Download report - Menon

offentlige står for forsyningen slik vi ser med Statens lånekassefor utdanning.5.4 Ufullkommen konkurranseUfullkommen konkurranse har vi når aktørene i markedethar markedsmakt og kan påvirke prisdannelsen.Ufullkommen konkurranse kan oppstå av flere grunner.Dersom det er stordriftsfordeler som er betydelige i forholdtil markedets størrelse, er ufullkommen konkurranse deteneste mulige utfallet. Men ufullkommen konkurranse kanogså oppstå hvis det er kunstige etableringshindre ellersamarbeid mellom bedriftene i en næring. Uansett årsak erkonsekvensen av ufullkommen konkurranse at prisen blirhøyere enn grensekostnaden, og at det fra et samfunnsøkonomiskståsted blir produsert for lite av produktet.Tiltakene for å korrigere markedene avhenger av hva somer årsaken til at aktørene har markedsmakt. Hvis årsakener kunstige etableringshindre, vil tiltak for å fjerne dissehindrene hjelpe. Hvis årsaken er at aktørene samarbeider,vil tiltaket være en konkurranselov som forbyr den slagssamarbeid. Er årsaken derimot eksistensen av stordriftsfordeler,kan flere tiltak være på sin plass. Prisreguleringkan være et virkemiddel, et annet kan være konsesjonersom legger til rette for at konkurrerende virksomhet kankomme inn og overta markedet hvis monopolbedriftenutnytter sin markedsmakt til å ta en for høy pris.5.5 Næringer med flere typer markedssvikt samtidigNyere teorier om næringspolitikk fokuserer på markederder flere typer av markedssvikt inntreffer samtidig. Dette ertilfellet med moderne klyngeteorier. Moderne klyngeteorierhar bakgrunn i to teoriretninger som i hovedsak er initiertav Porter (se Porter 1990) og Krugman (se f. eks.Krugman 1991a og b). Både Porter og Krugmans teorierforklarer næringsklynger med eksterne skalafordeler, mendet kan være ulike grunner til de eksterne stordriftsfordelene.I noen tilfeller kan det være positive eksterne virkningergjennom kunnskapslekkasjer eller andre reelle eksternaliteter,i andre tilfeller kan det være pekuniære eksternaliteteri næringer med skalafordeler og ufullkommenkonkurranse. Uansett hva som er årsaken, vil eksistensenav eksterne skalafordeler medføre at markedet produsererfor lite av dette gode. Næringspolitikken bør derfor stimuleretil mer produksjon i denne næringen. Men hvordan vibør stimulere produksjonen, avhenger av hva som er kildentil de eksterne stordriftsfordelene. Hvis kilden er reelleeksterne virkninger, bør man stimulere akkurat den aktivitetensom skaper de positive eksternalitetene. Er kildenderimot pekuniære eksternaliteter, kan tiltak for å utvidemarkedsstørrelsen og øke konkurransen være det rette.5.6 Næringspolitikk på andre lands bekostningEt ytterligere argument for næringspolitikk kan være tiltaksom utnytter et lands posisjon i verdensmarkedet påbekostning av andre land i verden. Normalt omtaler vislike tiltak som handelspolitiske tiltak, men når vi definerernæringspolitikk som tiltak som skal øke verdiskapningeni et land, vil tradisjonell handelspolitikk bli en delav næringspolitikken. Tradisjonell handelspolitikk dreierseg om å utnytte nasjonal markedsmakt. Hvis et land er enstor etterspørrer i verdensmarkedet, vil landet kunneredusere verdensmarkedsprisen på sine importvarer ved åbegrense sin import. En toll vil typisk ha den effekten atetterspørselen i verdensmarkedet reduseres, og for et stortland er det da mulig å forbedre sitt bytteforhold. Dette gårunder betegnelsen optimal toll. Den velferdsforbedringenlandet kan oppnå gjennom en optimal toll, vil alltid værepå bekostning av andre land fordi eksportlandene får forverretsitt bytteforhold.I nyere teorier slik som strategisk handelspolitikk ogklyngeteorier ser vi de samme effektene. Strategisk handelspolitikkinnebærer på samme måte som tradisjonellhandelspolitikk, at land som har markedsmakt i verdensmarkedetkan utnytte sin posisjon på andre lands bekostning.Det nye i forhold til tradisjonell handelsteori er atogså aktørene i markedene har markedsmakt. Men sålenge de nasjonale aktørene ikke kan koordinere sinehandlinger eller binde seg opp til å redusere sin produksjon,vil det fortsatt være rom for politiske tiltak sombedrer bytteforholdet. Resultatet vil i så fall være at landetfår økt sin verdiskapning på andre lands bekostning.Nyere klyngeteorier inneholder de samme elementene.Hvis det er en næring med store eksterne skalafordeler,kan det være at det bare er plass til én eller noen få produksjonsstederfor denne næringen i verden. Det landetsom kan kapre en slik næringsklynge, vil kunne få en høyereverdiskapning enn om næringen lokaliserer seg i etannet land. Politiske tiltak for å tiltrekke seg en sliknæringsklynge kan derfor være gunstig. Men om landetlykkes, vil det i så fall være på andre lands bekostningsiden næringsklyngen bare blir lokalisert ett sted.Politikk som søker å øke verdiskapningen på andre landsbekostning, vil aldri være optimalt for verden som helhet.32 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 LINDA ORVEDAL