Fagbladet 2007 03 KON

TEMASYKEHUS■ Nedskjæringer ISiden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehusblitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistetden kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fåttinnskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør idag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne,konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto.det de er ment for – helse- og pleietilbud tilinnbyggerne.Masse igjen å effektivisereKristiansen: Fagforbundet har ment fraførste stund at foretaksmodellen er en feilmåte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindreoverbevist om det etter hvert. Når folk sier atvi underfinansierer sykehusene, må manhuske at vi aldri har pøst så mye penger inn isykehusene noen gang, men jeg tror manhar gjort en del grep med styringssystemerinternt i sykehusene som gjør at man misterkontroll. Blant annet har man delegertøkonomiansvar veldig langt nedover i systemet,slik at den ene hånden ikke lenger vethva den andre gjør. Et resultat av dette såman i Helse Nord, der man plutselig haddeover 250 stillinger mer enn man skulle hatt.Det blir som å tømme penger i et åpent sluk.Det er masse igjen å «effektivisere». Jegliker ikke det uttrykket, men jeg er overbevistom at man har vært altfor lite flink til åta tak i internorganiseringen i det enkeltehelseforetaket. Blant annet er det bygget oppalt for tette skott mellom faggruppene, noesom er lite effektivt.Grund: Jeg tror det er feil å satse på voldsommeomorganiseringer nå. Sykehusenehar mer behov for pleie og omsorg enn foromfattende kirurgi, for å si det slik. Omstillingsarbeidmå nå skje nedenfra slik at deansatte er med i prosessene. Det er viktigeremed medarbeiderorienterte omstillingsprosesserenn store strukturelle politiske grepsom kommer ovenfra. Tross økonomiskeproblemer og kvalitetsvansker, er det merpositivt enn negativt med foretaksmodellen.Styringslinjene er blitt klarere, den har fåttned ventetiden, og sykehusene behandlerflere.Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontrolleller mer effektiv organisering enn nå iHelse Finnmark. Det skyldes blant annetforetaksmodellens mulighet for styret til å tagrep. Problemene skyldes ikke foretaksmodellensom sådan, men manglende samsvarmellom prioriterte oppgaver og tilgjengeligeressurser.Ikke mulig å bevilge seg vekk– Hvor mye penger må til for å løse problemenei sykehusnorge?Grund: Utgangspunktet er at det ikke ermulig å bevilge seg ut av dilemmaene.Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt,«Nyheten om at Ahus har et overskuddpå nærmere 50 millionerkroner, er ikke et tegn på god styring.Snarere tvert imot.»Gerd Kristiansen12 < Fagbladet 3/2007