Download report - Menon

utviklet en annen spontan «magefølelse» av hva som erriktig og galt enn den de fleste andre har. Det er dessverreet dårlig utgangspunkt for saklig og trivelig debatt.I dagens debatt opphøyes en tilsynelatende sunn sansfor fair play nærmest til et generelt prinsipp for næringspolitikkunder tittelen «Konkurransenøytralitet», enpolitikk vi vil kritisere nedenfor.• I forlengelsen av dette kommer at motforestillingene fraøkonomer er vanskelige å «selge». Mens offensiv satsingpå enkeltprosjekter gir positive assosiasjoner til konstruktivhandlekraft, bygging av landet etc., fremstårofte påminnelser om alternativkostnader og helhetshensynsom i beste fall defensivt, ofte som destruktivt ognegativt. Noen av oss har vel møtt både oppgitte ogopphissede fremføringer av spørsmålet: «Hva er detegentlig dere økonomer går entusiastisk inn for?» I enslik kontekst har svaret «samfunnsøkonomisk effektivitet»liten appell. Stemningen blir ikke bedre når manmistenkeliggjør de skapende krefter som lobbyister ogrent-seekere.• I tillegg til slike irrasjonelle begrunnelser kommer enbekymring for at K-sektor samlet sett kan bli for liten,og at mangel på bedre og potent politikk for å styrkelandets generelle konkurranseevne gjør «klattvis» støttetil bedrifter i nød til en akseptabel nest-best politikk.I ettertid vil resultatet av en slik politikk kunne forvekslesmed resultatet av en selektiv næringspolitikk.Seleksjonen har imidlertid i liten grad vært et uttrykkfor offensiv satsing på fremtidige vinnernæringer. Denhar snarere fungert som nødhjelp til de mest trengende,en hjelp som pasienten ofte har tilpasset seg og gjort segmer og mer avhengig av.5.2 K-sektors makroøkonomiske rolleSpørsmålet om K-sektor i en gitt periode er for liten (ellerfor stor) dreier seg om å høste gevinster av spesialisering itid ved å benytte internasjonale kapitalmarkeder til å løsriveden løpende forbruksutviklingen fra den løpendeproduksjonen. Også her høster Norge store gevinster i forholdtil andre land: Det har vært mulig å lånefinansierepetroleumsinvesteringene i Nordsjøen, og det er mulig åselge petroleumsressursene uten samtidig å bruke dem,slik at fremtidige generasjoner også får del i petroleumsformuen.Den fleksibiliteten som man i Norge har til å tilpasseløpende forbruk og sparing gjennom ubalanse i denløpende handelen med utlandet, krever imidlertid en evnetil fleksible tilpasninger på produksjonssiden, nærmerebestemt i evnen til å variere størrelsen på samlet K-sektor.Med adgang til internasjonale kapitalmarkeder og høy kredittverdighet,samt offentlige markedskorrigerende tiltak,er det stor grunn til å anta at lønnsomme realinvesteringeri Norge blir realisert. Og at de prosjekter som ikke fårfinansiering, heller ikke bør realiseres. Dette er også konklusjoneni Sandmoutvalget. Variasjoner i løpende samletnasjonal sparing må dermed i hovedsak motsvares avfinansinvesteringer i utlandet. 10 For å realisere disse må detskapes tilsvarende endringer i overskuddet på driftsbalansenoverfor utlandet, og det må primært skje gjennomendringer i løpende netto eksport. For at økt sparing skalskje uten økt ledighet, kreves en tilsvarende økning i K-sektors produksjon. Alternativet er at økningen i handelsoverskuddetrealiseres av importnedgang som følge av falli samlet etterspørsel, med økt arbeidsledighet som resultat.For at K-sektor skal finne det lønnsomt å øke produksjonen,må konkurranseevnen overfor utlandet bedresgjennom tilpasninger i valutakurs og/eller prisen på ikkemobile innsatsfaktorer. Et hovedspørsmål i norsk økonomier om denne tilpasningsmekanismen fungerer tilstrekkeligfleksibelt. Teori og erfaringer viser at nedbygging avK-sektor er en del av en behagelig prosess, kjennetegnet avhøy vekst i forbruk og lønninger. Oppsagte i K-bedrifterfår relativt raskt ny og bedre lønnet jobb i ekspanderendeS-næringer. Problemene knytter seg til den motsatte prosessen:det er vanskeligere å bremse forbruksvekst enn åøke den. Lønningene er stive nedover. Valutakursen leverofte sitt eget liv bestemt av porteføljeendringer og jakt påarbitrasjegevinster, som i volum dominerer verdien avhandelsstrømmene. Frykten for Hollandsk syke i form avat K-sektor er lettere å bygge ned enn opp har pregetnorsk økonomisk debatt siden St.meld. 25 kom i 1974.Nylig har problemstillingen foranlediget to utredninger,NOU 2003: 13 (Holden-II-utvalget) og NOU 2005:4(Industri-utvalget ).Viktigheten av fleksibilitet begge veier når det gjelderevnen til raskt å endre K-sektors størrelse uten storeomstillingskostnader, springer altså ut av makroøkono-10 Dette strider mot Feldstein-Horioka paradokset som bygger på en sterk empirisk samvariasjon mellom samlet innenlandsk sparing og innenlandske realinvesteringer,også i åpne økonomier. I forhold til finansieringen av petroleumsinvesteringene og sparing av petroleumsinntektene, altså virkelig store begivenheteri nyere norsk økonomisk historie, har Norge i høy grad oppført seg i tråd med læreboken for små åpne økonomier.22 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ÅDNE CAPPELEN OG ERLING HOLMØY