DEBATT< ORGANISASJONPålegg som ikkesmakerJeg vil gjerne presisere noenpåstander som fremkom i artikkelen«Pålegg som ikke smaker i<strong>Fagbladet</strong> nr. 2/<strong>2007</strong>». Jan ArneNetteland presiserer at hanserver medlemmer på alle sider ikonflikten på og rundt RS påSandviken.Netteland har ikke løftet enfinger for medlemmer som harsøkt hjelp hos Fagforbundet.Tvert imot så har han ment atdet er medlemmene og de tillitsvalgtesom skaper problemene.Da lurer jeg på hvorfor akkuratRS fikk bot av 875 besøkte avdelingersom Arbeidstilsynetgjennomførte. Da sitter vi igjenmed 874 som ikke fikk bøter, tiltross for at de fikk pålegg, så varde ikke så graverende at de fikkbøter.Spør oss om billån!– trygghet for deg som er LO-medlemBente Andersen har tattsakene, noe man som tillitsvalgtplikter å gjøre. Sakene har værttatt opp tjenestevei uten at detble gjort noe for medlemmene.Netteland har bak ryggen til detillitsvalgte arbeidet med de 5–6medlemmene som ikke erfornøyd med de plasstillitsvalgte.Det er ca. 200 medlemmer påSandviken, men Nettelandvalgte å høre på de 5–6 medlemmenesom tydeligvis synes at deter ok ikke å følge vanlige regler iarbeidslivet. Medlemmene visteda på årsmøtet hva de mente omdette. Knut Inge Olsen arbeiderfor sine medlemmer, noe hanalltid har gjort, og dermed blehan valgt til ny leder.Netteland sier også at han ikkehar forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjonen.Hanmener vel da tillitsvalgteog medlemmer som harsøkt hjelp.Når arbeidssituasjonen ikkeTenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden,gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil10 år tåler vi sammenligning med andre.Og tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i Sparebank 1 får du din egenkunderåd-giver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre,enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Og du finner ossder du bor.Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personligerådgiver eller gå inn på www.lofavor.no32 < <strong>Fagbladet</strong> 2/<strong>2007</strong>har blitt bedre, så er det detillitsvalgtes plikt å følge oppsakene til medlemmenes beste.Trodde at det var <strong>Fagbladet</strong>sinteresse også, noe man ikkekan få inntrykk av i artikkelen.Tormod Tertnes,plasstillitsvalgt ved avd. sikkerhetTakk for respons. Saken har fleresider, noe du tydelig viser og noe viogså forsøkte å få tak på mens viarbeidet med den. Men det var ikkeenkelt å kommunisere med alle.Knut Inge Olsen kunne/ville ikkesvare på de enkleste spørsmål, ogBente Andersen hadde skrudd avmobilen. Øyvind Hauge snakketvillig vekk, men ingen ting skullepå trykk.< ORGANISASJONUforståeligkritikkHelse Bergen har sidennyttår betalt dagsbøterpå 10.000 kroner formanglende oppfølgingav Arbeidstilsynets påleggved Sandviken sjukehus.Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: BJØRN ERIK LARSENHelse Bergen fikk i fjor flere påleggom å bedre arbeidsmiljøet etterArbeidstilsynets God Vakt-kampanje.Tilsynet var ikke fornøyd med oppfølgingenav pålegget om å kartleggedet psykososiale miljøet ved Denregionale sikkerhetsenheten (RS) vedSandviken sjukehus. Det har kostetHelse Bergen 10.000 kroner pervirkedag siden 2. januar.Massiv kritikkSandviken og RS ble ettertrykkeligsatt på kartet da Arbeidstilsynetsrapport ble kjent på tampen av 2005.Et par ansatte gikk ut med kritikkav sikkerheten, og TV2 formidletinntrykk av a tilstandene ved RS varunder enhver kritikk. NRK, BergensTidende og Bergensavisen fulgtei samme spor.Medieoppslagene skapte inntrykkav at ledelsen ved RS måtte væreinkompetent og de fleste ansattenesten like udugelige. Og på tampenav 2006 toppet det seg med dagsbøterfra Arbeidstilsynet.Etter å ha lest rapportene etter GodVakt-kampanjen er det en del ansattesom stiller spørsmål ved grunnlagetfor å bøtelegge akkurat RS og bare RS.Redaksjonen i <strong>Fagbladet</strong>Det er med undring jeg mottoken telefon fra et medlem iFagforbundet som refererte fraen artikkel i <strong>Fagbladet</strong> nr. 2/<strong>2007</strong>om bråket rundt Sandvikensykehus. Det sto blant annet atjeg hadde blitt oppringt av journalisten,men at telefonen minvar avslått. Ja, det kan nok væreriktig, men dere hadde dessverreringt på et telefonnummer somikke brukes lenger.Etter lengre tids uro rundtPålegg som ikke smaker< REGIONAL SIKKERHETSENHET (RS)• Sandviken sjukehus er en del av det psykiatriskebehandlingstilbudet i Hordaland. RS er en av flereenheter. Hit kommer pasienter fra hele Vestlandet, ogflere av dem er for sjuke til å sitte i fengsel.