Download report - Menon

spres, relasjoner dannes, og strukturer etableres og brytesopp. Jo sterkere dynamikk, desto mer oppgraderes ressursgrunnlageti økonomien og desto høyere blir produktiviteten.9Konkurranse er en viktig del av dynamikken. Litt skjematiskkan man si at konkurransen foregår på tre arenaer;produktmarkeder, arbeidsmarkeder og kapitalmarkeder.Mye av næringspolitikken dreier seg om å legge til rette forat markedene skal fungere effektivt. For eksempel skalkonkurranseloven forhindre misbruk av markedsmakt,markedsloven skal redusere misbruk av asymmetriskinformasjon, og internasjonale handelsavtaler skal stimuleremobilitet av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.I internasjonale studier av kilder til produktivitetsforskjellerer det vanlig å dekomponere variasjon i næringers produktiviteti tre komponenter; a) produktivitetsendringerinternt i bedrifter; b) endringer i markedsandeler mellombedrifter med ulik produktivitet, og c) etablering ogavgang av bedrifter med ulik produktivitet. Studier fraamerikansk og britisk næringsliv indikerer at minst 50%av produktivitetsveksten kan tilskrives reallokeringsprosesser,det vil si b) og c) ovenfor, endringer i markedsandelerog utskifting av bedrifter (Foster et al, 1998; Disney,Haskel and Heden, 2003). De resterende 50 prosent avproduktivitetsutviklingen er knyttet til interne forbedringeri bedrifter. Imidlertid er det grunn til å tro at disse forbedringeneikke er uavhengige av konkurransedynamikken.Det er en sterk positiv samvariasjon mellom produktivitetsutviklingentil etablerte bedrifter og produktivitetsgevinstenfra nettoetablering (produktivitetsendringersom skyldes at mer produktive bedrifter erstatter mindreproduktive). Dette tyder på at nye høyproduktive bedrifterskaper et press på etablerte bedrifter til innovasjon forå beholde lønnsomhet og markedsandeler. De fleste studierer basert på industribedrifter, men analyser av utvalgtetjenestenæringer (for eksempel Foster et al, 2002) tyder påat den produktivitetsfremmende dynamikken mellombedrifter er enda sterkere i disse næringene.Hvis man aksepterer at reallokeringsprosesser er en viktigkilde til produktivitet, er det viktig å forstå hva som driverdisse prosessene. I den norske debatten om næringspolitikker eierskapets rolle som kilde til økonomisk vekstbetydelig undervurdert. I det følgende skal jeg drøftehvordan eiere og eierskap påvirker dynamikken og derigjennombidrar til produktivitetsvekst. I siste del avkapittelet drøfter jeg hvilke næringspolitiske implikasjonersom kan trekkes fra denne innsikten.3.2 Eierskap driver næringsdynamikkenEiermiljøer, det vil si personlige eiere, investeringsselskaper,institusjonelle investorer og konsernhovedkontorer,fyller flere roller i økonomien. De tilfører kapital til godeideer og bedrifter, de velger ut hvilke virksomheter somskal tilføres kapital og hvilke som skal fjernes, de styrerbedrifter, og de tilfører nettverk, kompetanse og andre ressursersom bedriftene trenger for å kunne utvikle konkurranseevne.I forrige avsnitt skrev jeg at produktivitetsutviklingenkan dekomponeres i tre hovedkomponenter.Alle tre blir påvirket av eierskap.DRIVSTOFF OG SELEKSJON FOR NYSKAPING. Nye, innovativebedrifter som fortrenger og erstatter eksisterende bedrifterer en viktig kilde til produktivitetsvekst. For å sikre atnæringslivet blir fornyet er det nødvendig at gode ideer ogprosjekter blir realisert. Såkornfond, «business angels»,ventureselskaper og andre investorer bidrar til å sikrekapital til nyskaping; de fyller nyskapingen med drivstoff.Dette har i tillegg den svært viktige effekten at potensiellegründere får incentiver til å utvikle sine ideer, simpelthenfordi sannsynligheten for å få realisert dem er større.Det kan kanskje fremstå som brutalt at nye bedrifter skalfortrenge de gamle, men samfunnets ressurser er begrenset,så når mennesker og kapital settes inn i ny virksomhet,må de tas ut av en annen virksomhet. Vi kan ikkebåde ønske mange nyetableringer og sterk vekst i disse ogsamtidig ønske å beskytte bedrifter som ikke er konkurransedyktige.Like viktig som å tilføre kapital til nye ideer er det å sørgefor at det er de mest lønnsomme ideene som blir realisert.Verken gründer, investor eller samfunnet som helhet ertjent med at ideer som ikke har tilstrekkelig kommersieltpotensial, blir realisert. Eiernes seleksjons-kompetanse,det vil si evne til å vurdere den forventede lønnsomheteni prosjektet, har derfor samfunnsøkonomisk relevans.TEMA NÆRINGSNØYTRALLITET9 Teori om næringsklynger (Porter, 1998; Reve og Jakobsen, 2001) og innovasjonssystemer (Lundvall, 1992) beskriver næringsdynamikken som etkomplekst samspill mellom faktorer i selvforsterkende systemer.ERIK W. JAKOBSEN ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 41