Fagbladet 2007 03 KON

ARDESHIRBlir endelig tatt på alvorFørst de siste årene har fagbevegelsen tattpå alvor den lave andelen personer medminoritetsbakgrunn – både på organisasjonenesgrunnplan og høyere opp i systemet.Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvalesmastergradsoppgave i historie fra Universiteteti Oslo.– Jeg studerte fagbevegelsen over en periodepå 30 år, og registrerer at temaet harblitt satt høyere opp på dagsordenen desiste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikkedette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene.Nå har man derimot et uttalt ønskeom aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunntil fagbevegelsen, uttryktgjennom en «like muligheter»-politikk somtar høyde for behovet for særordninger blantulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet.– Man begynner å få en bredere forståelseav hvorfor dette er viktig, og ikke minst athvis personer med minoritetsbakgrunn skalfå tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen,må det innebære at etnisk norske gir slipppå sine verv, uttaler hun, og legger til atfagbevegelsen også har et snev av egeninteressei å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn.– På den måten kan man sikre rekrutteringav nye medlemmer og en levedyktigframtid for norsk fagbevegelse, sier hun.AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENNseg ansvar, må man jo vite hva manstår for. Man må være bevisst på atdet man gjør er riktig, og være villig tilå stå på det. Også her er kunnskapnøkkelen.Det er desto viktigere når mankommer til et allerede etablert jobbmiljø.– Jeg var heldig da jeg begynte ijobben jeg har nå, sier Homeira.– Alle begynte samtidig og var nye. Vible tvunget til å sette oss ned og tenkeover hva vi ville med arbeidsplassen,og hvordan vi ville ha det.Fast jobb avgjørendeDe fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsenhar mye å tjene på å inkluderemennesker med minoritetsbakgrunn.– Nordmenn har mange rettigheter,men en del tar dem dessverre som enselvfølge, sier Ardeshir Damavandi.– Når man kommer fra et land derarbeidstakernes rettigheter står svakt,kan det være lettere å forstå hva somligger bak valgspråk som omtanke,solidaritet og samhold. For meg erdette sterke ord med et viktig innhold,mens det virker som mange ungenordmenn har glemt hva det betyr,sier han.– Så personer med minoritetsbakgrunnkan rett og slett være med på å gi fagbevegelsenen ny giv?– Ja, absolutt, svarer Ardeshirbestemt.– Hvordan skal vi få flere med?– Fast jobb kan være avgjørende,sier Homeira. Selv har hun bodd ogarbeidet i Norge i ti år, men det varførst da hun fikk tilbud om fast stillingat hun valgte å organisere seg.Når man ikke vet om man har jobb< VERVEIDEERut over de fire eller fem månedenevikariatet varer, er det ikke en selvfølgeå bruke noen hundrelapper på åbetale kontingenten, forklarer hun.Sitsabasan Nallatbamby har erfart atbrosjyrer på minoritetsspråk er sværtnyttig. Der han jobber, har blant annetdisse hjulpet til med å organiseresamtlige ansatte.Alle fire tror at Norges minoritetervil bli bedre representert i fagorganisasjoneneetter hvert som tiden går.– I dagens samfunn må vi uansettleve sammen og respektere hverandre,sier Ardeshir. – Og i Norge har vi godeforutsetninger for å klare dette. Håpeter der, smiler han.Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideertil hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen:• Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med.• Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert.• Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle.• Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.Fagbladet 3/2007 < 15