• Tilsvarende enheter fins på Brøset i Trondheim og Dikemarki Oslo.• Alle ansatte ved RS trener jevnlig for å møte pasientenepå en ivaretakende måte. (Se også <strong>Fagbladet</strong> 10/2006)Bedre sikkerhetMange ansatte var og er fremdelesfornøyd med egen og andres innsatspå RS. De kjenner seg ikke igjen i detnegative mediebildet som er skaptgjennom intervjuer med enkelteansatte og Arbeidstilsynets rapport.Disse forteller mer enn gjerne om detsom er gjort for å bedre sikkerhetenfor pasienter og ansatte.Geir Olsen, spesialrådgiver forHMS på Sandviken, minner foreksempel om et annet pålegg ogoppfølgingen av det.– Tilsynet var bekymret for sikkerhetentil de ansatte på RS samt avviksbehandlingen,og gransket derfordenne siden ved arbeidsmiljøet. Itilbakemelding til avdelingen skrivertilsynet at de er fornøyd med oppfølgingenav pålegget som gjeldersikkerheten for de ansatte på RS.HMS-rådgiveren ramser oppmange viktige tiltak som har bidratttil økt sikkerhet ved RS, og syns deter påfallende at media ikke har værtinteressert i annet enn mangleneved enheten.– Vi har blant annet utarbeidet enmanual for hvordan våre ansatte skalmøte aggresjon på en konstruktivmåte, og alle som arbeider her, trenerukentlig nettopp på dette, opplyserGeir Olsen.Høyt sjukefraværIfølge mediene var ett av tilsynetsankepunkter mot RS at sjukefraværetvar høyt i perioder, noe Geir Olsenkan bekrefte. I 20<strong>03</strong> var det åtteprosent, i 2004 lå det på ni prosent.– Men i 2005 var mye på plass, og vikom ned i 6,2 prosent, noe som varlavere enn gjennomsnittet for divisjonpsykiatri og for Helse Bergen totalt.34 < <strong>Fagbladet</strong> 2/<strong>2007</strong>«Mange ansatte er slitne på grunn av mediedekningenav arbeidsplassen, og spesielt det faktum at media har fått tilgangtil taushetsbelagt informasjon.» Geir Olsen, spesialrådgiver for HMS på SandvikenÅret etter var imidlertid sjukefraværetstege til nesten 12 prosent.Olsen er ikke i tvil om grunnen.– Mange ansatte er slitne på grunnav mediedekningen av arbeidsplassen,og spesielt det faktum at media harfåt tilgang til taushetsbelagtinformasjon.Fra konflikt .Jan Arne Neteland innrømmer at vervetsom leder i Fagforbundet Helse Bergenhar vært krevende det siste året. I likhetmed andre fagforeninger har også Fagforbundetmedlemmer på begge sider ikonflikten. Netelands oppgave har vært åserve medlemmer på a le sider i konfliktenepå og rundt RS på Sandviken. Netelandhar ingen forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjonen vedenten å lekke til pressen e ler skrive negativtom Sandviken.– Det er lite konstruktivt, og jeg håpera le våre medlemmer holder seg for godtil det.På årsmøtet 30. januar tapte han ledervervetil Knut Inge Olsen med 36 mot 35stemmer.Stedfortredende ti litsvalgtBente Andersen representerte ansatte påflere avdelinger i forbindelse med GodVakt-kampanjen, og var følgelig med påmange av møtene med Arbeidstilsynet.Grunnlaget for hennes legitimitet er athun på et årsmøtet for mange år sidenble valgt som ti litsvalgt ved en annenavdeling.Knut Inge Olsen, tidligere ti litsvalgt forpsykiatrien, og siden slutten av januar< ARBEIDSTILSYNETS KAMPANJE• Arbeidstilsynet gjennomførte 875avdelingsvise tilsyn i helseforetakover hele landet iforbindelse med God Vaktkampanjen.A le helseforetakeneog de private sykehusene som ble undersøkti forhold til arbeidsmiljø, fikk pålegg etter tilsynene.Sandviken er alene med å bli bøtelagt.• Tilsynene viser at helseforetakene har mangleri det systematiske HMS-arbeidet knytte til temaenedet er før tilsyn med.