Download report - Menon

nye arbeidsplasser og bedrifter oppstår i nødvendigomfang slik at ressursene og spesielt arbeidskraften bådeblir utnyttet fullt ut og på en stadig bedre måte.NY ØKONOMISK GEOGRAFIDen årlige veksten i Asia har de siste 20 årene vært over 7prosent og dermed nesten tre ganger så høy som i EU ogdobbelt så høy som i USA. Kina er i dag verdens fjerdestørste handelsnasjon, etter EU, USA og Japan. Om få årvil Kina passere Japan som eksportnasjon. I tillegg kommerIndia til å hevde seg mye sterkere på grunn av økonomiskereformer, en begynnende åpning av markedeneog en ambisjon om å etablere normale handelsforbindelsermed naboland. Disse omveltningene vil føre til betydeligeendringer i næringsstrukturen i vestlige land og i arbeidsdelingenmellom vestlige industriland og de dynamiskeasiatiske økonomiene med Kina, og etter hvert også India,i spissen.Norsk næringsliv får mange utfordringer fra et mer internasjonaltglobalisert marked, men omstillingene i bedriftenede siste årene har også gitt økt effektivitet. Mer åpnemarkeder gir heldigvis også nye muligheter til å endrebedriftenes investeringsadferd og bidra til høyere vekst ogsysselsetting i fremtiden. De største eksportnæringene iNorge er basert på råvarer der lønnsomheten i stor gradbestemmes av verdensmarkedsprisene. Dermed blir Norgemindre sårbar overfor en ny regional omfordeling av vekstenenn mange andre europeiske land.Det er gledelig å registrere at aktiviteten ved norske skipsverftnå er meget høy og lønnsomheten betydelig bedreenn for noen få år siden. Sveising av skipsskrog gjøresimidlertid ikke i Norge lenger. Skrogverftene ligger nå iRomania og andre lavkostland mens den mer kompetansekrevendedelen av produksjonen gjøres ved norskemonteringsverft. Slik kan globaliseringen utnyttes offensivttil beste for norske og østeuropeiske arbeidstagere.LOKALISERINGSBETINGELSER VIKTIGERE OGVIKTIGEREBedriftene vil i økende grad sammenlikne lokaliseringsbetingernår de tar beslutninger om investeringer og strategi.Ved hjelp av bedriftsvurderinger, internasjonale og nasjonalestudier er det mulig å peke på de betingelser som isærlig grad er avgjørende for bedriftens lokaliseringsvalg.Det er viktig å erkjenne at svært mange av lokaliseringbetingelsenelar seg endre gjennom nasjonal politikkutforming.Norge bør derfor utvikle en oversikt over sterke ogsvake sider i forhold til andre nasjoner. NHO har gjortdette gjennom sitt Konkurranseevnebarometer. Men ogsåmyndighetene bør gjennomføre jevnlige målinger somgrunnlag for å utforme en politikk som gjør det attraktivtfor nyetablering og videreutvikling av eksisterende virksomheti Norge. Ikke fordi vi skal ha ambisjoner om åvære best på alle områder, men fordi vi trenger det som etredskap for hvordan samspillet mellom stat og markedkan påvirkes.TEMA NÆRINGSNØYTRALITETNæringslivets økonomibarometer der 1500 av NHOsmedlemsbedrifter spørres to ganger i året, viser at stadigflere bedrifter organiserer sin aktivitet og verdikjede påtvers av landegrensene for å utnytte lokale komparativefortrinn. Verdikjeder brytes opp, etableringer i utlandet erøkende og nye underleverandører, ofte utenlandske,erstatter gamle. Industribedrifter setter deler av produksjonenut på anbud til aktører som kan levere nye og merkostnadseffektive løsninger. På denne måten gir konkurransenog handlingsrommet som følger av økende globaliseringstadig endringer i næringslivets lokaliseringsgeografi.Regional spesialisering fører til at bedrifter velger ådele opp aktiviteten og fordele den til de regioner og landsom gir best resultater. Bedriftene spesialiserer seg for åbeholde og videreutvikle sine konkurransefortrinn.Gjennom kontinuerlig forbedring og satsing på kompetanseligger de beste bedriftene i forkant på sitt område.NORGES KONKURRANSEEVNE ER SVEKKETI 1997 lå Norge på en femteplass når konkurranseevnenble målt av IMD (Institute for Management Development).I 2004 har vi falt til 17. plass. Dette skyldes både en forverringav vår egen situasjon og en forbedring av andres.Faktorer som påvirker norsk konkurranseevne negativt erblant annet utfordringer knyttet til høye lønnskostnaderog et stramt arbeidsmarked, for lite satsing på samfunnsøkonomisklønnsom infrastruktur, for lite privat eierskapog utilstrekkelig forskning og utvikling i bedriftene.Evnen til å utvikle og forvalte kunnskap er den enkeltfaktorensom i størst grad er bestemmende for et samfunnsverdiskaping og velferdsutvikling. Overgangen fraarbeidsintensiv virksomhet til mer kapital- og kunnskapsintensivvirksomhet bør fortsette. På grunn av en relativtTOR STEIGØKONOMISK FORUM NR. 9 2005 // 13