Download report - Menon

INTERVJUsom har størst sannsynlighet for ålykkes. Så langt ser vi bare noen fåmiljøer i Norge som er aktuelle foross. Men utsagnet du nevner er fortsattdekkende for vår holdning. Vi serdefinitivt fordelen av å ha et velutvikletforvaltermiljø i Norge og ønsker åvære en positiv faktor i det norskemiljøet.I finansmiljøene er det mange somhevder at den norske finansnæringenspesielt og næringslivet generelt villehatt store fordeler av at fondets eksterneforvaltere ble bedt om å etablererepresentanter i Norge. På denne måtenkunne man ha styrket forvaltningskompetansenog bidratt til å bygge etkluster for kapitalforvaltning i Norge,basert på et nærere samspill mellomnorske og utenlandske forvaltere.I stedet velger dere å opprette kontoreri London, New York og nå snart også iAsia. Står vi ikke overfor et uutnyttetpotensial som kan bidra til verdiskapingi Norge utover den finansielle avkastningpå fondet?- Slike hensyn ligger ikke i vårt oppdrag.Det er ikke vår oppgave å drivenæringspolitikk. Når dette er sagt, såtror jeg heller ikke at dette er en vei ågå. Vår erfaring med de beste forvalterneer at de nærmest velger sinekunder. En del av toppforvalterne sierfaktisk nei-takk til mer penger. Dissegir oss ikke noen særbehandling fordivi er Petroleumsfondet og er store.Det betyr at dersom vi hadde krevd atde skulle ha folk lokalisert her i Oslo,så måtte vi ha betalt en pris for det.Dessuten, noen av de beste og viktigsteforvalterne er relativt små nisjebedrifter.Det er neppe i samsvar medderes forretningsmodell å utvide virksomhetenpå en slik måte. Når vi velgerut eksterne forvaltere så ser viikke bare på de formelle egenskapene,vi identifiserer også kjernepersonellet.Forsvinner disse er vi rasktinne og vurderer om vi skal avsluttevårt samarbeid med selskapet. Vi eropptatt av å oppsøke og knytte til ossde beste i bransjen.Vår erfaring med de besteforvalterne er at de nærmestvelger sine kunder. En del avtoppforvalterne sier faktisknei-takk til mer penger.Så det du sier er at et av verdens størsteinvesteringsfond ikke kan dikterebetingelsene for sine eksterne forvaltere.- Ja, vi kunne gått for dem som ervillige å sette opp hus her i Oslo.Noen av de store forvaltningshuseneville kanskje være interessert i det.Mange vil jo gjerne ha en form forpartnerskap med en sikker kunde.Men det er kanskje akkurat de bedriftenevi ikke bør binde oss til. Det ersom sagt bare et fåtall av kapitalforvalternesom over tid skaper merverdi.Vi må ha full handlefrihet til å siopp avtaler øyeblikkelig når de eventueltmister nøkkelpersoner. I dennedebatten har det også vært hevdet atvi kunne trekke meglerhus og investeringsbankertil Oslo. Men da er detviktig å være klar over at vi konstantarbeider for å holde kommisjoneneså lave som overhode mulig. Et kravom lokal tilstedeværelse vil bryte meddenne strategien. Vår handel påverdipapirmarkedene skjer nå iøkende grad ved hjelp av elektroniskeløsninger direkte mot børsene sompresser meglernes marginer ytterligerened.Tidligere i år kunne vi lese at NorgesBank har hentet inn etikk-spesialistenHenrik Syse til å lede en gruppe somutøver eierskapsrettigheter overforbedriftene Fondet eier aksjer i. Denneutnevnelsen fikk noen av oss til å stusselitt. Hadde ikke Finansdepartementetallerede etablert et etisk råd?- Jo, men de etiske retningslinjeneomfatter også eierskapsutøvelse. Deter delegert til Norges Bank å følgeopp eierinteressene. I ansettelsen avSyse lå en erkjennelse av at vi burdestyrke vår egen kompetanse på etikk.Vi så også at han er en svært dyktigperson med evne til å bygge opp oglede et team som er sammensatt medbåde etisk og finansiell kompetanse.Jeg er også glad for at vi i dette teamethar med Espen Eckbo. Han er en storkapasitet innen finansiell forskningog har bygget opp et senter forCorporate Governance ved TuckSchool of Business i USA.I mars ba Norges bank i brev til Finansdepartementetom å få flyttet den øvregrensen for eierandeler i selskap fra 3%til 10%. Fondet sliter med at man oftestanger i taket i enkelte selskap og dettegir Norges Bank mye hodebry. Men dersomfondet sitter på eierandeler oppmot 10% slår det meg at fondet rasktblir å anse som en strategisk eier og ikkebare en finansiell eier, og dette er ikkeforenlig med mandatet fra Finansdepartementet.I høst kom svaret frafinans; dere får øke maksimumsandelentil 5%.- Vi tok dette svaret til etteretning. Deter hvertfall bedre enn 3%, men jeg eruenig med deg i at en eierandel på10% nødvendigvis gjør oss til en strategiskeier. Det sentrale spørsmålet idenne sammenhengen er formåletmed vårt eierskap. Som finansiellinvestor vil vi selv ikke delta i selskapetsstyrende organer og vi vil ha fullhandlefrihet til å trekke oss ut om vieksempelvis er uenig i strategiskevalg. Lav grense for eierandel erupraktisk når vi delegerer til mangeeksterne og interne forvaltere. Bare ifjor sendte vi ut mer enn 190 brev tilde eksterne forvalterne med beskjedom å selge seg ned i enkelte selskap.Dette kommer til å bli et stadig størreproblem ettersom fondet vokser.Samtidig ønsker vi å plukke selskapmed et stort potensiale for langsiktigavkastning. Disse er ofte relativtsmå og da får vi dårlig avkastningav analysen om eierandelene er små.Det er jo dette som ligger i aktivforvaltning: Å være der ikke alleandre er.6 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005