• Hovedgrunnen til påleggene er at de ansatte følerseg presset i arbeidssituasjonen, og at ressursene somer til rådighet, ikke står i forhold til de oppgavenesom ska løses.Mens Arbeidstilsynet i 2005 fikk framuheldige sider ved arbeidsmiljøetover hele landet, var det på RS atkonfliktene ble tydeligst.Arbeidstilsynet vil ikke oppgihvem de har møtt. Men referatene fratilsynets møter er ikke vanskeligtilgjengelige. Av disse går det fram atde som er mest kritiske ti ledelsen ogmåten enheten blir drevet på, har værthyppig til stede for å informeretilsynet og gi uttrykk for sine bekymringerog sin misnøye.Når media etterpå brukte Arbeidstilsynetsrapport og fant ansatte somkunne bekrefte funnene, ble konfliktlinjenebåde mellom noen ansatte ogresten av arbeidsstokken og mellomenkelte ansatte og ledelsen tydelige.Disse konfliktene satte sitt preg påavdelingen gjennom hele fjoråret... til dialog<strong>2007</strong> ny leder for Fagforbundet i HelseBergen, har i tillegg utpekt henne som sinstedfortreder på Sandviken.Krever taushetKnut Inge Olsen tok selv kontakt med<strong>Fagbladet</strong> da han fikk nyss om at bladetskrev en artikkel om Sandviken.– Jeg vil oppfordre deg til å sjekke grundigsannhetsgehalten i det du skriver.Hvis du baserer deg på de kildene jegtror, kan jeg forte le at alle påstander ertilbakevist.– Hvis det er slik at jeg har noen opplysningersom du kan tilbakevise, vil jeg gjerneha det dokumentert.– Ikke nå. Jeg må ha tillatelse fra andresom har skrevet det. Og de tre fer jeg ikkei dag. Men hvis du skriver noe negativtom navngitte personer, kan <strong>Fagbladet</strong> blisaksøkt.– Når hadde dere årsmøte på RS sist?– Det vil jeg ikke lekke.– Er det hemmelig?– Nei, du skal få vite det senere. Jegforeslår at du ringer Bente Andersen for åfå mer korrekt informasjon.Det lyktes ikke å komme i kontakt medAndersen.Helse Bergen har nå engasjertAdministrativt forskningsfond (AFF)for å få kartlagt RS.– Vi har satt oppdraget ut for at alleskal ha tiltro til den rapporten somska ligge til grunn for videre tiltak,sier Leif Johnsen, foretaksverneombudi Helse Bergen. Johnsen eren av dem som sitter i tiltaksgruppafor dette arbeidet.Han mener dagmulkten til RSabsolutt var på sin plass.– Det er ingen tvil om at det varet stort arbeidsmiljøproblem påavdelingen, og at påleggene ikke blefulgt godt nok opp, sier han.Leif Johnsen tror at viljen til å få tilløsninger er stor på alle nivåer, men atdet likevel blir en krevende prosess.
DEBATTpersonene dette gjelder, men enredegjørelse vil komme når dedet gjelder har klart å gi et svarpå klagebrevet som ble sendt tilFagforbundets kompetansesenteri Bergen. Fristen er gått ut, såjeg venter på svaret og gledermeg til det.Tenk en arbeidsplass med såmange ansatte får plutselig etproblem med noen få, og da erdet full rulle i media fra A til Å.At jeg i tillegg skulle vært tillitsvalgtfor flere år tilbake, er ogsåveldig forunderlig. Jeg var tillitsvalgt/medlemfram til 31.desember 2006. Det hører medtil historien at en av dem somklagde, ønsker å bli den nyetillitsvalgte for Fagforbundet, såda blir sikkert alle sakene løst ien fart.Vel det gjenstår å se, for det ernok en gang slik at en sak er ensak, uavhengig av hvem som ertillitsvalgt. Kanskje noen øynerat ikke alle klarer å skille personog sak, eller er det slik at å væretillitsvalgt er bare å være tilstede, men ikke gjøre noeuansett henvendelser de måttefå. Min tidligere rolle som tillitsvalgttok jeg i hvert fall på alvor,og det håper jeg etterfølgerengjør også.Bente Andersen< ANBUDStørre jobbsikkerhetNå ser jeg lyst på muligheten forå få på plass et regelverk somverner de ansatte i forbindelsemed anbud i bussbransjen.Vi har fått en dokumentasjonsom gjør det lettere for regjeringenå endre regelverket, ogstatsråden har sagt at arbeidetstarter nå. Det er jeg glad for.Transportøkonomisk institutt(TØI) overleverte 13. februar sinrapport «Anbud, virksomhetsoverdragelseog ansettelsesforholdi lokal kollektivtransport»til oppdragsgiveren, samferdselsministerLiv Signe Navarsete.Oppdraget var å utredehvordan anbud påvirker vilkårenefor de ansatte.TØI-rapporten viser at anbud,med det mangelfulle regelverketvi har i