Download report - Menon

ODD ERIKSENNærings- og handelsministerTEMA NÆRINGSNØYTRALITETEn aktiv og moderne næringspolitikker ikke nøytralFor noen er «næringsnøytralitet» et honnørord. For andre synes det å være nærmest detmotsatte. Næringsnøytralitet og konkurransenøytralitet er uansett viktige begreper i dennæringspolitiske debatten. Jeg mener at ingen av dem uten videre er særlig retningsgivendefor næringspolitikken i praksis.Hva betyr begrepet næringsnøytralitet? En mulig tolkninger at næringspolitikken er nøytral når alle har nøyaktig desamme rammebetingelsene. Nøytralitet betyr i så fall noe iretning av «det samme for alle». Ja, i mange sammenhengerbør næringspolitikken skape rammebetingelsersom er like for alle: Alle bør for eksempel ha mulighet tilå skaffe seg et arbeid og sørge for seg og sine. Et rettferdigskattesystem er et annet eksempel.Så lenge vi resonnerer innenfor rammen av samfunnsøkonomiskteori, er en mer interessant tolkning avnæringsnøytralitet at rammebetingelsene ikke bør vriressursbruken mellom ulike innsatsfaktorer og aktører.Men da blir spørsmålet: Vri ressursbruken i forhold tilhva? I forhold til en tenkt økonomi der de aller flestemarkeder fungerer bortimot perfekt, eller i forhold til enmer realistisk økonomi med en mengde imperfeksjonersom i seg selv gjør at markedsaktørene ikke nødvendigvisbehandles verken likt eller rettferdig?Hvis vi tror at økonomien er nærmest perfekt, kannæringsnøytralitet være en god rettesnor for politikkutformingen.Da bør næringspolitikken i hovedsak gå ut på ågripe minst mulig inn i de velfungerende markedene. Likerammebetingelser for alle ville innebære at staten haddeen begrenset rolle å spille. Vi ville tilrettelegge på enpassiv måte.Hvis vi derimot mener at markeder ikke alltid fungerereffektivt, blir det ikke like enkelt. Da vil det oftere oppståforskjell mellom det som er privatøkonomisk lønnsomt ogdet som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I en slik situasjonfår det offentlige også en større rolle, nemlig i å leggetil rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, reguleringer,prosjekter og investeringer som ikke ville blirealisert ut fra rent privatøkonomiske interesser. Omvendtbør det offentlige gripe inn mot private tilpasninger som ersamfunnsøkonomisk ulønnsomme.Utgangspunktet for næringspolitikken bør være å legge tilrette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjonsvirksomhet,samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk ogbærekraftig vekst. En slik næringspolitikk framstår ikkeuten videre som nøytral eller næringsnøytral. Når markedeneer preget av mange ulike avvik fra det teoretiskperfekte, vil de reguleringene og inngrepene som er nødvendigefor å bedre effektiviteten, ofte avhenge av nøyaktighvilke markedsforhold vi tar mål av oss til å gjøreODD ERIKSENØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 9