Fagbladet 2007 03 KON

PORTRETTETHans EngelbertsStilling: Generalsekretær iIska (internasjonalen forstats- og kommuneansatte)siden 1981.Aktuell: Går av medpensjon til høsten.Langdistanseløperen15.03.6, 15.46.6 og 16.32.6. Husker du? Det gjør HansEngelberts, leder for Iska i over 25 år.Tekst: RANDI BODIN Foto: CORINNE ROBERTSOM NEDERLENDERE flest, og ikkeså få nordmenn, er Hans Engelbertsnesten lidenskapelig i sitt forhold tilskøyteløp. Kees Verkerk, Knut Johannessen,Hjallis – de gjorde store tingpå skøytebanen. Hans har gjort storeting på en annen bane – som forkjemperfor fagbevegelsen.HAN BLE FØDT i 1943 og begyntesitt lange arbeidsliv som 15-åring.Han jobbet som pantry-gutt på et skipi utenriksfart, men han ville videre.I fem år arbeidet han for den spanskeambassaden i Nederland, samtidigsom han tok opp igjen skolegangen,og etter studier i økonomi og juss fanthan det han skulle satse på: fagorganisering.– Det var veien å gå for arbeidsfolk,den gang som i dag, sier han. Fra 1976til –81 jobbet han i det nederlandskefagforbundet for offentlig ansatte,ABVAKABO.Og nå var grunnlaget lagt. I 1981ble han valgt til generalsekretær i Iska– Internasjonalen for stats- ogkommuneansatte – og han tok heleorganisasjonen med seg til den lillebyen Ferney-Voltaire i Frankrike.Organisasjonen er der fremdeles, ogden er blitt voksen.HANS ENGELBERTS og Iska ernesten synonymt, så nøye hører desammen. Men fra høsten av er detslutt. Hans blir pensjonist, men Iskajobber videre.– Vi skal fortsette den gode jobben.Det dreier seg ikke bare om en ideologiskkamp. Vi skal vise i praksis atoffentlige tjenester er best. Den dagenvi overlater alt til markedet, har vi tapt.Våre argumenter må være gode nok tilå overbevise.Hans Engelberts og hans medarbeidereover hele verden har fått gjortmye. De har bygget broer, de er blitten åpnere organisasjon, de er med påå presse regjeringer over hele verdentil ikke å godta privatisering av offentligetjenester.– Vanlige folk vil ikke privatisereoffentlige tjenester hvis de offentligetjenestene er gode nok. Og det må vihele tiden jobbe for at de skal være.Livet er mer usikkert for de fleste.Ingen har en jobb for livet. Vi skalfortsette å jobbe for å få folk på vårside.Hans Engelberts er like engasjertnår han snakker om Iska som omskøyteløp.– VI VIL AT ALLE medlemmene våre,også de fra de fattigste landene, skalføle at Iska er deres organisasjon. Viser de nordiske landene som etforbilde, selv om det sikkert er myesom kan gjøres bedre der også. Troenpå at det går an å samarbeide erkommet tilbake, samtidig som troenpå at markedet skal løse alle problemerer i ferd med å snu. Folk er blittlei av tomme løfter og en stadig