dag, har svært negativeeffekter for sjåførene. Spesielt iform av jobbusikkerhet. Overdragelseetter anbudskonkurransemedfører ofte oppsigelseav arbeidstakere i selskapet somtaper anbudet. Med dagensanbudsregler tas sjåførene opptil «ny vurdering», kanskje såofte som hvert femte år. Kanskjeer en slik usikkerhet akseptabeltfor en direktør på direktørlønn,men på sjåførlønn er et slikregime fullstendig uakseptabelt.I Soria Moria-erklæringenheter det at «arbeidstakerne skalsikres samme rettigheter vedanbudsoverdragelse som vedvirksomhetsoverdragelse».Arbeiderpartiet og regjeringenvil ha et vern som svarer til detvernet og de reglene i arbeidsmiljølovensom gjelder ved virksomhetsoverdragelse.Jeg vilikke ha ordninger som gjør atdet offentlige gjennomføreranbud og sparer penger påbekostning av eldre arbeidstakeremed høyt sykefravær. Hvisman skal konkurrere, får mankonkurrere på andre forholdenn folks helse og lønn.Det innebærer ikke noengevinst for samfunnet samletsett dersom fylkene sparerpenger ved å gjennomføre enkonkurranseform som skyverarbeidsfolk over på trygdeytelser.TØI-rapporten skal nå følgesopp med en ny utredning. Måleter å få til et regelverk som sikrerde ansatte et vern som svarer tildet vernet og de reglene iarbeidsmiljøloven som gjelderved virksomhetsoverdragelse.Dagens forskrift krever atanbyderne forplikter segtil å følge lønns- og arbeidsvilkårsom minst svarer til en av delandsomfattende tariffavtalene.Med en felles bransjeavtale forrutebilbransjen, er lønns- ogarbeidsvilkårene ivaretatt. Ogansettelsesvilkårene ser heldigvisut til å være kommet et langtskritt nærmere en løsning.Oppdragsgiverne har ogsåinnenfor gjeldende regelverkfull adgang til å stille krav tilleverandørene i anbudsinnbydelsen.Jeg mener at oppdragsgiveresom Oslo Sporveier ogRogaland Kollektivtrafikk, sombegge er i ferd med å gjennomførestore anbudsutlysninger,allerede nå kan stille krav i trådmed de reglene som er varslet.Det innebærer rett til å følgemed over til eventuelt ny operatørog videreføring av internansiennitet. Det kan også værehjelp til selvhjelp. Det er vanskeligå skaffe sjåfører. Både i Osloog Stavanger er det pressedearbeidsmarkedet et sterkttilleggsargument for å krevevilkår for de ansatte som vedvirksomhetsoverdragelse.Truls Wickholm,Stortingets Transport- ogkommunikasjonskomité (Ap)< E-FORVALTNINGHannemyr børoppdatere seg!Det er med undring jeg leserintervjuet med universitetslektorog IT-skribent Gisle Hannemyri temautgaven «eForvaltning»i siste nummer av<strong>Fagbladet</strong> (nr. 1/<strong>2007</strong>). Heruttaler han bombastisk at«...Lotus ligger blodig igjen påslagmarken».Mye tyder på at Hannemyrbenytter en proprietær standardnår han forsøker å følgemed i hva som skjer utenfor deakademiske veggene på universitetet.Lotus-produktene tilIBM har nemlig opplevd enmeget sterk vekst de sisteårene og ligger langt fra blodigpå slagmarken.IBMs Lotus-sjef, KenBisconti, annonserte nylig at«gode gamle» Lotus Notes ogDomino (serveren) opplevde envekst på hele 30 prosent påverdensbasis i 2006. Og det erslett ikke slik mange tror at deter de nye portalproduktene tilLotus (for det fins mange flereprodukter i Lotus-familien)som sikrer veksten. Nei, det erselveste Lotus Notes som harsørget for denne eventyrligeveksten. Faktisk vokser detteproduktet nesten fire gangerraskere enn markedet for øvrig.Hannemyr er en ivrig talsmannfor åpne standarder. Ærevære ham for det. Men daburde han vite at nettopp IBMog Lotus omfavner de åpnestandardene. Lotus Notes 8som lanseres til sommeren, ernettopp bygget på åpne standardersom f.eks. utviklingsverktøyetog rammeverketEclipse.Med Lotus Notes 8 leveresogså (gratis!) en integrertkontorpakke (tekstbehandling,regneark og presentasjonsprogram)som er så åpent at detbenytter både Microsoft-, ODFogPDF-standardene. I tilleggkommer sanntidskommunikasjonog webkonferanser basertpå Eclipse og Java i form av enintegrert SameTime 7.5 klient.Hannemyr er sikkertvelkommen til IBM for enoppdatering.Arne Sigurd Rognan Nielsen,Sarpsborg<strong>Fagbladet</strong> 3/<strong>2007</strong> < 51
Change language