TEMASYKEHUS«Høyere budsjetter vil hjelpe på kortsikt, men bare en liten stund – somå tisse i buksa for å holde varmen.»Jan Grundforhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehusbudsjetteneog kommunebudsjettene må sesmer i sammenheng.Kristiansen: Og vi må få forebyggingenmer inn i sykehusene, slik at de faktisk fårforsket på det.Politikk og fag på lagSeierstad: En annen gruppe, hvor helsekronenestrømmer fritt, er min egen aldersgruppe,40-åringene. Vi er de store vinnernei ordningen med fritt sykehusvalg. Når deitalienske designerskoene ikke passer, kjøpervi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er forskjev og krever den operert. Og alle viloperere, for det er der det er penger å tjene.Finansieringssystemet trekker ikke i sammeretning som de uttalte politiske og fagligeprioriteringene. Eldre, kronikere og rehabiliteringspasienterlønner seg ganske enkeltikke. Det lokalsykehuset som gjør som defår beskjed om og prioriterer disse pasientgruppene,er ganske enkelt dømt til å gåkonkurs – men det er jo ikke lov det heller,så da bygger det seg i stedet opp gigantunderskudd.Libak: Det er ikke ett land i verden som■ Store kuttForeløpige regnskapstall viser at sykehusenebrukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006.I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst tilmedisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer.Resultatet er at landets sykehustotalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melderAftenposten.klarer å betale alt av alle mulighetene somfins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hvasom bør prioriteres av ny teknologi og nyemedisiner, men vi må i hvert fall sikre atman får lik behandling over alt i landet. Nåer det sånn at du kan få en viss type behandlingdersom du bor ett sted i landet, menikke et annet sted. Det er derfor regjeringenvil ha et nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringtil å være med på å bestemme hva manfaktisk bør gå inn for.Seierstad: Slike prioriteringer handler ikkeførst og fremst om medisinskfaglig kunnskap,men om hvilket menneskesyn viønsker skal prege samfunnet. Politikk og fagmå spille på lag om vi skal få til en reell prioritering.Min erfaring er at en åpent uttalt oggodt begrunnet politisk prioritering, ellernedprioritering, er det stort rom for å aksep-10 < <strong>Fagbladet</strong> 3/<strong>2007</strong>
SYKEHUSTEMA■ VerdenstoppenPå midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent likemye som Sverige per innbygger på helse, noe somplasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå liggerNorge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50prosent mer enn Sverige.tere. Det det derimot ikke er rom for, er et«effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner idragsuget uten debatt og uten vilje til åinnrømme at det forsvinner i den form ogmed det innhold det har i dag.Omstridte foretakEtter sykehusreformen i 2002 tok staten overansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene.Sykehusene ble organisert i femregionale helseforetak drevet etter bedriftsøkonomiskinspirerte prinsipper. Densåkalte foretaksmodellen skulle sikre bedrebudsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliterhelseforetakene med å oppfylle myndigheteneskrav om å drive i økonomisk balanse.Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktigegjeld i overkant av elleve milliarder kronerved utgangen av 2006, og tallet øker stadig.I januar <strong>2007</strong> bestemte regjeringen at deto største helseforetakene, Helse Øst ogHelse Sør, skal slås sammen. Dette skalspare ressurser og sikre mer effektiv drift,mener helseminister Sylvia Brustad. Vondtverre, svarer Fagforbundet.Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør ogHelse Øst er feil medisin. Resultatet av dettenye feilgrepet i sykehusreformen vil sannsynligvisbli økt byråkratisering, svekketøkonomisk styring og dårligere fagligstyring. Store sykehusorganisasjoner er ikkebilligere eller bedre enn mindre.Grund: Politikerne må velge. Enten måman ha en profesjonell statlig eier eller etansvarliggjort regionalisert helsevesen. Visliter både med å finne ut hvor langt vi vil gåi å desentralisere ansvar og hvilken rolle vivil gi politikerne. I dag har vi innført enstyringsmodell der de nasjonale politikerneegentlig skulle konsentrere seg om de storelinjene, men i praksis bryter mer inn istyringen enn modellen la opp til. Da er detforståelig at mange heller vil ha et regionalisertpolitisk system der lokale folkevalgteorganer har styringsautoritet. I en slikmodell kan det også innføres større grad avlokale skatter, slik det er i Sverige. Selv liggerjeg nok nærmere en statlig modell i etsåpass lite land som Norge, der vi setterlikhet så høyt, men det fins gode argumenterfor et ordentlig regionalt system.Seierstad: Hvis man skal bekymre seg overnoe i Helse SørØst-sammenslåingen, er detat man får en koloss innenfor den nye helseregionen,bestående av Ullevål universitetssykehus,Radiumhospitalet og Rikshospitalet,som kan fronte alle de sterke pasientgruppenepå bekostning av de typiskelokalsykehuspasientene eldre, kronikere ogrehabiliteringspasienter. Er det noe jeghadde vært redd for i denne sammenheng,er det denne nye kolossen.– Er dette et første skritt mot å avvikle foretaksmodellentil fordel for et statlig sykehusdirektorat?Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå,men med én region mindre. Det er jegveldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktoratder noen folk i Oslo sitter og sier hva de skalgjøre i Kirkenes.Kristiansen: Libak sier at vi skal ha modellensom er. Det reagerer jeg veldig sterkt på.Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at manskal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vilman ha modellen uansett hva en helhetligevaluering kommer til å vise?Libak: Det har vært flere evalueringer, ogvi har fulgt opp en del ting i forhold til dem.Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst,og vi har satt inn flere politikere i styrene ide regionale helseforetakene. Etter den sisteevalueringen vil vi legge fram en samletrapport, men jeg ser ingenting som tyder påat vi bør endre modell.Kristiansen: Problemet er at vi har valgt enorganisering som ikke egner seg for offentligetjenester. Nyheten om at Ahus har etoverskudd på nærmere 50 millioner kroner i2006, er en god indikasjon på at vi har etstyringssystem og en kultur på ville veier.Dette er ikke som noen hevder, tegn på godstyring. Snarere tvert i mot. Offentlige sykehusskal sørge for gode helsetjenester av høykvalitet til befolkningen. Når et sykehus kansitte igjen med et overskudd i millionklassen,er det noen som ikke har gjort jobbensin. Disse millionene skulle vært brukt til