Download report - Menon

Denne kompetansen krever næringsspesifikk innsikt ietterspørsels- og konkurranseforhold, og det krever somregel tett kontakt med gründer. Dette fører til at de flestetidlig-fase-investorer er svært spesialiserte og at de somregel er lokalisert i nærheten av bedriftene som de investereri. Det er ikke tilfeldig at vi finner venture- og andreinvestormiljøer i Oslo og at de primært er rettet mot storenæringer med internasjonalt potensial. Det innebærer attilgangen på kompetent risikokapital er minst i regionermed tynt næringsgrunnlag og innenfor svake næringer.Dette er en av grunnene til at eierskapets drivstoff- ogseleksjonsfunksjon har næringspolitisk relevans. Dersomden regionale næringsutviklingen bremses av mangel påkompetent risikokapital, gir det trolig større samfunnsøkonomiskgevinst å stimulere eiermiljøer enn å gi generellesubsidier og skattelettelser. Inkubatorer, etableringsstøtte,såkornfond og fond-i-fond er eksempler på instrumentersom kan benyttes til å stimulere nyskaping. Dettekommer jeg tilbake til.TILFØRING AV KOMPLEMENTÆRE RESSURSER. Eiere tilfører ikkebare kapital til selskapene de investerer i. Kapital er ethomogent gode som i prinsippet kan komme fra en hvilkensom helst kilde. Tidligere konsernsjef i Orkla, FinnJebsen, beskrev i et seminar hos Econ forskjellen på eiereog investorer på følgende måte: «Eiere går inn i selskaper forå bidra til å styrke verdiskapingen, mens investorer går inn forå utnytte at selskaper er underpriset i markedet.» For å tydeliggjøredette skillet ytterligere, kan man bruke betegnelsenefinansielle investorer og strategiske eiere.(Finansielle) investorer fyller en viktig rolle gjennom å tilførekapital og sile bedrifter og bidrar dermed til produktivitetsvekstgjennom nyskaping og reallokering av ressurser.(Strategiske) eiere fyller også disse funksjonene, men itillegg kan de bidra til å øke bedrifters verdiskaping; ved åtilføre bedriftene komplementære ressurser og ved å styrebedriftene. La oss først ta ressurstilførsel. Eierstyringenkommer jeg tilbake til i neste avsnitt:Det norske eiermiljøet består av eiertyper med ulike egenskaperog dermed ulike forutsetninger til å skape verdi ibedriftene de kontrollerer – avhengig av hvilke ressurserbedriftene har behov for. Aktive eierfond (private equity)er kanskje minst kjent av eiertypene, så jeg beskriver disselitt mer inngående enn de andre. Aktive eierfond er privatrisikokapital organisert gjennom fond som forvaltes av etmanagementselskap. Vanligvis skilles det mellom såkorn,venture, ekspansjon og «buy-out», avhengig av hvilkendel av bedriftenes livstid management-selskapene velger åinvestere i. Såkorn- og venture-investeringer skjer i dentidlige fasen av målselskapets livstid, ekspansjon er ofteknyttet til internasjonalisering. Eierfondene har et avgrensettidsperspektiv, og det er ikke uvanlig at exit er knyttettil børsnotering. Det var for eksempel tilfelle medNorthzone Ventures eierskap i StepStone og FSN Capitalseierskap i Hydro Automotive. Buyout-fondene opererer iden andre enden av selskapenes livssyklus. De kjøpermodne selskaper, for eksempel ved å privatisere børsnoterteselskaper. Eierfondene ledes av «managementselskaper»som tar aktivt del i bedriftenes utvikling. Defleste er spesialisert mot bestemte næringer og som regelmot bestemte faser i bedrifters utviking. Management-selskapenesikrer seg kontroll over bedriftene gjennom kontrollerendeeierposter og andre instrumenter. De tilførerfinansiell kompetanse, bidrar i strategiutvikling, velgerledelse, utformer incentivsystemer, integrerer bedriftene isine nettverk og utnytter synergier mellom bedriftene ifondenes porteføljer. Omfanget av private equity-virksomheter liten i Norge sammenlignet med land somStorbritannia, Sverige, Finland og Nederland (Baygan,2003). Den vokser imidlertid raskt, og i følge NorskVenturekapitalforening var fondenes samlede forvaltningskapital23,7 milliarder kroner ved utgangen av første halvår2005.En annen eiertype, norske og utenlandske konsern, tilførerbedriftene de eier en lang rekke ressurser. Orkla ogAker er de to største privateide norske selskaper. Disse selskapenekjøper virksomheter, innlemmer dem i sin konsernstrukturog tilfører dem kompetanse, relasjoner oginternasjonaliseringsmuligheter.Personlige eiere har et smalere register av ressurser enn detkonsern og eierfond har. Store personlige eiere kompensererofte for dette ved å bygge investeringsselskaper somfyller eierskapsfunksjonene. Stein Erik Hagens Canica,Christen Sveaas’ Kistefos og Johan H. Andresens Ferd ereksempler på slike personlige eide investeringsselskaper.Alternativt kan personlige eiere bygge den nødvendigeressursbasen internt i bedriftene de eier.Eieres evne til å skape verdier i bedriftene de investerer i,avhenger av i hvilken grad de er i stand til å tilføre ressursersom bedriftene mangler. Bedrifter har ulike behov iulike faser. Nyetablerte bedrifter har ofte en god idé, menmangler for øvrig det meste. Å bygge en bedrift som skal42 // ØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 ERIK W. JAKOBSEN