha mye rett idet.Hennes uttalelse er interessant i lys av en fersk politisk sakder verdien av realopsjoner fikk betydning. I det tilfelletville det ha vært vanskelig å regne på opsjonsverdiene meden presis modell, men opsjonsargumentet viste seg like fulltsterkt nok til at det hadde konsekvenser for et politisk valg.Saken gjaldt valg av ny 4-feltstrasé for E39 forbi sentrum(«Kvadraturen») i Kristiansand. Den har vært en av demest omdiskuterte enkeltsakene i lokalmiljøet på lang tid.Figur 5En slik tilsynelatende markedssvikt i visse perioder kan haflere årsaker, og ett enkelt historisk forløp er alt for lite tilå avgjøre om det er lønnsomt å prøve å utnytte den. Deunderliggende tallene viser imidlertid at det i dette tilfelletville ha vært svært mye å tjene. En kan altså bli rik av teoriom realopsjoner, i hvert fall i prinsippet(!).13 Det er mange grunner til å tro at ikke bare fraktratene, men også de stokastiske egenskapene ved disse markedene er i forandring. Derfor ble det bruktet glidende gjennomsnitt over en periode som svarer til typisk leveringstid for nye skip.58 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 SIGBJØRN SØDAL